Er visjonen på plass, vil selv de minste steg ta oss nærmere målet. Tenk stort – start smått, er Catherine Jansons parole for bærekraftig ledelse. Hun er IT-direktør i politiets IT-enhet og brennende opptatt av bærekraftig teknologiutvikling.

Catherine Janson er første kvinne ut i tilt.works intervjuserie om bærekraftig ledelse. Sammen med toppledere utforsker Paal Leveraas begrepet bærekraftig ledelse og søker å gi det et konkret innhold. Medlemmer kan se hele intervjuet i videoen under.

Grønn koding

IT-bransjen står for 4-7 prosent av de globale utslipp i året, ifølge Anders Norås i Avanade.  Teknologien, som regnes som avgjørende for at vi når bærekraftmålene, setter like store klimaavtrykk som flybransjen. Samtidig er veksten i bruk av skytjenester så enorm at IT-bransjen kan utgjøre 20 prosent av verdens energiforbruk innen 2030.

For en IT-direktør er bærekraftig digitalisering et nøkkelbegrep: – Det er ganske mange valg innenfor teknologi som påvirker energiforbruket. Grønn koding har blitt et begrep i bransjen, forteller Janson.

Valget av databaseløsninger er et eksempel på valg som er avgjørende for klimaavtrykket. Det samme er programmeringsspråket. Python er en desidert versting når det kommer til energibruk, mens gode, gamle C ligger øverst på lista.

Enheten hun leder søker nå aktivt etter «grønne programmerere».  – Vi ønsker å få inn ansatte som er opptatt av digital bærekraft. De vil kunne påvirke oss andre som ikke har tenkt så mye over det ennå.

Å bygge kompetanse og bevissthet rundt temaet bærekraft, mener hun er eksempler på god bærekraftig ledelse. Det gjelder både ansettelser, men også å sørge for at ledergruppen får inspirasjon gjennom eksterne innledere. Å bli bevisst at alle valg har en miljømessig konsekvens er avgjørende.

– Det er dette bærekraft handler om: Avveininger av valg og prioriteringer opp mot en fremtid, sier Janson.

Tenk stort, start smått

For Catherine Janson er bærekraftig ledelse alt fra å søke etter «grønne programmerere», minimere bruken av pappkopper til å øke kunnskapen og bevisstheten rundt teknologiens klimaavtrykk. De små stegene, hverdagsstegene som handler om pappkopper og whiteboardtusjer, må ikke undervurderes.

– Det kan virke lite og ubetydelig, men alle de små tingene påvirker bevisstheten og holdningene til den enkelte ansatte, understreker Janson.

Politietaten er en stor innkjøper og det er knyttet et strengt regelverk til anskaffelser. – Det handler om å gå fra å gjøre en avsjekk på at vi har spurt om bærekraft, til å gå inn i det og undersøke hva leverandøren gjør på området. Og i neste instans kan kanskje bærekraft veie tyngre i regelverket, sier Janson.

Janson har jobbet med IT-løsninger hele livet. Hun startet i offshorebransjen, og har senere jobbet blant annet med Gardermobanen. Teknologisk utvikling handler ofte om å måle resultatene av det en gjør. Men hvordan måler man verdier innenfor bærekraft, verdier som er vanskelige å måle?

– Hvis vi ikke begynner å måle, blir vi sittende og diskutere hva vi skal måle. Det viktigste vi kan gjøre er å komme i gang. Min erfaring er at målingene etter hvert blir innbakt som et faktagrunnlag i prioriteringene, sier Janson og gir et eksempel:

En av plattformsjefene i politiets IT-enhet bestemte seg for å måle klimaavtrykket til de ulike plattformene. Han startet med å måle CPU-en i politiets datasentre, og omsatte målingene til CO2-avtrykk. Dermed kom det med i rapportene. Finnes det ingen målinger, er det jo heller ingenting å rapportere.

– Vi må tenke stort og starte smått. Det er en parole for digitaliseringen. Vi skal ikke være for ambisiøse ut fra hoppkanten, for da er det vanskelig å få ting til, sier Janson.

Politiets digitale utfordringer

Det er ingen hemmelighet at politiet i Norge har et teknologisk etterslep. For Jansen innebærer det også et etisk dilemma.

– Skal jeg som leder ha fokus på å holde det budsjettet som blir lagt fram, eller skal jeg ta opp kampen og si at dette budsjettet holder ikke hvis vi skal tenke bærekraftig? Det er to tilnærminger her: Å nikke og si ja, og så gjøre det beste en kan. Eller en kan ta diskusjoner der de hører hjemme for å påvirke.

– Vi kan alltid sette litt strøm på papiret og få opp løsninger som fremstår som mer digitale enn på papir. Men jeg tenker at det viktigste er å starte med grunnmuren. Det vil skape en bærekraftig digitalisering, sier Janson. Denne grunnmuren funderes på riktig infrastruktur, valg av plattform og sikkerhetsmodeller som gjør det mulig å bygge gode gjennomdigitale løsninger oppå. 

De helt åpenbare digitale manglene viser seg om man som innbygger eller aktør i næringslivet må anmelde kriminalitet. I dag må man møte fysisk opp på en politistasjon og levere anmeldelsen på papir. – Det er ikke bærekraftig. Det påvirker miljøet, personen må forflytte seg til en politistasjon, du bruker papir og menneskelig kraft på feil problem. Det er det åpenbare. Men det handler også om å ha en teknologisk grunnmur som gjør at du kan legge innovasjon og smarte løsninger på toppen.

Bærekraftig ledelse – det personlige ansvaret

Catherine Janson er opptatt av at bærekraftig ledelse ikke bare er en rolle, men en del av et tankesett. Både som privatpersoner, ansatte, ledere eller politikere må vi tenke bærekraft. Vi kan ikke vente på at et ferdig opplegg skal komme dettende i fanget på oss.

– Bærekraft er et personlig ansvar vi alle har uansett hvilken rolle vi har i samfunnet. Jeg har også det ansvaret hjemme i mitt eget hjem. Hvordan tenker jeg bærekraft i hjemmet mitt? Kaster jeg også 42 kilo mat i året, slik gjennomsnittsnordmannen gjør? Når bærekraft ikke lenger segmenteres på ulike roller, men er en del av tankesettet ditt, da er vi kommet på rett sted.

Hva er ikke bærekraftig?

– Vi prøver jo å finne ut hva som er bærekraftig ledelse og det innebærer. Noen ganger kan det være lurt å se på hva som ikke er bærekraftig ledelse for å finne motsatsen. Hva vil du si er ikke bærekraftig ledelse for deg? spør Paal Leveraas.

– Hvis jeg blir tvunget til å optimalisere dårlig teknologi basert på budsjettene mine. Det er ikke bærekraftig ledelse. Jeg tror det er ganske mange som gjør det rundt omkring, for å være helt ærlig. Da får du noen rare løsninger. Jeg tenker også at prosjektmodellen i forhold til IT-utvikling, som har suboptimalisert på løsninger for å levere i tide og på budsjett, det er ikke bærekraftig. Her tror jeg alle store organisasjoner, særlig offentlige, har en utfordring. Finansdepartementet må komme på banen og tilrettelegge finansieringsmodeller for en kontinuerlig produktutvikling, og ikke en start og stopp suboptimalisert prosjektportfølje

Rangerer seg nederst

– Hvis du skulle rangere virksomheten du leder på en skala fra 1 til 10, på hvor godt praktiseres bærekraftig ledelse der i dag? spør Paal Leveraas.

Janson nøler ikke lenge før hun gir enheten 1 på skalaen.

– Vi begynner på 1, så skal vi bygge oss opp til 10.  Det er kanskje strengt, men jeg tror vi er i startgropen. Nå har det begynt å spre seg en dialog om bærekraftig teknologi hos oss. Det er bra. Da begynner det å skje noe med bevisstheten til folk, og da blir veien kortere til handling. Det som er deilig med å rangere seg selv lavt på en skala, et at vi har masse å strekke oss etter. Spør meg igjen om to år!

Meld deg på vårt “Litt klokere”-møte 21. februar med Catherine Janson.

Her kan du se hele intervjuet: (synlig kun for medlemmer. Logg inn her, eller bli medlem her (79 kr/mnd).