Dette ukebrevet skrives fra arbeidsrommet på hytta. Utenfor vinduet henger tåken tett og grå. I helgen kom den første snøen, men den var ikke bærekraftig. Nå ligger det bare noen flekker igjen i lyngen der ute.

Der fikk du et innblikk i min verden. Og som en bonus, enda et eksempel på misbruk av ordet «bærekraft».

Bærekraftsbegrepet ble introdusert av Brundtland-kommisjonen som for nesten 40 år siden skrev FN-rapporten «Our Common Future». Rapporten vektla sammenhengen mellom miljø, økonomi og sosial utvikling og introduserte begrepet «bærekraftig utvikling». Hovedbudskapet var at «verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine», ifølge Wikipedia.

Hvorvidt snøen blir liggende eller smelter i hytteskråningen i Tverrlia påvirker i liten grad fremtidige generasjoner.

Bærekraft er blitt et honnørord, en opplevd nødvendighet i praktisk talt alle sammenhenger i arbeidslivet. Jeg frykter at vi kan dra det så langt at det blir meningsløst. Det ville være synd. Det ville være lite bærekraftig.

Stein i glasshus?

Som gründer i tilt.work, med en misjon om å «tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv», tenker du kanskje at jeg kaster stein i glasshus.

Men om bærekraftig utvikling ikke hører hjemme i mange sammenhenger, er det likevel et ord med mange dimensjoner. Selvsamme Gro Harlem Brundtland siteres på et enkelt, folkelig utsagn det er lett å være enig i: «Alt henger sammen med alt».

I det lyset bør vi se begrepene bærekraft og bærekraftig utvikling. Hvis målet er en levelig planet, starter det med hva du spiste til frokost i dag, hvordan du sov i natt, og hva du gjør for deg selv i dag. Det fortsetter med en som deg som går ut i verden og utstråler positivitet og optimisme og en vilje til å være en god samfunnsborger og en som tenker helhetlig, ikke bare i forhold til hva du spiser og hvordan du sover, men for samfunn og fremtid. Som leder (vi er alle ledere) viser du vei i alt du sier, tenker og gjør.

Med en hel arbeidsplass full av mennesker som deg skaper vi næringslivsorganismer som skaper verdier uten å bryte ned omgivelsene. Disse organismene skaper verdikjeder med andre organismer som smittes og inspireres av din arbeidsplass sin måte å tenke og handle.

Som samfunnsborger og konsument går du fra jobben og ut i verden med en forventning om at de du handler med også skaper det de skaper med en bærekraftig utvikling som grunnleggende premiss.

Drivkreftene

Næringslivet og forbrukermakten er de to sterkeste drivkreftene for å redde planeten fra kollaps og sikre verdige livsforhold på en planet hvor enkeltindividets og kollektivets rettigheter respekteres og ivaretas. Og de to spiller på lag, som yin og yang, som sol og vind, som solen og planetene.

Dette er hva bærekraft bør handle om.

Et bærekraftig liv, et bærekraftig arbeidsliv, bærekraftige samfunn og en bærekraftig planet.

Derfor er tilt.work skapt. Vi har spesielt fokus på en viktig komponent i dette systemet hvor «alt henger sammen med alt»: arbeidslivet. Vi spiller på lag med dette arbeidslivet for å bidra til å se nye perspektiver og muligheter.

Akkurat slik Leiv Eriksson bommet med en grad eller to på reisen hjem til Grønland, og i stedet for å komme hjem til middag oppdaget en helt ny verden, tenker vi at små kjærlige dytt, små tilt på sikt skaper store endringer. Og kanskje oppdager vi også sammen en helt ny verden.

God tirsdag.