Jeg var på strategisamling i helgen. Et 30-talls mennesker samlet på et flyplasshotell. Vi var der for å tenke ut av boksen, sammen legge et løp for veien videre.  

Ytre sett var det en mangfoldig gruppe. Opptil flere kjønn, ulike størrelser, en viss fargevariasjon, både i hudfarge og nyanser av grått i håret. Også valget av skotøy og benklær antydet diversitet, og det var en fin fordeling av iPhone og Android-brukere.  

En vennlig innstilt mangfoldsdommer ville nok gitt karakteren bestått, om ikke med glans.  

Men det er her vi ofte sporer av når det gjelder mangfold.

Vi ser på ytre kvaliteter og glemmer hva mangfold egentlig handler om.  

Det handler ikke om hudfarge, kjønn, alder og funksjonsgrad. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, svart eller hvit, utdannet eller udannet (eller begge deler), mangler et bein eller løper maraton (eller begge deler).  

Det er bare én ting som betyr noe: 

Hvordan du tenker.  

Kognitivt mangfold.

Så heller enn å tenke ut av boksen, ta med deg folk som har sine egne bokser.

Les også: Må du være mangfoldig for å oppnå resultater med mangfoldsledelse?

Akilleshæl

Mangfold er mangelvare i norsk arbeidsliv. Det er synd, og i det lange løp en akilleshæl. For mangfold er beviselig lønnsomt.  En McKinsey-undersøkelse av store internasjonale virksomheter i perioden 2008-2010 (omtalt her) viste at jo større mangfold i ledergruppa, jo bedre lønnsomhet.

Mangfold er rett og slett en forretningsstrategi.

Mangfoldsproblemet skapes gjerne allerede i rekrutteringen.

For noen år siden intervjuet jeg HR-direktør Fredrik Remmen i restaurantkjeden Olivia. Han fortalte om hvordan han tester kokkekandidater. De får en løk, en kniv og et skjærebrett, og blir bedt om å skjære løken.  

Skjærer du den rett går du videre, skjærer du feil er du ute.  

Enkelt, rettferdig og greit, og samtidig en god illustrasjon på hvordan folk rekrutteres i norsk arbeidsliv, det være seg til jobber eller oppgaver i ulike team. 

Enfoldets beste venn

Man ser på hvordan de behersker en eller et fåtall spesifikke ferdigheter og lar det være avgjørende.  

Alle må gjennom den samme testen. Det skal jo være rettferdig, må vite. 

Men rettferdighet kan være enfoldets beste venn.

Du kan ende med en verktøykasse med fem hammere og ingen skrujern.  

Det er lett å stable og det ser ryddig ut, men du kan ikke gjøre annet enn å hamre.

Mangfold er kaos

Mangfold er ikke ryddig. Mangfold er kaos. Mangfold er sagen som gnisser mot hammeren, skrujernet som ligger skjevt, drillen som trenger å lades,  kniven som er farlig skarp.  

Mangfoldige team er gjerne team med gnisninger og konflikter. Men de leverer. De leverer selv om de tror de underleverer. Team med folk som er så forskjellige at det nesten føles litt kleint er langt bedre til å løse problemer enn en kompisgjeng.

Men, interessant nok, spør du dem i ettertid vil det kleine teamet ikke forstå at de var dyktige, mens kompisgjengen vil klappe seg på skulderen, si de var flinke, og ikke se sin egen tilkortkommenhet. 

Mangfold er slitsomt.  

Men det er verdt slitet.  

Men husk at det ikke handler om at folk skal se annerledes ut.  

Det handler om at de tenker annerledes.  

God tirsdag.