Den 26 år unge coachen Linda Cecilie Sørung tok sin «praksisperiode» som coach i jordskjelvrammede Kashmir, skriver Byavisa Trondheim.

En beundringsverdig og flott innstilling, hvor liv møter lære, mener jeg.

Til Byavisa sier Linda:

«Vi oppnådde at deltagerne gjennom arbeidet ble mer bevisste rundt egen situasjon. Jeg så det som vår oppgave å hjelpe dem ut av offerrollen, som jo var den mest åpenbare og nærliggende rollen de oppfattet at de var i. Et av de budskapene vi arbeidet mye med, var å få forståelse for at du ikke må være politisk leder for å ta politisk lederskap og bygge opp nettverk.

Og spesielt nytter det jo ikke å komme trekkende med en masse høytflyvende tankegods, i en situasjon der samfunnet bokstavelig talt har rast helt sammen. Det visste vi jo, og det var derfor om å gjøre å bygge opp samhandling på deres premisser. I stedet for å sitte passiv å ta i mot råd, utfordret vi dem vi jobbet med til å finne løsninger og svar på eget initiativ. Vi prøvde å inspirere dem til å bruke deres egen styrke for å få ting gjort, slik at de kom ut av offerrollen. Vi holdt møter, og sa: Nå har dere et nettverk her, hva vil dere gjøre med det?»

Er det ikke flott?