(Originalt publisert i digi.no 27. juni 1997)

Alle bekymrer seg for tiden over “Bombe år 2000” problemet. Nå har også datoen 9. september 1999 dukket opp som et problem. Ingen grunn til panikk. Verden går så allikevel under i juli 1999, i god tid før dataproblemene slår til.

I løpet av sommeren og høsten skal digi over på en dommedagssikker server plassert i fjell i Bergen. Dette er ikke bare på grunn av usikkerheten knyttet til tolkningen av Nostradamus tiende centurie, selv om prospektet ved å fortsette å utgi digi selv etter et vellykket Armageddon er fristende. Snarere har det med praktiske foranstaltninger av helt annen natur å gjøre.

Dyrets tall

Tallet 9 er forøvrig langt mer sentralt i dommedagsteoriene enn man tidligere har antatt. Som kjent er dyret i åpenbaringen sitt tall 666. Hvis du snur dette på hodet får du 999, og legger du til tverrsummen av kvadratet på hypotenusen av bokstavene i Microsoft og IBM, og eventuelt gjør et par andre regneoperasjoner på resultatet så får du antakelig tallet 090.999.

Tar du navnet William Gates og legger til hans nummer i rekka, nemlig romertallet III, legger sammen summen av bokstavene og beregner en tosifret tverrsum, så får du tallet 17, og 7 – 1 er som kjent 6, som sammen med tverrsummen av bokstavene i hans mest brukte navn, Bill, tverrsum 6, samt differansen mellom de to første bokstavene i IBM og tverrsummen av den siste fratrukket 1, gir deg dyret i åpenbaringen en gang til. Hvis du deretter snur Bill Gates og IBM på hodet, får du tallet 999, som som kjent er siste halvdel av den problematiske datoen 09.09.99.

Legger du til tverrsummen av kvadratet på hypotenusen av bokstavene i Microsoft og IBM, og eventuelt gjør et par andre regneoperasjoner på resultatet så får du antakelig tallet 090.999.

Så som du sikkert skjønner, det er ingen grunn til panikk. Eller kanskje det er nettopp dét det er. Windows 99 blir i alle fall høyst sannsynlig forsinket.

Plages du av vonde tanker om sprettertene til Powertech og fusjonen mellom Schibsted og Telenor? Ingen grunn til panikk. Nå har undertegnede lokalisert kilden til all elendigheten.

Broderskapet

Helt siden Andy Grove på forsiden av Fortune postulerte det som jeg straks adopterte som “Påls andre prinsipp” – han sa “Only the paranoid survive” – har jeg hatt en svakhet for gode, velfunderte og komplett idiotiske konspirasjonsteorier. De er glimrende materiale for prinsippets vedlikehold. X-files er en ukentlig tilfredsstillelse av denne dragningen, men mye vil ha mer. Siden det fremdeles er en stund til verdens undergang, slås noe av ventetiden stundom ihjel ved utforskning av nettets mange konspirative teoretikere. Forleden dag snublet jeg over “Hipdrome”. Det viser seg at dette er arnestedet for mange av de viktigste problemene menneskeheten møter i dag. På brorskapets hjemmeside kan du blant annet lese at:

“Hipdrome er et hemmelig samfunn som lettest kan sammenlignes med arbeiderbevegelsens kamaraderikonglemorat (AP). Den eneste vesentlige forskjellen er at vår innflytelse er reell, og at vår egen overvåkning ikke blåses ukentlig av skjeggete horer i Akersgata.”

Wow. Dette låter bra. Videre:

I #hipdrome har vi samlet det som er av innflytelse innenfor Internettbransjen i Norge, og våre beslutninger får stadig større betydning for dine barns fremtid. I løpet av høsten 1996 har vi bl.a.:

• Fusjonert Telenor Online og Schibsted Nett
• Latt Telia aller nådigst få kjøpe Riksnett for 26 mill.
• Skaffet Powertech kvantumsrabatt på spretterter, mopeder og ½-liters colaflasker med hjemmebrent
• Formatert webserveren til stortinget 3 ganger

1997 har startet minst like godt som 1996, og i løpet av 1. kvartal er følgende intrikate aktiviteter gjennomført:

• Plantet et rykte om at det finnes barneporno på Internett
• Manipulert manuskriftet til Bendik R. i regjeringens langtidsprogram slik at “gi blaffen i satsning på IT” ble endret til “sørge for at samtlige kommuner umiddelbart avsetter tilstrekkelige midler til opplæring av lærer på alle trinn i skolen for å ivareta en sterk fremtidig satsning på IT innenfor skoleverket”
• Sendt en mail til Tormod Hermansen med subject “Din prump!”

Imponerende!

Hipdrome søker nye medlemmer i broderskapet sitt. Du må bare dirke opp en dør først.

Når telefonen sliter på møblene

Hender det at du bekymrer deg for slitasjen på inventaret i din bolig? Ingen grunn til panikk. Bare ta de riktige forholdsregler og sørg for å få det du har krav på. Det er en allment kjent sannhet at statsbedriften Telenor nå er lønnsdriveren i markedet. For deg og dine kolleger og konkurrenter i det norske IT-miljøet betyr det at din tid og dine krefter stadig settes større pris på, og du kan fremsette stadig mer avanserte krav.

Har du for eksempel vurdert alle alternative muligheter for gode frynsegoder hos arbeidsgiveren? Nå skal du få et gratis tips. Alt hjemmearbeidet – og ikke minst telefoneringen – sliter noe helt forferdelig på møblene dine, ikke sant? I løpet av to-tre år er det kanskje bare fliser igjen av arbeidspulten din.

Det er vel ikke rettferdig at du skal påkoste denne sterke slitasjen som følge av bruk av telefon i embeds medfør?

Alt hjemmearbeidet – og ikke minst telefoneringen – sliter noe helt forferdelig på møblene dine, ikke sant?

En nøkkelperson i en stor statlig datasentral har tatt den geniale konsekvensen av dette: Han har greid å overbevise arbeidsgiveren sin om at han snakker så mye i telefonen at møbelslitasjen på den pulten hvor telefonen har sitt hjem blir betydelig. Hele 250 kroner pr måned kommer i tillegg til telefongodtgjørelsen for denne form for slitasje på arbeidspulten.

Det blir en verdsettelse, eller en nedskrivning om du vil, på 3.000 kroner i året. Dermed risikerer man ikke om en tre-fire år å sitte igjen med en nedslitt arbeidsplass i stua, men kan reinvestere godtgjørelsen i en ny, standsmessig arbeidsplass.

Hva i alle dager vår mann snakker om – eller med, for den saks skyld, siden han faktisk greier å slite ut møblene mens han snakker i telefonen, overlates til leserens fantasi.

Forsker John og hans webkamera

Nettet er fullt av web-kameraer. Muligens hender det at du, litt beskjemmet, har oppdaget at det bor en liten nett-kikker i deg? Ingen grunn til panikk. Mye tyder på at objektene foran kameralinsen faktisk liker å bli beglodd mens de sitter foran skjermen sin og hakker ned en doktogradsoppgave i anvendt sosialdarwinisme eller noe slikt. Hør bare hva en norsk kvinne, “K”, opplevde forleden dag:

“Jeg har glemt å fortelle deg hva jeg opplevde her om dagen – husker du John Lester, han med kamera på kontoret? Egentlig var jeg litt i tvil om dette med kameraet var fake. Det ble derfor en vane å kikke innom der nesten daglig, og da så jeg jo at lyset skiftet, at stolen sto på forskjellige steder, og at gjenstander på skrivebordet lå på ulike steder fra dag til dag. Plutselig en fredagsnatt satt sannelig John der også.

Å si at jeg skvatt er nesten bare fornavnet. John klødde seg i hodet, noterte litt, tastet på PC’en, endret sittestilling osv. Nesten så jeg følte meg som en kikker her jeg satt. Gjett hva som da skjedde du!

Plutselig holder John opp en plakat hvor det står “Hello Norway”. Jeg besvimte nesten, tatt på fersken ja. Hadde jeg tenkt på at han kunne registrere hvem som fotograferte? Nei, den tanken hadde rett og slett ikke streifet meg. Ja, jeg fant ihvertfall umiddelbart frem mailadressen hans, og sendte en bitteliten hilsen, og spurte ham om det ikke det var plagsomt å bli beglodd på jobb.”

“K” forteller videre at John svarte på mailen og benektet på det sterkeste at han mislikte å bli beglodd på jobb.

“Imellom pleide han å se etter hvilket land som “kikket”, og da pleide han å sende en hilsen som nå, visstnok et hyggelig avbrekk i hverdagen. Ellers så opplevde han at disse hendelsene ga ham en følelse av at verden ble litt mindre, og samtidig et mer vennlig sted.”

En sympatisk kar, denne forskeren. Han blir sikkert glad for et besøk av deg også.