tilt | Signert | Tirsdag morgen | En natt i en internettbrukers liv

En natt i en internettbrukers liv

tirsdag 29. oktober 1996 @ 06:15

En klassiker fra 1996, da Internett var noe nytt og uprøvd - og til tider svært frustrerende.
Av Paal Leveraas

Jeg har stelt meg slik at jeg lever av nettet. Derfor trenger jeg det. Nå nærmer jeg meg, i likhet med stadig flere andre, toleransegrensen for hva jeg tåler av dårlig kvalitet på det såkalte internettabonnementet.

Mange sammenligner aviser med internett. Det er en noe drøy sammenligning, men den kan likevel med fordel anvendes i den konteksten denne mandagens bittersøte små refleksjoner er plassert.

Ta Aftenposten vs internett. De forholdsvis sjeldne morgenene Aftenposten ikke kommer på døra mi hjemme, kan jeg svelge. Da kan jeg nemlig ta en telefon til avisens abonnementsavdeling, og praktisk talt umiddelbart få et svar. De vennlige ekspedientene vet ikke hva godt de skal gjøre for å roe en sart abonnents morgengretne avisløse humør, og etter en slik episode er det så at man føler seg mer bekymret for det stakkars avisbudets straff og grumme skjebne enn for de manglende nyhetene.

Internett-abonnement, derimot, er en ytelse man stiller totalt rettsløs i forhold til. Om leverandøren oppfyller sine lovede forpliktelser eller ei er helt og holdent et spørsmål om dagsformen til leverandøren.

Det er over midnatt og jeg har forsøkt å koble meg til min leverandørs Oslo-node, Oppegårds-node og Ski-node i ymse oppringningssekvenser. Oslo-noden bare durer noen uforståelige salmer, som en indianerhøvding før sin siste reis. Oppegårds-noden tar i det minste telefonen, men sier så ingenting. Ski-noden gir meg en påloggingsdialog, men påstår at det er noe gæernt med PPP-en min, og legger straks på røret — som om jeg hadde kommet med et slibrig forslag. Men jeg vet med sikkerhet at PPP-en min var helt i orden før i dag.

Realiteten er dermed: Jeg er avskåret fra nettet. Smikk smakk borte vekk.

Jeg har en avtale om et abonnement med min leverandør. Riktignok har jeg fått det meget rimelig, fordi vi er så gode venner, og fordi vi begge i det store og hele ser visse fordeler i et hyggelig og ikke alt for kapitalistisk inspirert forhold . Men jeg vet med 95% sikkerhet at han i slike tilfeller ikke ser forskjell på meg og alle dere andre som faktisk betaler en god slump penger for å få lov til å sitte der og knote.

Leverandøren leverer altså ikke det jeg (for alt han vet) betaler ham for å levere. Hva kan jeg gjøre med det, annet enn å gå og legge meg, stillferdig resignert og i full forståelse for hvor vanskelige tider min leverandør har?

De stakkars arme internett-sjeler.

Man snakket om at internett-samfunnet var et anarkistisk samfunn. Endelig begynner jeg å forstå hva det innebærer. Det betyr at brukerne er rettsløse, leverandørene er lovløse, og klager henvises til lukkede brukergrupper et sted i en avkrok av det elektroniske univers.

Et internett-abonnement koster i dag omtrent det samme som det koster å få en aftenpost levert hver morgen og kveld de fleste dager gjennom året. Aftenpostens bud bærer rundt kilovis med papir på kilometerlange ruter, satt av typografer med gullkantede ansettelsesavtaler og trykket av trykkere som kjører Mercedes når de en sjelden gang har tid til å stikke innom jobben. Min internett-leverandør har kjøpt et modem til en pris sikkert godt under en 1.000-lapp, og det er det. “Budet” betaler vi selv, de fleste av oss som en ytelse i form av tellerskritt til samme leverandør som leverer internett-abonnementet. Hver gang en node bare svarer sånn halvveis, innkasserer Telenor et tellerskritt eller to like fullt.

Kanskje det er en del av forretningsidéen?

Gamle, gode Aftenposten. Hun ligger der praktisk talt ufravikelig hver eneste morgen, mens det hypermoderne internett-abonnementet er et digitalt sjansespill — i den forstand at du enten har flaks (1) eller har uflaks (0). (Min hit-rate de siste timene er 0001000 (ikke medregnet paritetsbit.)) At det ikke skal være mulig å levere en bedre tjeneste er meg stadig mer ubegripelig. Mange har ment at jeg er uøkonomisk, men jeg trodde regnestykket var enkelt da jeg antok at det måtte være billigere å frakte et budskap gjennom cyberspace enn over likene av døde trær.

Tok jeg virkelig så feil?

Hva tror du? Fortell det til meg, så skal jeg fortelle det videre. Med forbehold om at den digitale berg-og-dalbanen lar meg slippe til.


Artikkelen ble publisert i DiGi: (nå digi.no) i oktober 1996, fra den gangen internett var noe man ringte opp ved hjelp av modem. Takk til Kirsti Dahle som tok vare på denne og mange andre artikler og ga dem til meg på min 50-årsdag. 

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Kvinne med avsjekkshefte. Gode rutiner er personvern i praksis.

Personvern og IT-sikkerhet: Slik oppfyller du GDPR-kravene

|
Personvern er småskrittsforbedringer og sunn fornuft satt i system, forankret i lovverket. Det er ledelsens ansvar, men alles oppgave!
Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

|
I denne artikkelen guider jeg deg gjennom hva du bør sikre som minimum rundt personvern og IT-sikkerhet allerede fra start.
Et komplett år

Et komplett år

|
Det nærmer seg jul og deretter vipper vi snart inn i et nytt år. Lær deg kunsten å avslutte året som snart er over på en god måte.
Mann som går opp trapp, illustrerer strategisk ledelse

Derfor er strategisk ledelse viktig for bærekraftsmål

|
Mangelen på strategisk kompetanse i næringslivet er en utfordring, men også en mulighet for bedrifter å utvikle og styrke sin posisjon i markedet.
Jobb, karriére eller kall?

Jobb, karriére eller kall?

|
Er din jobb en jobb eller en karriére? Eller er den et kall? Om du lever ut ditt kall avhenger av dine holdninger, men også av ledelsen og miljøet du er i.
Bærekraftig lykke - Bhutans brutto nasjonal lykke

Bærekraftig lykke – Bhutans brutto nasjonal lykke

|
Bhutans Brutto nasjonal lykke-indeks består av 9 dimensjoner og omfatter så mye mer enn økonomiske parametre alene.
Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

|
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer endringer.
Den essensielle bærekraftsevnen

Den essensielle bærekraftsevnen

|
Ved å skape et miljø hvor alle føler seg trygge til å uttrykke seg, kan organisasjoner blomstre og oppnå suksess på lang sikt.
Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

|
Det er gledelig å vite at skolen arbeider med å fjerne analfabetismen om følelser og selvfølelse.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.