To søte damer stoppet meg på vei tilbake til kontoret etter en lunsj. De stakk til meg et blad, med et «værsågod, her har du litt interessant lesestoff».
Det var Jehovas Vitner sitt blad «Våkn opp!».
Jeg leser gjerne «Våkn opp!». Ikke sånn at jeg abonnerer, men jeg tar med glede i mot det hver gang et av vitnene stopper meg på gaten eller inviterer seg inn i stuen min.
«Våkn opp!» er et blad som blander forkynnelse med en tilsynelatende objektiv journalistisk form. Fremgangsmåten er å skrive artikler i en form og et språk som kunne glidd ubemerket inn i både Aftenposten og New York Times.
Hovedartiklene er ofte befriende frie for forkynnelse. Den kommer etterpå, med heftige demonstrasjoner av hvordan det du nettopp har lest er forutsett og forankret i Bibelen.
Men ser man bort fra bibelpropagandaen som alltid følger i kjølvannet av en artikkel, er bladet faktisk både lesverdig, velskrevet og interessant.
Nummeret jeg fikk denne gangen hadde fugleinfluensa som toppsak. Med et gammelt sort-hvitt-bilde fra en overfylt sykesal fra da «spanskesyken» raste i 1918 og 1919 spør de «Neste globale epidemi – når?».
Inne i bladet leser jeg om pandemier generelt, og spanskesyken spesielt. Denne verdensomspennende livsfarlige influensaen tok livet av minst 20 millioner mennesker på verdensbasis. Antagelig var det virkelige tallet mye høyere, kanskje så mange som 100 millioner. En tilsvarende pandemi skulle statistisk sett ha rammet oss nå. Forskere spør ikke om en slik pandemi vil komme, men når den kommer.
De fleste av oss har hørt om spanskesyken, men det reelle omfanget av sykdommen har de færreste klart for seg. Gamle gode svartedauden blir som et kremt i kirken og aids blir som vann i kneet sammenlignet med spanskesyken.
Pandemien gikk som en ildebrann over kloden. Den rammet like etter at den første store verdenskrigen var over, og den tok eksempelvis flere amerikanske liv enn første og annen verdenskrig til sammen.
«Influensaen krevde flere menneskeliv i løpet av et år enn svartedauden gjorde gjennom et helt århundre. Den krevde flere menneskeliv på 24 uker enn aids på 24 år», skriver bladet.
Noe av det mest uvanlige og spesielt triste med sykdommen var at den ikke, som andre influensaer, rev med seg livene til de svært unge og de svært gamle. Det var friske, unge mennesker mellom 20 og 40 år som først og fremst mistet livet.
Det er mot dette bakteppet vi må se frykten for fugleinfluensaen, som rir vitenskapelige miljøer som en mare, som ikke alltid er lett for legfolk å forstå.
Alt dette lærer vi fra denne utgaven av bladet. Men er man utsendt for å frelse sine medmennesker, så er man det. For denne sekten sin del, er det innarbeidet en tradisjon for å skremme folk inn i frelsen. Derfor ledsages alltid artiklene av gudsord, fortrinnsvis ispedd endetidsprofetier.
Av for meg uforståelige grunner, er vitnene svært opptatt av dommedag. Det skinner igjennom at dette er noe man venter på i spenning, entusiasme og barnlig glede.
Jehovas vitner har ved flere anledninger tidfestet dommedag, på dagen og timen, basert på klare meldinger fra Bibelen. Første gang skulle det skje i 1914. Så var det i 1925. Ved denne anledningen fikk de bygd et flott hus i San Diego, California, hvor gamle Abraham, Isak, Jakob og andre patriarker fra Det gamle testamentet skulle få bo. (Huset ble solgt igjen i 1954.) Senere skulle Armageddon sammenfalle med avslutningen av den andre verdenskrig, så var det i året 1975 det skulle skje, og siste gang dommedag ble avlyst var i 1989.
Nå har de ikke satt noen dato på en stund, men fremdeles bruker de enhver hendelse med tilsnitt av kosmisk drama som et hint om at enden er nær.
Også i oppfølgeren til ovennevnte interessante faktaartikkel om fugleinfluensaens forgjenger, finner de bibelord til støtte for at dette er et tegn på at nå er det snart over. Ifølge Lukas 21: 7, 10, 11, sa Jesus nemlig at tegnet på endens tid er at «nasjon skal reise seg mot nasjon, og rike mot rike, og på det ene stedet etter det andre pest».
Dette er vel strengt tatt ikke mer presist enn at en spåkvinne kunne gjort det etter Jesus ved å titte i kaffegruten.
Jehovas vitner tror ikke på en udødelig sjel, de tror at kroppen og sjelen er to sider av samme sak. Alle mennesker gjennom historien som er døde, og som fortjener evig liv, skal derfor en dag vekkes opp. Når dommedag er over, skal jorden gjøres om til et paradis hvor alle gode mennesker får være.
144.000 får spesialbehandling, og tas inn i himmelen, i Jesu Kristus nære krets av venner og dedikerte fans. Denne kvoten er dessverre allerede fylt opp. Det skjedde allerede i 1936, så med mindre du døde før det, så er løpet dessverre kjørt.
Jehovas vitner har angivelig mer enn seks millioner medlemmer som snakker 340 språk i 91.000 menigheter i 235 land. Bladet «Våkn opp!» skriver godt om interessante, allmenngyldige temaer. Vitnene arbeider hardt, og rekrutterer jamt og trutt nye medlemmer.
Men når de fram til de attraktive, spennende målgruppene? Treffer vitnene de unge, fresche, urbane caffe latte-menneskene på hjemmebane?
Meget tvilsomt.
Les mer i:
- Våkn opp!, nr. 24, 2005 (spør på gaten)
- Jehovah’s Witnesses – Christian or Cult?
- Vakttårnet (Watchtower)
Dersom vitnene skal styrke seg ytterligere i fremtiden, tror jeg de først og fremst må droppe den snart 100 år gamle markedsføringstaktikken som baserer seg på skremselspropaganda. Det funket nok bra for 50 og 80 år siden, men i dag er det så mye annet som skremmer at dommedagsbudskapet drukner.
Dessuten er vi nok egentlig ikke interessert i dommedag, med mindre vi personlig kan få det litt bedre: Større nytelse, personlig vekst, kroppspleie, mer sex og erotikk, eller plain oppmerksomhet – kanskje 15 minutters berømmelse på TV?
Gi oss det, så er vi frelst før dere får sagt halleluja og amen.
Dog innser jeg at det kanskje ikke er en interessant innfallsvinkel. Uansett vil jeg anbefale at dere slutter å mase om dommedag. Den kommer tidsnok likevel.
Her er et konstruktivt motforslag: Hva med heller å vende dere mot hvordan den utrettelige energien dere åpenbart besitter kan nyttes til å skape så mye av et paradis vi kan greie, her og nå, på jorden vi har?
Du er for snill mot de søte damene Paal! De skal selvfølgelig behandles med respekt, men jeg bruker heller litt tid sammen med mine bloggvenner enn en time med dem i stua:-)