Er det Machiavellis 500 år gamle spøkelse som går igjen når statsledere i ulike land ber om innskrenkning av demokratiske rettigheter fundert i en uspesifisert, hemmeligholdt terrorismetrussel?
Niccolo Machiavellis skrev “Fyrsten” i 1513. Verket er grunnleggende for dagens politiske tenkning i den vestlige verden.
Verket etablerte frykten som styringsmiddel:
Er det bedre (for en fyrste) å bli elsket eller fryktet? Man kunne kanskje ønske seg begge deler (…) men det er nok sikrere å bli fryktet enn elsket. Man må nemlig regne med om menn i sin alminnelighet at de er utakknemlige, uforutsigelige, falske, feige, misunnelige. Så lenge du lykkes, er de dine; og de gir deg sitt blod, eiendom, liv og barn, hvis det som truer er langt borte, men straks det rykker nærmere, vil de snu seg mot deg. Vennskap som er kjøpt og betalt, heller enn ervervet gjennom edelhet og storsinn, kan riktignok være fortjent, men er ikke forsikret. I nødens stund kan man ikke stole på et slikt vennskap; for menn har færre skrupler ved å gå imot en som er elsket enn en som er fryktet, for kjærlighet bevares gjennom pliktfølelse, mens frykt bevares av trusselen om straff.
I de siste årene har Machiavellis spøkelse fått blod på tann. Frykten for terrorangrep brukes stadig oftere i vestlige demokratiske hjørnestensnasjoner som styringsredskap.
Eksemplene er mange:
Canberra (NTB-Reuters-AFP): Australias statsminister John Howard sier at han denne uken har mottatt etterretningsinformasjon om et potensielt terrorangrep.
– Regjeringen har mottatt informasjon fra politi og etterretning som gir grunn til alvorlig bekymring for faren for et potensielt terrorangrep, sa Howard på en pressekonferanse onsdag.
For å kunne hindre det potensielle terrorangrepet akter Howard å få nasjonalforsamlingen til å vedta endringer i antiterrorlovene så raskt som mulig.
Og samme dag:
London (NTB-Reuters): Londons politisjef hevder i en avisartikkel at flere forsøk på terrorangrep er blitt avverget i Storbritannia de siste ukene.
Londons politisjef Ian Blair skriver i tabloidavisen The Sun onsdag at politiet trenger mer handlingsrom for å bekjempe terrorisme. Samtidig hevder han at terrorforsøk mot Storbritannia har blitt avverget de siste ukene.
– Etterretning tyder på at andre grupper vil forsøke å angripe Storbritannia i månedene som kommer, skriver Blair, som verken gir detaljer om mislykkede terrorforsøk eller framtidige trusler.
Blair ber om at politiet får lov til å holde terrormistenkte innesperret uten rettssak i 90 dager.
– Det er ikke noe vi har lyst til å gjøre ofte. Vi har ikke noe ønske om å gjøre Storbritannia til en politistat, skriver Blair.
Vi har ikke noe ønske om å gjøre Storbritannia til en politistat, skriver han. Underforstått: Vi gjør Storbritannia til en politistat, ikke fordi vi vil, men fordi vi blir tvunget til det.
Terroristene taper kanskje de fleste slagene. Men krigen ser de ut til å vinne.
Ja, dette er gammelt som alle haugene.
UK feiret nettopp 400-årsdagen for Guy Fawkes Day og The Gunpowder Plot den 5. november 1605:
http://waronfreedom.org/peaceweek/guyfaux.html
Remember, remember the fifth of November,
gunpowder, treason and plot,
I see no reason why gunpowder treason
should ever be forgot.
Guy Fawkes, Guy Fawkes,
’twas his intent
to blow up the King and the Parliament.
Three score barrels of powder below,
Poor old England to overthrow:
By God’s providence he was catch’d
With a dark lantern and burning match.
Holloa boys, holloa boys, make the bells ring.
Holloa boys, holloa boys, God save the King!
Hip hip hoorah!
A penny loaf to feed the Pope.
A farthing o’ cheese to choke him.
A pint of beer to rinse it down.
A faggot of sticks to burn him.
Burn him in a tub of tar.
Burn him like a blazing star.
Burn his body from his head.
Then we’ll say ol’ Pope is dead.
Hip hip hoorah!
Hip hip hoorah!
En interessant hiistorisk referanse, norvegia. Gode og usannsynlige konspirasjonsteorier kan man ikke se for mange av. Her streifes det innom flere, fra Guy Fawkes, til Bush-Hitler, til 9/11.
Ja, Paal, det kan se ut som jeg har badet i den dype enden av bassenget i noen år…
Det er kjipt å innrømme, alltid kjipt å innse at du har driti på draget. Blogget norvegia til de helt store høydene. Sagt ’Sannheten’. Men alle kan vel gjøre en feil? Er ikke det menneskelig?
Jeg har trodd på disse greiene, i fire år nå, og mista jobben, troen på fremtiden, dama og selvrespekten. Alle mine venner ser meg som et konspirasjonshue…
Jeg hadde hele tiden så rett, så rett, jeg var så trygg. Men nå går jeg jo altså på trygd.