{"id":8527,"date":"2017-04-18T05:30:54","date_gmt":"2017-04-18T03:30:54","guid":{"rendered":"http:\/\/tirsdagmorgen.no\/?p=8527"},"modified":"2021-03-31T07:37:14","modified_gmt":"2021-03-31T05:37:14","slug":"9-tips-for-a-restarte-hjernen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2017\/04\/18\/9-tips-for-a-restarte-hjernen\/","title":{"rendered":"Ut av hjernet\u00e5ka"},"content":{"rendered":"\n

Etter en ferie trenger hjernen oppvarming. Gjesteskribent Majken Askeland deler sine innsikter om hvordan du f\u00e5r de sm\u00e5 gr\u00e5 i sving igjen. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Er du tom for p\u00e5gangsmot og motivasjon? Er du mer distr\u00e9 enn du pleier, glipper p\u00e5 eposter, mister tr\u00e5den i samtaler, har vanskeligere for \u00e5 f\u00e5 oversikt og prioritere riktig? Er du d\u00e5rligere p\u00e5 \u00e5 lytte og har kortere lunte? I det hele \u2013 g\u00e5r det tregt i toppen?<\/p>\n\n\n\n

<\/a>Du er ikke alene. Og det hjelper ikke \u00e5 bli sint, verken p\u00e5 deg selv eller andre. Og det hjelper ikke \u00e5 \u00abta seg sammen\u00bb. Tvert imot. Det som hjelper er \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.<\/p>\n\n\n\n

Jeg satt p\u00e5 biblioteket p\u00e5 kontoret etter et internm\u00f8te. Jeg var tom for futt. Jeg, som pleier \u00e5 v\u00e6re entusiastisk og engasjert og som har en jobb jeg elsker og brenner for, var bare flat som en ballong uten luft. Jeg glapp p\u00e5 ting og var irritert p\u00e5 meg selv for det. Ting fl\u00f8t sammen og det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 godt overblikk og gj\u00f8re gode prioriteringer.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Gamle tankem\u00f8nstre og bekjempede demoner gjenoppsto. Og motivasjonen var laber. Ikke bra for en som driver egen butikk.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har en jobb jeg elsker og brenner for. Ikke bare det \u2013 jeg jobber med ledere og toppledere og hjerneforskere, for \u00e5 f\u00e5 innsikt om hvordan hjernen fungerer inn i n\u00e6ringslivet. Jeg tar til og med doktorgrad p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Jeg, av alle, burde klare \u00e5 f\u00e5 hjernen min til \u00e5 snurre som en motor i en Ferrari. Den var n\u00e6rmere en Lada. Hva var det som foregikk?<\/strong><\/p>\n\n\n

Jeg, av alle, burde klare \u00e5 f\u00e5 hjernen min til \u00e5 snurre som en motor i en Ferrari. Den var n\u00e5 n\u00e6rmere en Lada. Hva var det som foregikk?\u00bb<\/div>\n\n\n\n

\u00c5 kjenne seg selv er halve kampen<\/h2>\n\n\n\n

To ting hjalp meg ut av hjernet\u00e5ka p\u00e5 et par dager. Det f\u00f8rste var \u00e5 erkjenne at jeg var tatt av t\u00e5ka og dele det med en kollega.<\/p>\n\n\n\n

Det andre som hjalp meg var innsikter om hvordan hjernen fungerer.<\/p>\n\n\n\n

La meg dele innsiktene som hjalp meg.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi er stresset, konsentrerer hjernen seg om det aller viktigste; overlevelse.<\/p>\n\n\n\n

Se for deg hjernen som et tre-etasjers hus. Vi har driftsavdelingen i f\u00f8rste etasje. Dette er den eldste delen av hjernen, som styrer kroppen. Stressresponsen sitter her.<\/p>\n\n\n\n

I andre etasje har vi navigasjonsavdelingen. Den styrer oss bort fra farer og mot bel\u00f8nninger. Her sitter f\u00f8lelsene.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 loftet sitter forsknings- og utviklingsavdelingen som l\u00f8ser problemer og planlegger.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi er i alarmberedskap, prioriteres ressursene til driftsavdelingen for \u00e5 holde oss i live.<\/p>\n\n\n\n

Forsknings- og utviklingsavdelingen tar midlertidig ferie. Det er med andre ord ingen hjemme i toppetasjen: hjernet\u00e5ke.<\/p>\n\n\n\n

Den viktige erkjennelsen<\/h2>\n\n\n\n

Jeg var rett og slett stresset. Overgangen fra ferie til full fart ble for br\u00e5. Jeg glemte oppvarming. Magnus Carlsen varmer opp hjernen sitt f\u00f8r et parti sjakk. Han har skj\u00f8nt det.<\/p>\n\n\n\n

Hjernen fungerer egentlig ganske likt som kroppen for \u00f8vrig. Den trenger hvile og restitusjon. Og den trenger oppvarming.<\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde kj\u00f8rt b\u00e5nn gass f\u00f8r ferien, br\u00e5stopp, og s\u00e5 full gass igjen. Og det til tross for at jeg vet at det ikke er lurt.<\/p>\n\n\n\n

Stress f\u00e5r oss til \u00e5 glemme de nyere tingene vi har l\u00e6rt. Det skrur oss tilbake i tid og slipper til gamle m\u00f8nstre og vaner som sitter i dypere strukturer i hjernen. Derfor er det lurt \u00e5 alliere seg med andre som er klar over dette og som kan minne oss p\u00e5 hva som foreg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 erkjenne at jeg var \u00abtatt av t\u00e5ka\u00bb og dermed ikke p\u00e5 mitt beste krever en kultur av \u00e5penhet, tillit og aksept. Ingen er supermenn hver dag, selv ikke de aller beste. Hvis vi forventer av oss selv (og andre) at vi bestandig skal v\u00e6re p\u00e5 topp og tar p\u00e5 oss en maske av vellykkethet, innf\u00f8rer vi et \u00abmellomrom\u00bb mellom fasaden vi viser frem og hvordan vi har det p\u00e5 innsiden.<\/p>\n\n\n\n

Jo st\u00f8rre dette mellomrommet er, jo mer stress opplever vi. Hvis vi ikke kan v\u00e6re oss selv, men m\u00e5 late som for \u00e5 \u00abh\u00f8re til\u00bb, opplever hjernen dette som en trussel og trigger en akutt stressrespons. Etter en stund i akutt stressrespons kommer hjernet\u00e5ka sigende.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen p\u00e5 at jeg var \u00abtatt av t\u00e5ka\u00bb oppn\u00e5dde jeg to ting; det ene var \u00e5 slippe \u00e5 kaste bort verdifull energi p\u00e5 \u00e5 kjempe imot og tenke at jeg \u00abburde\u00bb v\u00e6re motivert og i topp tenkeform.<\/p>\n\n\n\n

Den energien kunne jeg n\u00e5 heller bruke p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv.<\/p>\n\n\n\n

Det andre var \u00e5 oppleve st\u00f8tte og sosial tilh\u00f8righet. Sosial tilh\u00f8righet og st\u00f8tte tar ned stress betydelig, kanskje enda mer enn fysisk aktivitet.<\/p>\n\n\n\n

Det neste jeg gjorde var \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 trening, g\u00e5 turer i frisk luft og l\u00f8pe. Fysisk aktivitet gj\u00f8r at kroppen kvitter seg med stresshormoner. Dette vet vi. Men hjelpe meg s\u00e5 mye mer motivert jeg er n\u00e5 som jeg vet at dette tar bort t\u00e5ka i hodet ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 s\u00f8rget jeg for \u00e5 f\u00e5 noen netter med god s\u00f8vn. Jeg gikk til sengs relativt tidlig, la mobilen igjen utenfor soverommet, skrudde av PC-en en times tid f\u00f8r jeg skulle sove og \u00abroet ned\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Jeg lastet ned appen \u00abHeadspace\u00bb for \u00e5 hjelpe meg \u00e5 holde fast p\u00e5 meditasjon. Jeg har lenge gjort yoga og meditert en liten stund hver morgen, men dette hadde sklidd ut i julen, naturlig nok.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r hjernet\u00e5ka kommer sigende, er det med stor sannsynlighet p\u00e5 grunn av stress. Da er det tid for \u00e5 gjenfinne balansen. Ikke for \u00e5 ta deg sammen.<\/p>\n\n\n\n

\n

Hvordan gjenfinne balansen? Her er Majkens tips.<\/h2>\n\n\n\n
  1. Speiltesten<\/strong>: Se deg selv i speilet og svar \u00e6rlig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om du f\u00f8ler deg hjemme p\u00e5 jobb. H\u00f8rer du til, gir det deg mening? Hvis du svarer nei, trigges sannsynligvis stressresponsen og det \u00e5pner for hjernet\u00e5ka. Kan du finne en jobb som er \u00abmer deg\u00bb? Kan du eventuelt jobbe med \u00e5 finne felles interesser og samhold blant kollegaer? Og hvis du er i en fase med \u00abkrig p\u00e5 jobb\u00bb – s\u00f8rg for at du har n\u00e6re og gode relasjoner privat, der du kan senke skuldrene og gjenfinne balansen.<\/li>
  2. Prioriter fysisk aktivitet<\/strong>: Det er viktigere enn du tror. Ikke bare for kroppen, men ogs\u00e5 for hjernen. Den gode nyheten er at du ikke n\u00f8dvendigvis beh\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re knallhard trening fire ganger i uken. En rask spasertur p\u00e5 30 minutter hver dag hjelper godt til \u00e5 ta bort stresshormoner i kroppen.<\/li>
  3. Gi hjernen jevn tilf\u00f8rsel av energi:<\/strong> Hjernen jobber best p\u00e5 mat med s\u00e5kalt \u00ablav glykemisk indeks\u00bb. Bare google \u00ablow GI food<\/a>\u00bb, s\u00e5 finner du alt du trenger. Spis frokost. Ha \u00ablav GI-mat\u00bb lett tilgjengelig og snacks litt mindre lett tilgjengelig.<\/li>
  4. L\u00e6r deg \u00e5 meditere:<\/strong> Det er en haug med forskning etter hvert som viser at det \u00e5 meditere forebygger og reduserer stress. Jeg kan anbefale appen \u00abHeadspace\u00bb. Den er b\u00e5de god og g\u00f8y \u2013 og anbefalt av hjerneforskerne jeg jobber sammen med.<\/li>
  5. Klem og sex:<\/strong> Klemmer og sex deler produserer \u00abtillitshormonet\u00bb oxytocin som bidrar til en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet, som igjen tar ned stress.<\/li>
  6. Bidra til en kultur av \u00e5penhet:<\/strong> V\u00e6r \u00e5pen p\u00e5 egne feil og fortell hva du har l\u00e6rt av det, ta av masken og v\u00e6r menneske og la andre f\u00e5 lov til det samme. Det er ikke det samme som \u00e5 dele alt alltid, selvsagt. Det er \u00e5 gi rom for \u00e5 ikke v\u00e6re supermann bestandig.<\/li>
  7. Gi rom for bevegelse:<\/strong> Legg opp til mest mulig bevegelse i l\u00f8pet av dagen. V\u00e6r den som alltid tar trappen.<\/li><\/ol>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    En annen versjon<\/a> av denne artikkelen er tidligere publisert i Dagens Perspektiv \/ Ukeavisen Ledelse.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Hun har en jobb hun elsker og brenner for, og vet mer enn de fleste om hvordan man jobber effektivt. Men n\u00e5 var det tomt. Ferrari-hjernen putret som en Lada. Gjesteblogger Majken Askeland skriver om hvordan hun sveiver hjernen i gang igjen etter ferien.<\/p>\n","protected":false},"author":25,"featured_media":57618,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"off","_et_pb_old_content":"

    Er du tom for p\u00e5gangsmot og motivasjon? Er du mer distr\u00e9 enn du pleier, glipper p\u00e5 flere eposter, mister tr\u00e5den i samtaler, har vanskeligere for \u00e5 f\u00e5 oversikt og prioritere riktig? Er du d\u00e5rligere p\u00e5 \u00e5 lytte og har kortere lunte? I det hele \u2013 g\u00e5r det tregt i toppen?<\/strong><\/p>

    Du er ikke alene. Og det hjelper ikke \u00e5 bli sint, verken p\u00e5 deg selv eller andre. Og det hjelper ikke \u00e5 \u00abta seg sammen\u00bb. Tvert imot. Det som hjelper er \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.<\/p>

    Jeg satt p\u00e5 biblioteket p\u00e5 kontoret etter et internm\u00f8te. Jeg var tom for futt. Jeg, som pleier \u00e5 v\u00e6re entusiastisk og engasjert og som har en jobb jeg elsker og brenner for, var bare flat som en ballong uten luft.<\/p>

    Det kjentes som om hjernen hadde havnet p\u00e5 loftet sammen med julepynten. Jeg glapp p\u00e5 ting og var irritert p\u00e5 meg selv for det. Ting fl\u00f8t sammen og det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 godt overblikk og gj\u00f8re gode prioriteringer.<\/p>

    Gamle tankem\u00f8nstre og bekjempede demoner gjenoppsto. Og motivasjonen var laber. Ikke bra for en som driver egen butikk.<\/p>

    Jeg har en jobb jeg elsker og brenner for. Ikke bare det \u2013 jeg jobber med ledere og toppledere og hjerneforskere, for \u00e5 f\u00e5 innsikt om hvordan hjernen fungerer inn i n\u00e6ringslivet.<\/p>

    Jeg tar til og med doktorgrad p\u00e5 det. Jeg, av alle, burde klare \u00e5 f\u00e5 hjernen min til \u00e5 snurre som en motor i en Ferrari. Den var n\u00e6rmere en Lada. Hva var det som foregikk?<\/p>

    [su_pullquote]\u00ab<\/span>Jeg, av alle, burde klare \u00e5 f\u00e5 hjernen min til \u00e5 snurre som en motor i en Ferrari. Den var n\u00e5 n\u00e6rmere en Lada. Hva var det som foregikk?\u00bb[\/su_pullquote]<\/p>

    \u00c5 kjenne seg selv er halve kampen<\/h3>

    To ting hjalp meg ut av hjernet\u00e5ka p\u00e5 et par dager. Det f\u00f8rste var \u00e5 erkjenne at jeg var tatt av t\u00e5ka og dele det med en kollega.<\/p>

    Det andre som hjalp meg var innsikter om hvordan hjernen fungerer.\u00a0<\/p>

    La meg dele innsiktene som hjalp meg.<\/p>

    N\u00e5r vi er stresset, konsentrerer hjernen seg om det aller viktigste; overlevelse. Se for deg hjernen som et tre-etasjers hus. Vi har driftsavdelingen i f\u00f8rste etasje.<\/p>

    Dette er den eldste delen av hjernen, som styrer kroppen. Stressresponsen sitter her. I andre etasje har vi navigasjonsavdelingen. Den styrer oss bort fra farer og mot bel\u00f8nninger.<\/p>

    Her sitter f\u00f8lelsene. Og p\u00e5 loftet sitter forsknings- og utviklingsavdelingen som l\u00f8ser problemer og planlegger. N\u00e5r vi er i alarmberedskap, prioriteres ressursene til driftsavdelingen for \u00e5 holde oss i live.<\/p>

    Forskning og utviklingsavdelingen tar midlertidig ferie. Det er med andre ord ingen hjemme i toppetasjen: hjernet\u00e5ke.<\/p>

    Den viktige erkjennelsenJeg var rett og slett stresset. Overgangen fra juleferie til full fart ble for br\u00e5. Jeg glemte oppvarming. Magnus Carlsen varmer opp hjernen sitt f\u00f8r et parti sjakk. Han har skj\u00f8nt det.<\/p>

    Hjernen fungerer egentlig ganske likt som kroppen for \u00f8vrig. Den trenger hvile og restitusjon. Og den trenger oppvarming.<\/p>

    Jeg hadde kj\u00f8rt b\u00e5nn gass f\u00f8r jul, br\u00e5stopp, og s\u00e5 full gass igjen. Og det til tross for at jeg vet at det ikke er lurt. Stress f\u00e5r oss til \u00e5 glemme de nyere tingene vi har l\u00e6rt.<\/p>

    Det skrur oss tilbake i tid og slipper til gamle m\u00f8nstre og vaner som sitter i dypere strukturer i hjernen. Derfor er det lurt \u00e5 alliere seg med andre som er klar over dette og som kan minne oss p\u00e5 hva som foreg\u00e5r.<\/p>

    Det \u00e5 erkjenne at jeg var \u00abtatt av t\u00e5ka\u00bb og dermed ikke p\u00e5 mitt beste krever en kultur av \u00e5penhet, tillit og aksept. Ingen er supermenn hver dag, selv ikke de aller beste.<\/p>

    Hvis vi forventer av oss selv (og andre) at vi bestandig skal v\u00e6re p\u00e5 topp og tar p\u00e5 oss en maske av vellykkethet, innf\u00f8rer vi et \u00abmellomrom\u00bb mellom fasaden vi viser frem og hvordan vi har det p\u00e5 innsiden.<\/p>

    Jo st\u00f8rre dette mellomrommet er, jo mer stress opplever vi. Hvis vi ikke kan v\u00e6re oss selv, men m\u00e5 late som for \u00e5 \u00abh\u00f8re til\u00bb, opplever hjernen dette som en trussel og trigger en akutt stressrespons. Etter en stund i akutt stressrespons kommer hjernet\u00e5ka sigende.<\/p>

    Ved \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen p\u00e5 at jeg var \u00abtatt av t\u00e5ka\u00bb oppn\u00e5dde jeg to ting; det ene var \u00e5 slippe \u00e5 kaste bort verdifull energi p\u00e5 \u00e5 kjempe imot og tenke at jeg \u00abburde\u00bb v\u00e6re motivert og i topp tenkeform.<\/p>

    Den energien kunne jeg n\u00e5 heller bruke p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv. Det andre var \u00e5 oppleve st\u00f8tte og sosial tilh\u00f8righet. Sosial tilh\u00f8righet og st\u00f8tte tar ned stress betydelig, kanskje enda mer enn fysisk aktivitet.<\/p>

    Det neste jeg gjorde var \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 trening, g\u00e5 turer i frisk luft og l\u00f8pe. Fysisk aktivitet gj\u00f8r at kroppen kvitter seg med stresshormoner. Dette vet vi. Men hjelpe meg s\u00e5 mye mer motivert jeg er n\u00e5 som jeg vet at dette tar bort t\u00e5ka i hodet ogs\u00e5.<\/p>

    S\u00e5 s\u00f8rget jeg for \u00e5 f\u00e5 noen netter med god s\u00f8vn. Jeg gikk til sengs relativt tidlig, la mobilen igjen utenfor soverommet, skrudde av PC-en en times tid f\u00f8r jeg skulle sove og \u00abroet ned\u00bb.<\/p>

    Jeg lastet ned appen \u00abHeadspace\u00bb for \u00e5 hjelpe meg \u00e5 holde fast p\u00e5 meditasjon. Jeg har lenge gjort yoga og meditert en liten stund hver morgen, men dette hadde sklidd ut i julen, naturlig nok.<\/p>

    N\u00e5r hjernet\u00e5ka kommer sigende, er det med stor sannsynlighet p\u00e5 grunn av stress. Da er det tid for \u00e5 gjenfinne balansen. Ikke for \u00e5 ta deg sammen.<\/p>

    Hvordan gjenfinner du balansen?<\/h3>