{"id":7925,"date":"2019-02-05T05:50:40","date_gmt":"2019-02-05T04:50:40","guid":{"rendered":"http:\/\/tirsdagmorgen.no\/?p=7925"},"modified":"2021-01-11T09:52:53","modified_gmt":"2021-01-11T08:52:53","slug":"fra-grunderskap-til-lederskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2019\/02\/05\/fra-grunderskap-til-lederskap\/","title":{"rendered":"Fra gr\u00fcnderskap til lederskap"},"content":{"rendered":"\n

\u00abMusikere spiller sine instrumenter, jeg spiller orkesteret.\u00bb <\/em>Musikk er en kraftig metafor for \u00e5 beskrive ulike aspekter av lederskap.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

I filmen Steve Jobs<\/em>, bygd p\u00e5 Walter Isaacsons biografi, er det en scene hvor Steve Jobs diskuterer med Steve Wozniak. Wozniak konfronterer Jobs med om han egentlig bidrar med noe som helst. <\/p>\n\n\n\n

\u00abHva gj\u00f8r du egentlig? Du er ikke en ingeni\u00f8r. Du er ikke en designer. Du kan ikke sl\u00e5 en hammer p\u00e5 en spiker. Hva gj\u00f8r du?\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

De to befinner seg i en konsertsal hvor de forbereder lansering av NeXT. Steve Jobs, spilt av Michael Fassbender, peker p\u00e5 orkestergrava.<\/p>\n\n\n\n

\u00abMusikere spiller p\u00e5 sine instrumenter\u00bb, sier han.<\/p>\n\n\n\n

\u00abJeg spiller p\u00e5 orkesteret.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Fra rockeband til symfoniorkester<\/h2>\n\n\n\n

Den visstnok fiktive (men if\u00f8lge Wozniak id\u00e9messig korrekt gjengitte) dialogen peker p\u00e5 noe jeg har observert ofte: hvor vanskelig det er \u00e5 ta en virksomhet fra \u00e5 v\u00e6re et rockeband til \u00e5 v\u00e6re et symfoniorkester.<\/p>\n\n\n\n

En gr\u00fcnder er mer i slekt med Bruce Springsteen enn Herbert von Karajan. Gr\u00fcnderen er den karismatiske, briljante stjerna. Bandet, de ansatte, er der for \u00e5 v\u00e6re en plattform som stjerna kan skinne fra.<\/p>\n\n\n\n

Det er r\u00e5tt, flott og inspirerende, men det skalerer d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n

The E Street Band blir aldri et Royal Philharmonic Orchestra.<\/p>\n\n\n\n

Bruce er gr\u00fcnderen. Herbert von Karajan er lederen.<\/p>\n\n\n\n

Og m\u00e5ten en Karajan \u00abspiller orkesteret\u00bb gj\u00f8r en stor forskjell, selv om dirigenten selv ikke bidrar til \u00e5 skape lydene.<\/p>\n\n\n\n

Hva gj\u00f8r egentlig dirigent<\/del>lederen?<\/h2>\n\n\n\n

I en Tedtalk (gjengitt under) snakker Itay Talgam om likheten mellom store dirigenter og store ledere.<\/p>\n\n\n\n

\u00abHva gj\u00f8r egentlig dirigenten?\u00bb, sp\u00f8r Talgam. \u00abHmm. Han er lykkelig … han sprer glede. Og det fine er at lykken ikke bare kommer fra hans egen historie og glede over musikken. Gleden er \u00e5 gj\u00f8re det mulig for andre menneskers historier \u00e5 bli h\u00f8rt samtidig.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Og Talgam bekrefter indirekte id\u00e9en om at det viktigste du kan gi dine medarbeidere er mestring, mening og kontroll.<\/p>\n\n\n\n

Han snakker om dirigentene Riccardo Muti og Herbert von Karajan. Hvordan den f\u00f8rste kommanderer sitt orkester, og styrer det med hard h\u00e5nd gjennom partituret. \u00abDu er en stor dirigent. Vi vil ikke jobbe med deg mer. Vennligst fratre.\u00bb, skrev 700 medarbeidere ved La Scala til Muti.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor?<\/p>\n\n\n\n

Instrument eller partner?<\/h2>\n\n\n\n

\u00abFordi du ikke lar oss utvikle oss. Fordi du bruker oss som instrumenter, ikke partnere.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 viser han oss Karajan.<\/p>\n\n\n\n

\u00abSe hvordan han lukker \u00f8ynene. Hva med orkesteret? De ser p\u00e5 Karajan. S\u00e5 ser de p\u00e5 hverandre. \u00b4Forst\u00e5r du hva han forventer av oss?\u00b4\u00bb, er sp\u00f8rsm\u00e5let de stiller hverandre.<\/p>\n\n\n\n

Svaret er nei. S\u00e5 f\u00f8rstemusikerne drar det hele i gang og f\u00e5r med seg resten av orkesteret.<\/p>\n\n\n\n

Den st\u00f8rste skaden jeg kan p\u00e5f\u00f8re mitt orkester er \u00e5 gi dem klare instrukser. Det ville st\u00e5 i veien for at de lytter til hverandre, slik et orkester m\u00e5 gj\u00f8re.Herbert von Karajan<\/span><\/div><\/div>\n\n\n\n

Store dirigenter, og store ledere, vet p\u00e5 forh\u00e5nd hvordan de vil at musikken skal spilles, men de gir rom for kreativitet og individualitet hos musikerne. De lytter mer enn de dirigerer, og de omfavner sin egen ignoranse, vel vitende om at andre kan ha bedre id\u00e9er enn dem selv.<\/p>\n\n\n\n

Hva med deg? Hva vil du v\u00e6re? Rockestjerne eller dirigent? Springsteen eller Karajan?<\/p>\n\n\n\n

God tirsdag.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\n