{"id":61036,"date":"2021-09-17T06:00:00","date_gmt":"2021-09-17T04:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=61036"},"modified":"2021-09-17T11:17:36","modified_gmt":"2021-09-17T09:17:36","slug":"om-a-synge-annen-bass-alene-i-kor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2021\/09\/17\/om-a-synge-annen-bass-alene-i-kor\/","title":{"rendered":"Om \u00e5 synge annen bass alene i kor"},"content":{"rendered":"\n
N\u00e5r du begynner i et nytt team, er det viktig \u00e5 l\u00e6re seg spillereglene. Hva er absolutte regler? N\u00e5r kan man glede seg over fleksibilitet? Denne historien sl\u00e5r an tonen for viktigheten av en felles forst\u00e5else av hva som skaper et godt samspill.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
Da jeg bodde i Troms\u00f8 hadde jeg den glede av \u00e5 synge i et kor som var i en liga over mitt kompetanseniv\u00e5 med hensyn til sang. En gang skulle vi ha en konsert med russiske vesper i Ishavskatedralen. For dere som ikke har v\u00e6rt der, det er en kirke med h\u00f8yreiste betongvegger som strekker seg mot himmelen, og der lyset slipper inn mellom blokkene. Vestvendt, for \u00e5 ta i mot kveldens sollys over Kval\u00f8ya i forlengelsen av broen over til Troms\u00f8ya. I slike betongkirker f\u00e5r min svake bass-stemme en ekstra stor fylde.<\/p>\n\n\n\n
De russiske vesper har klangfulle og langdragne strofer, et mangfold av stemmer, fin avstemt i forsiktige bevegelser framover, mot en avslutning der tonene gradvis forsvinner hen i intet.<\/p>\n\n\n\n
Dagen f\u00f8r konserten hadde vi generalpr\u00f8ve. Det var mye sykdom blant de andre mannlige stemmene. P\u00e5 en av de russiske vesperne var jeg plutselig i en situasjon der jeg m\u00e5tte synge alene som mann. Det var noen sopraner og alter, men ingen tenorer – og p\u00e5 bass var jeg den eneste som ikke hadde kastet inn h\u00e5ndkledet. Alts\u00e5 eneste mann, jeg med min 2. bass, med 12 kvinnelige sopraner og alter. <\/p>\n\n\n\n
Det ble en fantastisk opplevelse. Jeg f\u00f8lte at jeg sang solo med 12 kvinnelige korister. Jeg h\u00f8rte min stemme, at den ledet hele koret fram gjennom de sakte partiene f\u00f8r vi til slutt avsluttet akkurat p\u00e5 det tidspunkt jeg ikke lenger hadde pust. Jeg f\u00f8lte meg p\u00e5 topp. Suksess. Og da dirigenten spurte meg om jeg var forn\u00f8yd med gjennomf\u00f8ringen svarte jeg stolt. \u00abTopp, jeg sang som om jeg var solist, jeg h\u00f8rte min stemme tydelig og klart, en utrolig akustikk, det fl\u00f8t og fl\u00f8t framover fortere og fortere. Og, jeg kom faktisk f\u00f8rst i m\u00e5l.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Korsang er vanskelig, og det var tydelig at jeg ikke helt hadde skj\u00f8nt det som var suksess-kriteriene. Jeg lot min egen stemme skinne i stedet for \u00e5 forst\u00e5 hvordan korsang oppleves av publikum. I arbeidslivet har du en arbeidsinstruks. Korets noter viser deg hva du skal synge i samspill med de andre. Det er angitt et anbefalt tempo. I arbeidslivet har man en leder. I koret har man en dirigent. Dirigentens jobb er \u00e5 skape ekstraordin\u00e6r dynamikk. Stort sett dirigerer de med taktstokken i et tempo som enten er foran eller bak det koret synger, for \u00e5 p\u00e5virke tempoet etter dirigentens egne \u00f8nsker. F\u00f8lger du tempoet som er angitt i notene, s\u00e5 gj\u00f8r du slik komponisten \u00f8nsker. F\u00f8lger du dirigentens takt, s\u00e5 synger du systematisk forskjellig fra de andre. Du kan ikke bare f\u00f8lge notene og dirigenten.<\/p>\n\n\n\n
I kor er det slik at du m\u00e5 synge i henhold til de andre som synger. I deres tempo, i balanse med deres styrke. Publikum h\u00f8rer hva koret synger, ikke hva som st\u00e5r i notene og heller ikke hva som dirigenten uttrykker. \u00c5 synge i kor handler om \u00e5 bruke begge \u00f8rer for \u00e5 synge samstemt.<\/p>\n\n\n\n
Spillereglene var ikke slik at det handlet om \u00e5 komme f\u00f8rst i m\u00e5l. Og, det var definitivt ikke slik at min annen bass skulle dominere som om jeg sang solo.<\/p>\n\n\n\n
Dirigenten var h\u00f8flig, og ga meg komplementer for stemmen, tilbakemelding om tempo og dominans, og en framovermelding til premieren der han ba meg h\u00f8re p\u00e5 de andre og avstemme mitt tempo og styrke i forhold til helheten.<\/p>\n\n\n\n
Jeg h\u00e5per denne fortelling er noe du, som meg, kan huske p\u00e5, med et smil. En fortelling om det \u00e5 lykkes alene i motsetning til det \u00e5 lykkes i lag.<\/p>\n\n\n\n