{"id":58739,"date":"2021-05-16T08:00:00","date_gmt":"2021-05-16T06:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=58739"},"modified":"2021-05-14T22:58:24","modified_gmt":"2021-05-14T20:58:24","slug":"innsikt-som-gir-utsikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2021\/05\/16\/innsikt-som-gir-utsikt\/","title":{"rendered":"Innsikt som gir utsikt"},"content":{"rendered":"\n
Samtaler med coach kan noen ganger v\u00e6re en unik anledning til \u00e5 se ting p\u00e5 en ny m\u00e5te, en m\u00e5te som gj\u00f8r at man kommer ut av et fastl\u00e5st m\u00f8nster. Noen ganger f\u00f8rer det til varige forandringer, en form for ny innsikt som gir en selv mulighet til \u00e5 se ting fra flere sider. Perspektivmangfold b\u00e5de i eget indre, i dialoger og trialoger \u00f8ker frihetsgraden b\u00e5de i tanker og atferd. <\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
I artikkelen \u00abTre tomme stoler<\/a>\u00bb gir Hedvig Rognerud eksempel p\u00e5 en trialog gjennom \u00f8velsen der coachen iscenesetter en situasjon med tre stoler. Coachen har tre stoler tilgjengelig for coachee, som selv kan velge hvilke stol hun skal sitte i, og hvem hun vil plassere i de andre. To stoler st\u00e5r mot hverandre i en relasjon, mens den tredje stolen er en observat\u00f8rposisjon til begge stolene og det som eventuelt m\u00e5tte v\u00e6re i relasjonen mellom dem. Etter min oppfatning er dette en perfekt illustrasjon av en spennende trialog, slik jeg beskrev den i den f\u00f8rste artikkelen om trialogen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n I mine trialogerfaringer har jeg alltid forholdt meg til virkelige mennesker, og jeg har latt deres bakgrunn tre tydelig fram. Jeg har stilt dem sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 jakt etter perspektiv jeg selv ikke ser. Og, jeg har tenkt at deres perspektiver vil gi meg tilgang p\u00e5 nye ord p\u00e5 det som er min livsverden, den jeg selv er fanget inn i. P\u00e5 ett vis har m\u00e5lsettingen v\u00e6rt \u00e5 komme ut av fastl\u00e5ste posisjoner.<\/p>\n\n\n\n I Hedvig Rogneruds \u00abTre tomme stoler\u00bb er det coachees egen evne til \u00e5 forestille seg hva personer i de andre stolene kunne tenke og si, som er mulighetenes spillerom. Tar jeg coachees perspektiv i denne posisjonen, vil jeg tro at de tanker jeg gj\u00f8r meg, vil v\u00e6re i forlengelsen av egne m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5. Og at det som jeg forestiller meg at den andre sier, ikke er noe som kommer helt ut av det bl\u00e5, ikke noe som sjokkerer og provoserer i den grad at jeg selv g\u00e5r i forsvar.<\/p>\n\n\n\n Jeg vil tro at det jeg tenker de andre kan komme til \u00e5 si og mene, ikke er mer annerledes enn at jeg kan integrere det i min egen reise i utviklingen av meg selv.<\/p>\n\n\n\n Min evne til \u00e5 kunne tenke alternativt vil sannsynligvis inneholde elementer som ikke er for skremmende, ikke gi opplevelse av nedverdigelse, ikke skape skyldf\u00f8lelse \u2013 men, kanskje akkurat s\u00e5 forskjellig at forandringen kan aksepteres og tas med videre i livet. Graden av nyhet er ikke s\u00e5 stor at den blir avvist. Det kan bli tatt inn i min egen livsverden som en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, som en ny innsikt. <\/p>\n\n\n\n V\u00e5r evne til \u00e5 iscenesette de indre dialoger i et konkret rom med tre stoler, er \u00e5 gi oss selv en ny innsikt, en ny erfaring, et nytt minne som er kvalitativt helt annerledes enn det tidligere. En slik iscenesettelse med kropp og sjel er en m\u00e5te \u00e5 se sitt indre liv utenfra. Det lages en ny erfaring, en erfaring som ofte gir en ny ramme. Nye rammer vil forandre innholdet. Det forandrer ikke realiteten, men meningen. Den nye rammen gj\u00f8r at vi forst\u00e5r og tenker annerledes.<\/p>\n\n\n\n Og, p\u00e5 et vis er dette styrken i denne formen for \u00abforestilte\u00bb samtaler. Man har kontroll selv. N\u00e5r man har kontroll selv, er det lettere \u00e5 mestre endringsprosessen.<\/p>\n\n\n\n Men, noen ganger trenger man hjelp til \u00e5 bli v\u00e6rende i det vanskelige. Noen ganger for \u00e5 kunne t\u00f8rre litt mer, og noen ganger \u00e5 f\u00e5 den st\u00f8tte og tr\u00f8st som gj\u00f8r at en t\u00f8r \u00e5 bevege seg ut i det ukjente.<\/p>\n\n\n\n Hva om de tanker man gjorde ogs\u00e5 ble utfordret av en coach som kunne se ting utenfra? Hva om samtalen ikke bare var en forlengelse av ens egen evne til \u00e5 forestille seg selv og andre i trialoger?<\/p>\n\n\n\n En coach har ikke en interesse av noen spesielle posisjoner i den samtalen som spilles ut mellom de tre. En coach har en forpliktelse til \u00e5 gi klienten anledning til \u00e5 bli bevisstgjort flere m\u00e5ter \u00e5 tenke og handle.<\/p>\n\n\n\n Min erfaring er at en coach som ser ting utenfra kan v\u00e6re hjelpsom og forl\u00f8sende ved \u00e5 sette nye ord p\u00e5 det som skjer. Noen ganger tror jeg faktisk det f\u00f8rer til varige forandringer, en form for ny innsikt som gir en selv st\u00f8rre frihetsgrader til \u00e5 handle.<\/p>\n\n\n\n For eksempel, en kollegas klaging er ikke bare en form for depressiv syting, men ogs\u00e5 et potensial for endring i organisasjonen. Dine medarbeideres taushet er ikke n\u00f8dvendigvis et uttrykk for mangel p\u00e5 interesse, men kan like gjerne v\u00e6re et uttrykk for usikkerhet p\u00e5 hvordan du som leder vil komme til \u00e5 reagere. Din leders frustrasjon trenger ikke v\u00e6re ikke et uttrykk for at du har gjort en d\u00e5rlig jobb, men en avspeiling av lederrollens krav til kontroll og din manglende involvering av hen.<\/p>\n\n\n\n Samtaler med coach kan noen ganger v\u00e6re en unik anledning til \u00e5 se ting p\u00e5 en ny m\u00e5te, en m\u00e5te som gj\u00f8r at man kommer ut av et fastl\u00e5st m\u00f8nster. Det \u00e5 dele tanker om \u00abtenk om jeg\/du\/vi\u2026.\u00bb er noe som bidrar til frigj\u00f8ring og frihet.<\/p>\n\n\n\n Jeg kaller dette ofte \u00e5 f\u00e5 \u00abinnsikt som gir ny utsikt\u00bb, en ny forst\u00e5else av det som er slik at jeg kan se og handle annerledes om det som kan komme til \u00e5 bli.<\/p>\n\n\n\n Det finnes et gammelt norsk uttrykk som jeg synes fanger opp klientens frihet til \u00e5 kunne forst\u00e5 og velge, uttrykt gjennom \u00abkan vorde\u00bb. Dette litt gammeldagse b\u00f8yning av verbet peker p\u00e5 morgendagens muligheter. Det er muligheter som forutsetter at vi alle har med oss et perspektivmangfold i m\u00f8tet med omverden. Gode samtaler med coacher gir oss et \u00f8kt repertoar. Derved \u00f8kes frihetsgrader og valgmulighetene i samspill med andre.<\/p>\n\n\n\nTrialogens ulike muligheter<\/h2>\n\n\n\n
Endring p\u00e5 egne premisser<\/h2>\n\n\n\n
Coachens rolle i prosessen<\/h2>\n\n\n\n
En utsikt til st\u00f8rre frihetsgrader<\/h2>\n\n\n\n