{"id":58422,"date":"2021-05-07T06:00:00","date_gmt":"2021-05-07T04:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=58422"},"modified":"2021-05-05T08:22:53","modified_gmt":"2021-05-05T06:22:53","slug":"52-aringen-som-hoppet-ut-av-windows-og-forsvant","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2021\/05\/07\/52-aringen-som-hoppet-ut-av-windows-og-forsvant\/","title":{"rendered":"52-\u00e5ringen som hoppet ut av Windows og forsvant…"},"content":{"rendered":"\n
Hva om jeg bare gikk min vei? Ut av Windows, ut av leiligheten, ut av kommunen, ut, bare ut!<\/em><\/p>\n\n\n\n S\u00e5nn som i den boken om han 100-\u00e5ringen som r\u00f8mte fra gamlehjemmet? <\/em><\/p>\n\n\n\n Boken <\/a>handler om en gammel gubbe som ikke orket \u00e5 bli feiret, men bestemte seg for \u00e5 stikke av og opplevde dermed sitt livs eventyr. Noe s\u00e5 forlokkende! Kjente formelig at det kriblet i t\u00e6rne av bare glede!<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n Denne tanken meldte seg for et par uker siden da tiltak niv\u00e5 A ble forlenget i min hjemkommune. Skal jeg virkelig stenges inne i to uker til? N\u00e5r jeg allerede har v\u00e6rt innestengt i 56 uker?<\/p>\n\n\n\n Verden krympet og ble firkantet som et lite vindu, eller windows om du vil.<\/em><\/p>\n\n\n\n Hva gj\u00f8r dette egentlig med oss? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg f\u00f8lte at vinduet jeg levde i ble begrensende p\u00e5 b\u00e5de tankevirksomhet og bevegelse.<\/p>\n\n\n\n Jeg kjente samtidig p\u00e5 rastl\u00f8shet og motl\u00f8shet. Eneste muligheten til \u00e5 unnslippe var \u00e5 komme meg ut! <\/p>\n\n\n\n Ettermiddagsturene<\/a> ble fort dagens h\u00f8ydepunkt.<\/p>\n\n\n\n Hvordan ble det s\u00e5nn? Jeg som egentlig trives godt p\u00e5 hjemmekontor. Hjemmekontor gir en helt annen fleksibilitet. Jeg kan legge inn trening midt p\u00e5 dagen, eller ordne andre ting, hente meg inn n\u00e5r jeg trenger det, eller jobbe lengre dager n\u00e5r jeg trenger det.<\/p>\n\n\n\n Men etter hvert begynte hjernen \u00e5 f\u00f8les mer som havregr\u00f8t etter flere timer foran skjerm, og med mange zoom-m\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n Zoom-fatigue har dukket opp som nyord det siste \u00e5ret. Zoom-fatigue, eller Zoom-utmattelse, har denne definisjonen:<\/p>\n\n\n\n \u00a0Zoom-utmattelse er tretthet, bekymring eller utbrenthet forbundet med overbruk av virtuelle kommunikasjonsplattformer, spesielt videokonferanser. \u00a0(Wikipedia<\/a>)\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er en side av saken, men ikke hele forklaringen. M\u00f8tetettheten for min del er ikke h\u00f8y nok til \u00e5 karakteriseres som overforbruk. Men kombinasjonen av videom\u00f8ter og jobbing i diverse systemer uten pause gj\u00f8r noe med meg. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r arbeidsdagen er slutt, f\u00f8les hjernen som en stiv, gammel havregr\u00f8t. Jeg m\u00e5 virkelig mobilisere for \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter igjen utover den fluktlignende ettermiddagsturen. S\u00e5 p\u00f8ser jeg p\u00e5 med sosiale medier eller str\u00f8mmetjenester p\u00e5 toppen av arbeidsdagen foran skjerm. Det ender med at jeg legger meg og st\u00e5r opp med den samme gr\u00f8ten. <\/p>\n\n\n\n Og da er jeg i tilbake i firkanten, eller windows igjen, og det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en annen firkant jeg har jobbet i, nemlig kontoret.\u00a0<\/p>\n\n\n\nHjerne som havregr\u00f8t<\/h2>\n\n\n\n
Zoom-fatigue<\/h2>\n\n\n\n