{"id":49998,"date":"2020-11-13T07:00:00","date_gmt":"2020-11-13T06:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=49998"},"modified":"2020-12-29T10:01:01","modified_gmt":"2020-12-29T09:01:01","slug":"en-samtale-om-lykke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2020\/11\/13\/en-samtale-om-lykke\/","title":{"rendered":"En samtale om lykke"},"content":{"rendered":"\n

Hennes forskning tyder p\u00e5 at verken i Norge eller andre rike land, reduseres lykke, tilfredshet med livet eller vitalitet om man engasjerer seg i b\u00e6rekraftig forbruk, inkludert mindre flyreiser og mer gr\u00f8nnsaker og fruktbasert kosthold. <\/p>\n\n\n\n

I sin higen etter \u00e5 kombinere livskraft med b\u00e6rekraft, har hun i over ti \u00e5r arrangert workshops b\u00e5de i Andesfjellene og i Hurdal basert p\u00e5 chilenske Manfred-Max Neef<\/strong>s filosofi. Bli kjent med Monica Guillen-Royo<\/strong> i denne samtalen med Bj\u00f8rn Z. Ekelund<\/strong><\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Monica Guillen-Royo har en doktorgrad fra University of Bath i England. Doktorgradsavhandlingen hennes var en tverrfaglig studie av relasjonen mellom forbruk og livskvalitet i Peru, med utgangspunkt i teorier om grunnleggende, menneskelige behov, og lykkeforskning.<\/p>\n\n\n\n

\u2014 Da jeg begynte p\u00e5 en doktorgrad i England, forstod jeg at svarene var komplekse. Ett problem er at vi assosierer ting og produkter med menneskelig behov. Det er faktisk to veldig ulike fenomener, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Katalanske Guillen-Royo har b\u00e5de en bachelor og en master i samfunns\u00f8konomi, i tillegg til en master og doktorgrad i samfunnsfag.<\/p>\n\n\n\n

Da sommerhusene kom, ble familien syk<\/h2>\n\n\n\n
\u00abHvorfor m\u00e5tte de ha en stressende livsstil for \u00e5 tjene h\u00f8ye l\u00f8nninger som faktisk ikke var n\u00f8dvendig? Vi hadde alle mer enn nok til \u00e5 kunne leve et tilfredsstillende liv.\u00bb<\/div>\n\n\n\n

\u2014 Jeg har alltid v\u00e6rt interessert i \u00e5 forst\u00e5 koblingen mellom forbruk og livskvalitet med bakgrunn i de kontrastene jeg hadde observert i oppveksten min i Katalonia. Derfor begynte jeg \u00e5 stille ganske grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor blir de mange veiene og sommerhusene som skj\u00e6rer gjennom, og inn i v\u00e5r vakre natur, tatt som tegn p\u00e5 \u00f8konomisk velstand? De stille, tradisjonelle landskapene med eple-, fersken-, oliven- og mandeltr\u00e6r forsvant s\u00e5 byfolk kunne bygge sommerleiligheter, sier hun. <\/p>\n\n\n\n

Samtidig opplevde Guillen-Royo at folk i familien begynte \u00e5 lide av jobbrelaterte sykdommer.<\/p>\n\n\n\n

\u2014 Hvorfor m\u00e5tte de ha en stressende livsstil for \u00e5 tjene h\u00f8ye l\u00f8nninger som faktisk ikke var n\u00f8dvendig? Vi hadde alle mer enn nok til \u00e5 kunne leve et tilfredsstillende liv, mener hun.<\/p>\n\n\n\n

Subjektiv livskvalitet<\/h2>\n\n\n\n

Bj\u00f8rn Z. Ekelund skrev i sin tid hovedoppgaven i psykologi om m\u00e5ling av subjektiv livskvalitet.<\/p>\n\n\n\n

\u2014 Den gangen var b\u00e5de jeg, og mange andre, inspirert av \u00e5 finne et alternativ til brutto nasjonalprodukt \u2014 et m\u00e5l som kunne brukes som en direkte indikasjon p\u00e5 individuell behovstilfredsstillelse. Som aktiv deltaker i milj\u00f8bevegelsen var jeg ogs\u00e5 motivert av at en slik behovstilfredsstillelse ikke n\u00f8dvendigvis krevde \u00f8konomisk vekst og materielt forbruk, sier han.<\/p>\n\n\n\n

Ekelund \u00f8nsket selv \u00e5 finne frem til hvordan mennesker gjennom bedre dialog og forst\u00e5else kunne anskueliggj\u00f8re et mer meningsfylt liv, b\u00e5de hos hverandre og seg selv. Gjennom selskapet Human Factors har han utviklet verkt\u00f8yet \u00abDiversity Icebreaker\u00bb, med form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 folk selv til \u00e5 se hvordan man kommuniserer, agerer, reagerer og l\u00f8ser problemer ulikt, basert p\u00e5 personlighet.<\/p>\n\n\n\n

Verkt\u00f8yet identifiserer tre perspektiver. Man trenger alle perspektivene for \u00e5 kunne lage en kompleks l\u00f8sning sammen, og m\u00e5let er \u00e5 skape felles erfaringer preget av inkludering og positivitet, samtidig som man f\u00e5r eierskap til et spr\u00e5k der man kan uttrykke uenighet uten at uenigheten truer.<\/p>\n\n\n\n

\n

Se ogs\u00e5: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
Farger og b\u00e6rekraft<\/a><\/blockquote>