En klok person har sagt: Man har en tendens til \u00e5 overvurdere utviklingen p\u00e5 en to\u00e5rshorisont, og undervurdere utviklingen over en ti\u00e5rshorisont.<\/p>\n
Dette vet jeg n\u00e5 er sant.<\/p>\n
For ti \u00e5r siden, i 1996, startet kommersialiseringen av det norske internettet p\u00e5 alvor. Vi som stod midt i det den gang s\u00e5 perspektivene av noe stort. Noen malte bildet av en n\u00e6r fremtid full av samfunnsomveltende begivenheter.
\n
\nDette \u00e5ret ble to viktige mediesatsninger startet. De hadde det felles at de ville ta i bruk Internett som en publiseringskanal for redaksjonelle satsninger helt uten noen ryggdekning i eksisterende medier.<\/p>\n
Mange syns det var spennende satsninger, f\u00e5 trodde p\u00e5 alvor at verden var klar, eller noensinne ville bli klar, for \u00e5 gi nettpublikasjoner en dominerende stilling.<\/p>\n
Vi var de f\u00f8rste. I februar 1996 stiftet jeg sammen med Frode Nielsen et nytt selskap. Vi kalte det Internett Kanal 1, og forretningsid\u00e9en skisserte hvordan Kanal 1 skulle bli en medieakt\u00f8r som skulle etablere en rekke forskjellige nettjenester beregnet p\u00e5 publisering over den nye \u201dkanalen\u201d Internett. <\/strong><\/p>\n Det var dette selskapet som seks m\u00e5neder senere, i august 1996, lanserte DiGi:data, DiGi:tele og DiGi:media, nettsteder som i dag lever videre som digi.no.<\/p>\n Tre m\u00e5neder senere kom Nettavisen.<\/p>\n Vi startet alle med troen p\u00e5 at nettets fremvekst ville skape en situasjon hvor kortene ble delt ut p\u00e5 nytt, og helt nye akt\u00f8r kunne ha tiln\u00e6rmet like gode sjanser som gamle, veletablerte. Visjonene var grensel\u00f8se. Sosiale nettverk, smale nisjekanaler, brukerskapt innhold, personlig merkevarebygging, folkejournalistikk, tekst, lyd, bilde, video, direktesendinger, s\u00e5peopera, nettbaserte reality show, alt dette og mere til s\u00e5 vi for oss raskt skulle konvergere inn i en ny superkanal, den st\u00f8rste og snart eneste kanalen, Kanal 1.<\/p>\n Men vi l\u00e6rte raskt en lekse:<\/p>\n TING TAR TID<\/strong> Det interessante er at selv om revolusjonen ikke feide unna alt kjent og kj\u00e6rt i l\u00f8pet av to \u00e5r, s\u00e5 har evolusjonen umerkelig s\u00f8rget for at det meste vi trodde skulle skje har skjedd.<\/strong><\/p>\n Bare at det har tatt ti \u00e5r.<\/p>\n Det var s\u00e6rlig p\u00e5 tre omr\u00e5der de store omveltningene skulle komme: Mediene skulle snus p\u00e5 hodet, i handelen skulle hele verdikjeden falle i grus, og i v\u00e5re sosiale og profesjonelle relasjoner skulle geografien totalt miste sin betydning.<\/p>\n La oss starte med mediene.<\/p>\n DET PAPIRL\u00d8SE TOALETT<\/strong> I dette fikk Benterud rett, men han tar likevel feil. <\/strong><\/p>\n I ettertid kan vi konstatere at digi.no og Nettavisen (ja, noen vil hevde at Nettavisen var viktigst, men digi.no var f\u00f8rst) ble en katalysator for endring av det norske mediebildet. Ulikt situasjonen i mange andre land, m\u00f8tte de etablerte mediene gjennom disse to nykommerne formidable utfordringer, og reagerte ved \u00e5 skape en mye raskere nettilpasning av egne medier enn det som ellers ville skjedd.<\/p>\n Nettavisens form var \u00e5 gjengi og sitere nyheter fra andre medier, s\u00e6rlig om morgenen. Dagsavisenes viktigste journalistiske aktivum, den originale nyheten, ble sm\u00e5frekt rappet, med kildehenvisning og i all hovedsak i henhold til journalistikkens egne sitatregler. Egentlig gjorde Nettavisen bare det Dagsnytt og andre nyhetsprogram i eteren har gjort i \u00e5revis f\u00f8r de starter morgensendingene: Lese avisene og gjengi n\u00f8kkelpoenger i det de leser. Men det du h\u00f8rer p\u00e5 radio om morgenen gir deg en grunn til \u00e5 lese avisen som siteres, mens det du leser p\u00e5 Nettavisen ikke gir det noen grunn til \u00e5 lese det samme en gang til i \u201doriginalinnpakning\u201d i avisen.<\/p>\n digi.no tvang p\u00e5 sin side gjennom en rask nettifisering av den forbl\u00f8ffende nettsvake IT-pressen. Den st\u00f8rste sinken var den som hadde mest \u00e5 tape, Computerworld Norge. Denne ukeavisen (som b\u00e5de jeg og Nettavisens gr\u00fcnder Knut Ivar Skeid har v\u00e6rt redakt\u00f8r for), \u201deide\u201d i mange \u00e5r nyhetsbildet i databransjen. Men Computerworld fikk store utfordringer ved at de nettbaserte mediene kunne v\u00e6re s\u00e5 mye raskere ute med nyhetene. N\u00e5r digi.no publiserte kontinuerlig gjennom dagen, var det lite nytt igjen \u00e5 fortelle for nyhetsavisen Computerworld p\u00e5 fredag.<\/p>\n INTERNETT ER KOMMET FOR \u00c5 BLI<\/strong> Likes\u00e5 for dagspressen, som har og har hatt en solid \u00f8konomi. Lenge handlet det om at overskuddene gikk fra av \u00e5 v\u00e6re kjempestore til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt store. Det var hyggelig likevel, og ingen grunn til panikk.<\/p>\n Dagbladet skapte historie i mars 1995 da de ble den f\u00f8rste riksdekkende dagsavis som gikk p\u00e5 nett. Elleve \u00e5r senere skapte dagbladet.no netthistorie igjen. For n\u00e5 er nettversjonen av avisen blitt st\u00f8rre enn papiravisen. Pengene triller inn fra nett, men til slutt har nettsuksessen innhentet papiret. Og det gj\u00f8r vondt. Avisens gamle, forlengst utskiftede ordspr\u00e5k \u201dAlltid foran\u201d, og det hissige lemenet som symbol markerer denne gangen at avisen l\u00f8per f\u00f8rst mot stupet. Som en lemenflokk i et lemen\u00e5r. Mens Dagbladet lenge har lidd under sviktende interesse fra leserne, har VG f\u00f8rst f\u00e5tt et glimt av nettsatsningens bakside det siste \u00e5ret eller s\u00e5. I f\u00f8rste kvartal hadde avisen vel 1.120.000 lesere p\u00e5 nett, mens papiravisen har 1.337.000. VG p\u00e5 nett har vokst med 100.000 brukere siden nytt\u00e5r, og passerer VG p\u00e5 papir i l\u00f8pet av \u00e5ret om trenden fortsetter med samme styrke.<\/p>\n I 1996 s\u00e5 journalistene i de tradisjonelle papiravisene mildt overb\u00e6rende p\u00e5 g\u00e6rningene iblant dem som ville publisere p\u00e5 internett. De fikk gj\u00f8re som de ville, men det var ikke uvelkomment blant de etablerte at de risikable prosjektene ble skilt ut i egne selskap, separat fra moderavisen.<\/p>\n I 2006 foreslo redaksjonsklubben i VG at VG Nett skulle fusjoneres inn i moderselskapet igjen. Dette var selvsagt ingen offisiell begrunnelse, men det er vanskelig \u00e5 ikke spekulere i sammenhenger mellom en aldrende stab i VG papir, betydningen av ansiennitet og det faktum at det for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r er varslet nedbemanninger i den tilsynelatende evige suksessen VG.<\/p>\n S\u00e5 vi kan kanskje konstatere at sp\u00e5dommene fra 1996 om at papirets snarlige d\u00f8d var en smule overdrevet, men at de likevel begynner \u00e5 f\u00e5 et grelt skj\u00e6r av virkelighet over seg etter ti \u00e5r. <\/strong><\/p>\n Eller som en lukket Washington D.C.-konferanse for beslutningstakere i den internasjonale medieverdenen oppsummerte det ifjor v\u00e5r: \u201dAvisen er d\u00f8d. Det tar bare litt tid f\u00f8r liket kj\u00f8lner.\u201d<\/p>\n GLEM IKKE BLOGGERNE<\/strong> Du vil nok argumentere med at denne sp\u00e5dommen om svekkede varemerker ikke har sl\u00e5tt til, for selv om du ikke leser Aftenposten p\u00e5 papir, s\u00e5 leser du vitterlig Aftenposten p\u00e5 nett, uten \u00e5 skjele for mye til hvem som har skrevet sakene.<\/p>\n Du har rett, men du tar feil.<\/strong><\/p>\n Glem ikke bloggerne.<\/p>\n Fenomenet blogging handler om maktfordeling. Media har makt, men 50 millioner lesere har tatt litt av makten tilbake. Internasjonalt har vi sett enkeltblogger vokse opp til \u00e5 bli enormt popul\u00e6re, og vi ser ogs\u00e5 stadig bloggere sl\u00e5 seg sammen og skape helt nye medier som tar opp kampen med avisene.<\/p>\n Her handler det om at den enkelte blogger opparbeider seg selv en tillit hos leserne p\u00e5 et spesielt omr\u00e5de, og leserne lar denne personen i noen grad overta redakt\u00f8rens rolle i det \u00e5 fortelle hva som er viktig og hva som er sant.<\/strong><\/p>\n I skj\u00e6ringspunktet mellom blogging og tradisjonelle medier oppst\u00e5r \u201ddugnadsavisene\u201d eller \u201dborgeravisene\u201d, hybrider som baserer seg p\u00e5 en kjerne av profesjonelle journalister, men for\u00f8vrig har en stab av eksterne skribenter fra \u201dfolket\u201d. Koreanske OhMyNews er den eldste representanten for denne trenden, med sine n\u00e5 43.000 grasrotjournalister spredd over hele kloden. Stadig nye medier oppst\u00e5r med lignende konsepter. Corporate blogging<\/em> er en trend i trenden midt i alt dette. Igjen handler det om maktfordeling og muligheten til \u00e5 f\u00e5 kunnskap rett fra kildene. Skal du l\u00e6re noe om en spesiell teknologi i dag, kaster du bort tiden ved \u00e5 s\u00f8ke i nettmediene. Du g\u00e5r rett til bloggene til ekspertene i selskapene som har den kunnskapen og de skribentene du ettersp\u00f8r.<\/p>\n Resultatet er at medienes rolle som formidlere av kunnskap er sterkt utvannet.<\/p>\n DE N\u00c6RE TING<\/strong> Det var feil, men det var rett. <\/strong><\/p>\n Her i Norge greier lokalavisene seg relativt sett bedre i konkurransen mot nettet enn riksavisene . Andre steder vokser det fram lokale community sites som har massiv informasjon om alt som skjer i n\u00e6rmilj\u00f8et kombinert med stedets egne grasrotjournalister. Det er f\u00e5 slike nettsteder som er sv\u00e6rt vellykkede. Men avisen er alts\u00e5 p\u00e5 papir, ikke p\u00e5 nett.<\/p>\n Anita Myhr er ikke alene. I Oslo er det n\u00e5 en lang rekke hyperlokalaviser som dekker ulike deler av byen. Gratisavisb\u00f8lgen som ruller gjennom verdens storbyer er en del av den samme trenden. Noe skal vi jo bruke alt papiret til.<\/p>\n
\nBrorparten av utviklingen s\u00e5 vi for oss ville finne sted i l\u00f8pet av en tidshorisont p\u00e5 18-24 m\u00e5neder. Mine foredrag i perioden 1995-1997 inneholdt radikale p\u00e5stander om hvordan nettet ville p\u00e5virke v\u00e5r hverdag, og jeg var ikke alene. Knut Ivar Skeid i Nettavisen, Nils Petter Nordskar som startet New Media Science, Bente Sollid som dengang var i Riksnett \u2013 alle s\u00e5 vi mer eller mindre likt p\u00e5 utviklingen som ville komme, og alle feilberegnet vi systemets innebygde treghet.<\/p>\n
\nFremtidsforskeren Per Benterud snakket i sine glansdager ofte om det papirl\u00f8se samfunn. Blant annet formulerte han det glimrende utsagnet \u201ddet papirl\u00f8se samfunn er like realistisk som det papirl\u00f8se toalett\u201d.<\/p>\n
\nDet tok lang tid f\u00f8r angrepet fra nettmediene gjorde \u00f8konomiske innhogg av betydning for de papirbaserte konkurrentene. Erkjennelsen av at dette var et seri\u00f8st angrep mot deres eksistensgrunnlag satt langt inne. Vi skal jo alle d\u00f8 engang, og den langsomme d\u00f8den papiravisene opplever er s\u00e5 umerkelig at den er vanskelig \u00e5 ta p\u00e5 alvor. Computerworld gjorde mange halvhjertede fors\u00f8k, men tok ikke konkurransen p\u00e5 alvor f\u00f8r 2004-2005, da de endelig etablerte en nettjeneste som virket som om de mente det. Da hadde avisen v\u00e6rt nedi gropa og kjent lukten av sin egen undergang.<\/p>\n
\n<\/strong>
\nDen siste unders\u00f8kelsen fra Forbruker&Media\/TNS Gallup viste at det i f\u00f8rste kvartal var 791.000 daglige lesere av dagbladet.no p\u00e5 nett. I fjor hadde papiravisen Dagbladet 780.000 lesere i snitt. Hvis fjor\u00e5rstallet gjelder enn\u00e5, eller \u2013 mer sannsynlig \u2013 er lavere, har derfor Dagbladet p\u00e5 nett n\u00e5 flere lesere enn Dagbladet p\u00e5 papir.<\/p>\n
\nI medieverdenen har varemerkene alltid v\u00e6rt sterke. En av de sp\u00e5dommene som ofte ble gjentatt i 1996 var at nettets fremmarsj ville kunne f\u00f8re til en svekkelse av avisenes og mediehusenes varemerker til fordel for den enkelte skribent. I fremtiden ville du ikke i samme grad l\u00e5ne din tillit til avisen VG som til kommentatoren Anders Gi\u00e6ver eller Olav Versto. Det var \u00e5penbart at en allerede ukontrollerbar informasjonsflom ville vokse og vokse i styrke, og stadig mer kreative metoder ville m\u00e5tte utvikles for \u00e5 sortere, filtrere og prioritere informasjon. Fram til da hadde redakt\u00f8rens rolle v\u00e6rt \u00e5 skille klinten fra hveten p\u00e5 vegne av leserne. Redakt\u00f8ren redigerte v\u00e5r medievirkelighet. Det som ikke stod i avisen var ikke viktig. Det hadde sine fordeler, men ulempene var flere.<\/p>\n
\nUtviklingen hadde ikke v\u00e6rt mulig uten billig og gratis programvare. Blogging slo gjennom for alvor da det ble gratis, noe Google drev gjennom da de kj\u00f8pte et selskap som lager en popul\u00e6r programvare og gjorde det hele gratis gjennom tjenesten som n\u00e5 heter blogger.com. For mer avanserte form\u00e5l kan du gratis laste ned avanserte publiseringssystemer som WordPress, Joomla og Drupal, og bli en grasrotpublisist i l\u00f8pet av f\u00e5 timer. Disse systemene har samme og ofte mer funksjonalitet enn systemer du betaler en halv million kroner og oppover for \u00e5 publisere hjemmesidene dine med. Og de er d\u00f8nn gratis.<\/p>\n
\nMange trodde at de f\u00f8rste medieofrene for nettets fremmarsj ville bli regional- og lokalavisene. Man s\u00e5 for seg at disse avisene ville f\u00e5 konkurranse fra nettsteder som kunne snitte \u201dindrefileten\u201d fra markedene deres ved \u00e5 v\u00e6re enda smalere og nisjefokusert.<\/p>\n
\nLokalavisene f\u00e5r istedet konkurranse fra annet, overraskende hold: Hyperlokalaviser. P\u00e5 papir. Gr\u00fcnderen og redakt\u00f8ren Anita Myhr er en av de som har startet en slik hyperlokalavis i sitt n\u00e6rmilj\u00f8. Annenhver fredag utgir hun \u201dFornebu- og Snar\u00f8yaposten\u201d, som har muligheten til \u00e5 skrive om de virkelige n\u00e6re ting p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn Asker- og B\u00e6rums Budstikke eller Aften.<\/p>\n
\nHvis dette er smart, vil det v\u00e6re n\u00e5r enda smartere n\u00e5r det virkelig tilpasses v\u00e5r alles elektroniske hverdag? Kanskje det skal mer til enn Internett f\u00f8r lokale nyheter blir bedre i elektronisk format enn p\u00e5 papir. Kanskje mobiltelefoni og lokasjonstjenester vil v\u00e6re et viktig parameter her. Kanskje det rett og slett sitter noen og klekker ut de gode id\u00e9ene i inkubatormilj\u00f8et i Anitas n\u00e6rmilj\u00f8 p\u00e5 IT Fornebu? Eller kanskje hyperlokalavisene vil v\u00e6re papiravisens siste skanse, og overleve de neste 50-100 \u00e5rene?<\/p>\n
\n[the_ad id=”9775″]\n
\n