Mange kommuners st\u00f8rste utfordring er \u00e5 tiltrekke seg attraktive, skattebetalende innbyggere. Bevisste, moderne borgere med h\u00f8y utdanning og inntekt krever mer av sin kommune, og derfor er n\u00e5 \u00abKommunen 3.0\u00bb lansert. Forel\u00f8pig kun i dansk utgave.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
\u2014 Frem til cirka 1970 var kommunene v\u00e5re fremdeles i versjon 1.0, sier Annie Noes, som leder barne- og ungdomsarbeidet i den danske foregangskommunen Skanderborg.<\/p>\n\n\n\n
\u2014 Kommunen var selveste myndigheten, og borgerne var unders\u00e5tter. En vellykket kommune var kjennetegnet av h\u00f8y rettssikkerhet, korrekthet og rettferdighet, og suksesskriteriet for en leder var at han (eller hun) var god til \u00e5 huske regler, sier Noos, og fortsetter.<\/p>\n\n\n\n
\u2014 Kommunen versjon 2.0 vokste fram i perioden 1970 til 2007. N\u00e5 var unders\u00e5ttene blitt kunder, og kommunale beslutninger var blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om dialog og involvering.<\/p>\n\n\n\n
\u2014 S\u00e5, fra 2007, har Kommunen 3.0 funnet sin form. I denne versjonen er kundene blitt aktive samfunnsborgere som selv tar initiativ, preger dagsorden og deltar p\u00e5 sine premisser i et aktivt samfunnsliv.<\/p>\n\n\n\n
Dugnad med noe ekstra<\/p>\n\n\n\n
I praksis arter dette seg ofte ved at borgerne, p\u00e5 eget initiativ, eller i samarbeid med kommunen, utf\u00f8rer typiske kommunale oppgaver.<\/p>\n\n\n\n
Som \u00e5 tilrettelegge et badeomr\u00e5de, bygge en lekepark, samarbeide om barnas sikkerhet ved \u00e5 arrangere f\u00f8lgegrupper.<\/p>\n\n\n\n
Uten kommunal innblanding ville vel dette v\u00e6rt det vi i Norge kaller en dugnad.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r kommunen driver ting gjennom og spiller p\u00e5 lag med sterkt engasjerte og involverte borgere, forsterkes dugnadsf\u00f8lelsen, og ikke bare blir det rimeligere og mer effektivt \u00e5 gjennomf\u00f8re ting.<\/p>\n\n\n\n
\u2014 Folk blir ogs\u00e5 lykkeligere av \u00e5 delta, minner Annie Noes om. \u2014 Og n\u00e5r de har v\u00e6rt med \u00e5 skape noe, s\u00e5 blir de ogs\u00e5 mer \u00e5rv\u00e5kne n\u00e5r det gjelder \u00e5 passe p\u00e5 s\u00e5 det ikke blir \u00f8delagt igjen.<\/p>\n\n\n\n
Det blir en vinn-vinn-situasjon, alts\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Kommunen sparer penger og borgerne blir gladere.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r borgerne blir gladere, kommer det flere av dem, og kommunen f\u00e5r st\u00f8rre skatteinngang.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hvem sa at det ikke l\u00f8nner seg med en oppgradering?<\/p>\n\n\n\n
Forstadskommune<\/p>\n\n\n\n
Skanderborg kommune beskriver seg selv som en samling forsteder til \u00c5rhus, Danmarks nest st\u00f8rste by. Skanderborg, og de fire byene Skanderborg, Ry, H\u00f8rning og Galten-Skovy, er i konkurranse med andre tilgrensende kommuner til \u00c5rhus om \u00e5 tiltrekke seg utflyttere.<\/p>\n\n\n\n
For Skanderborg handler nok derfor innf\u00f8ringen av begrepet \u00abKommunen 3.0\u00bb mye om branding, en m\u00e5te \u00e5 skille seg ut p\u00e5 i konkurransen om de beste borgerne.<\/p>\n\n\n\n
\u2014 Vi er ikke unike, mange kommuner tenker i de samme baner som Skanderborg, sier Noes. \u2014 Det er en del av tids\u00e5nden. Men vi er nok kommet lengre enn de fleste, og vi er nok de eneste som s\u00e5 langt har brukt begrepet \u00abKommunen 3.0\u00bb, avslutter Noes, som er aktuell som en av av mange foredragsholdere p\u00e5 Personalkonferansen for offentlig sektor i januar.<\/p>\n\n\n\n Skanderborg Kommune har 58.100 innbyggere, og folketallet vokser. Mer enn halvparten av arbeidsstokken pendler til jobb, f\u00f8rst og fremst til \u00c5rhus. Befolkningen er h\u00f8yt utdannet, og gjennomsnittsinntekten er h\u00f8yere enn i resten av Danmark.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kommuner trenger ogs\u00e5 en oppgradering, og stadig flere av dem g\u00e5r inn i sin tredje versjon. Som Skanderborg i Danmark. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":37184,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":"[]","_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"_EventAllDay":false,"_EventTimezone":"","_EventStartDate":"","_EventEndDate":"","_EventStartDateUTC":"","_EventEndDateUTC":"","_EventShowMap":false,"_EventShowMapLink":false,"_EventURL":"","_EventCost":"","_EventCostDescription":"","_EventCurrencySymbol":"","_EventCurrencyCode":"","_EventCurrencyPosition":"","_EventDateTimeSeparator":"","_EventTimeRangeSeparator":"","_EventOrganizerID":[],"_EventVenueID":[],"_OrganizerEmail":"","_OrganizerPhone":"","_OrganizerWebsite":"","_VenueAddress":"","_VenueCity":"","_VenueCountry":"","_VenueProvince":"","_VenueState":"","_VenueZip":"","_VenuePhone":"","_VenueURL":"","_VenueStateProvince":"","_VenueLat":"","_VenueLng":"","_VenueShowMap":false,"_VenueShowMapLink":false,"footnotes":""},"categories":[168],"tags":[1522,1640,1641],"kompetanse":[],"tema":[],"acf":[],"yoast_head":"\nKommuneutvikling<\/strong><\/th> Kommune 1.0 (til 1970)<\/strong><\/th> Kommune 2.0 (1970-2007)<\/strong><\/th> Kommune 3.0 (fra 2007)<\/strong><\/th><\/tr><\/thead> Kommunen er<\/td> en myndighet<\/td> en organisasjon<\/td> et lokalsamfunn<\/td><\/tr> Kommunen m\u00f8ter borgerne som<\/td> unders\u00e5tter<\/td> kunder<\/td> ressurssterke og aktive samfunnsborgere<\/td><\/tr> Politikernes oppgave er<\/td> \u00e5 avgj\u00f8re enkeltsaker<\/td> \u00e5 styre organisasjonen<\/td> \u00e5 lede lokalsamfunnet<\/td><\/tr> Politikerne fungerer ved \u00e5<\/td> behandle saker p\u00e5 formelle m\u00f8ter med formelle dagsordener<\/td> sette m\u00e5l og \u00f8konomiske rammer i dialog med fagfolk og kunder<\/td> prege dagsordenen og stimulere aktiviteten i lokalsamfunnet<\/td><\/tr> Politikerne har kontakt med<\/td> f\u00e5 borgere gjennom avgj\u00f8relse av enkeltsaker<\/td> flere borgere gjennom dialog med brukerr\u00e5d og borgerinvolvering i planleggingen<\/td> mange flere borgere gjennom events, bevegelser og kommuneinvolvering fra aktive borgere<\/td><\/tr> Suksesskriteriet for den gode kommune er<\/td> rettssikkerhet<\/td> faglig kvalitet, kundetilfredshet og effektivitet<\/td> et attraktivt og innovativt lokalsamfunn hvor alles ressurser er i spill<\/td><\/tr> Den gode medarbeider er<\/td> faglig dyktig og er
opptatt av det korrekte og rettferdige<\/td>serviceinnstilt, im\u00f8tekommende, og med evne til \u00e5 leve seg inn i borgernes behov<\/td> opptatt av \u00e5 finne ressursene hos alle, skape fellesskap, fasilitere og st\u00f8tte<\/td><\/tr> Den gode leder er<\/td> god til \u00e5 huske reglene<\/td> god til \u00e5 styre<\/td> god til \u00e5 lede<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Skanderborg kommune<\/h2>\n\n\n\n