De som har svart har ulike yrker, politisk st\u00e5sted, kj\u00f8nn, legning, funksjonsevne og \u00f8konomisk situasjon. <\/p>\n\n\n\n
Selv om enkelte mener lite vil endres med mindre krisen blir mer langvarig, tyder tilbakemeldingene p\u00e5 at mye kommer til \u00e5 v\u00e6re endret n\u00e5r vi kommer ut i andre enden. Det gir h\u00e5p om at mange ting faktisk blir bedre. <\/p>\n\n\n\n
Tilbakemeldingene som har kommet har blitt skrevet om for \u00e5 skape en flyt i artikkelen, men intensjonen og budskapet er beholdt. <\/p>\n\n\n\n
Felles referansepunkt<\/h2>\n\n\n\n
\u00c5 g\u00e5 i frivillig hjemmekarantene, vaske hendene og bruke h\u00e5ndrens er et privilegium for de f\u00e5 – det forutsetter at man har egen bolig, rent vann og penger til noe annet enn det helt n\u00f8dvendige. Og blir de rike syke, er helsen deres bedre, og de har r\u00e5d til \u00e5 betale for god behandling (hvis den ikke er gratis). <\/p>\n\n\n\n
Likevel: Viruset rammer alle befolkningslag, i alle land. Hele verdenssamfunnet f\u00e5r et felles referansepunkt, som forh\u00e5pentligvis kan danne motvekt mot nasjonalistisk konkurranse om vaksiner. <\/p>\n\n\n\n
Styrker diktaturer – og demokratier<\/h2>\n\n\n\n
Krisen brukes \u00e5penbart som p\u00e5skudd til overv\u00e5kning og autorit\u00e6re inngrep fra myndigheter i flere land, men den kan ogs\u00e5 styrke demokratiet. I land hvor demokratisk valgte regjeringer takler krisen bra, vil tilliten til disse \u00f8ke. <\/p>\n\n\n\n
Motsatt kan krisen eksponere statsledere som ikke agerer i hele befolkningens interesse, og tvinge dem til reformer for \u00e5 demme opp for oppt\u00f8yer og sosial uro. Pandemien kan f\u00f8re til en motreaksjon mot \u00abfake news\u00bb og anti-vitenskapelighet, med et st\u00f8rre krav fra offentligheten om etterrettelig informasjon om milj\u00f8- og helserisiko, raskere respons og bedre beredskap. Diskusjonene rundt E-valg har satt fart, og de som kan fagomr\u00e5det mener at dette vil \u00f8ke valgdeltakelsen. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Borgerl\u00f8nn f\u00e5r ny aktualitet<\/h2>\n\n\n\n
Financial Times, som f\u00e5 vil beskrive som en venstreradikal avis, foreslo nylig borgerl\u00f8nn p\u00e5 lederplass.<\/p>\n\n\n\n
Borgerl\u00f8nn, som har blitt lansert som et mulig svar p\u00e5 automatisering og AI, kan f\u00e5 et puff fremover p\u00e5 grunn av koronakrisen. I flere land brukes n\u00e5 direkte utbetalinger til husholdninger som erstatning for l\u00f8nn. Erfaringene man f\u00e5r er relevante for diskusjonen om borgerl\u00f8nn. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Styrker velferdsstaten<\/h2>\n\n\n\n
Oppslutningen om en sentralisert stat og enigheten om \u00e5 betale skatt kan \u00f8ke, fordi flere ser verdien av et statlig godt drevet helsevesen og \u00f8nsker gode l\u00f8nns- og arbeidsforhold for alle som jobber der.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 andre yrkesgrupper som tidligere har v\u00e6rt nedprioritert har f\u00e5tt \u00f8kt sin status, fordi krisen har vist at de utf\u00f8rer samfunnskritiske funksjoner. Ordf\u00f8reren i kommunen der vi bor holdt en tale (via Facebook) der hun klargjorde at hvis begge foreldre var ansatte i matbutikker og andre samfunnskritiske yrker<\/em>, hadde barna krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen som vanlig. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Gode mennesker f\u00e5r frem det beste i seg under kriser og effekten av at vi alle st\u00e5r sammen, uavhengig av ulikheter, kan forplante seg langt utenfor rammene av denne krisen. Det meldes fra en av n\u00f8detatene at mange har slitt med motivasjonen etter omfattende omorganiseringer over langt tid, noe som har skapt b\u00e5de frustrasjon og usikkerhet. <\/p>\n\n\n\n Gjennom krisen mener personene som meldte dette \u00e5 kunne se et helt tydelig \u00f8kt engasjement og driv for \u00e5 l\u00f8se problemene sammen. Politiske uenigheter legges i st\u00f8rre grad til side og \u201cermene brettes opp\u201d i alle ledd for \u00e5 l\u00f8se oppdragene til det beste for befolkningen.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Mange opplever at de kan leve fullgode liv selv om reisevaner og forbruk endres. Dette kan gi mindre forbrukspress. Det \u00e5 \u201cbare\u201d v\u00e6re hjemme i ferien kan f\u00e5 en renessanse. Barn i lavinntektsfamilier kan oppleve mindre grad av ulikhet i forbindelse med ferier og fritid.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap rangerte i 2019 pandemier og legemiddelmangel blant de mest sannsynlige truslene mot det norske samfunnet. N\u00e5 er det nok en bedre mulighet for at noen faktisk h\u00f8rer etter. Korona vil h\u00f8yst sannsynlig gi \u00f8kt finansiering av arbeidet med b\u00e5de pandemiberedskap og vaksiner, inkludert arbeidet for \u00e5 redusere tidsforsinkelsen fra viruset oppdages til vaksinen er klar. <\/p>\n\n\n\n Arbeidet med vaksiner akselereres med den p\u00e5g\u00e5ende bioteknologiske revolusjonen. Forh\u00e5pentlig vil enda f\u00e6rre motsette seg vaksinering, etter \u00e5 ha sett konsekvensene av manglende flokkimmunitet mot en smittsom sykdom. Kanskje ogs\u00e5 arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier blir styrket, hvis dette viser seg \u00e5 v\u00e6re en del\u00e5rsak til h\u00f8ye d\u00f8dsrater i enkelte land.<\/p>\n\n\n\n Kanskje vil det etableres en bedre og mer koordinert internasjonal beredskap for \u00e5 motvirke og forebygge konsekvensene av helse- og milj\u00f8katastrofer p\u00e5 et tidligere tIdspunkt. Antagelig vil vi ogs\u00e5 se \u00f8kt lokal produksjon av beredskapsprodukter for \u00e5 unng\u00e5 for stor avhengighet av utenlandske produsenter.<\/p>\n\n\n\n Det er allerede blitt \u00f8kt fokus p\u00e5 kartlegging av s\u00e5rbarhet i leverand\u00f8rkjeder: Bedrifter, organisasjoner og land som hittil har akseptert (eller til og med \u00f8nsket) \u00e5 vite lite om hvor deres kritiske produkter, innsatsfaktorer og tjenester blir produsert, er n\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 finne det ut. Og parametrene de vil unders\u00f8ke, i tillegg til milj\u00f8, sosiale forhold og selskapsstyring, er om produksjonen skjer i omr\u00e5der med h\u00f8y pandemisikkerhet. <\/p>\n\n\n\n Her vil land med h\u00f8y grad av sentralisert statlig styring, solid \u00f8konomi og h\u00f8y grad av tillit i befolkningen komme godt ut. Norge vil trolig rangeres helt i toppsjiktet.<\/p>\n\n\n\n Selskaper over en viss st\u00f8rrelse kan bli bedt om \u00e5 gj\u00f8re rede for sin overlevelsesevne og beredskapsevne i tilfelle en definert krise, som del av \u00e5rsregnskapet. Det kan gj\u00f8re det enklere for investorer \u00e5 plassere pengene sine riktig.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Folks endrede innkj\u00f8psm\u00f8nster under krisen kan paradoksalt nok f\u00f8re til mindre matsvinn over tid. Et stort problem i dagligvarehandelen har over lang tid v\u00e6rt at forbrukere er generelt kresne til produktene de kj\u00f8per. Man har tidligere kunnet velge kun den frukten som ser best ut og ferskvareproduktene med lengst holdbarhet. <\/p>\n\n\n\n Gjennom at mange har opplevd mangel p\u00e5 varer er hypotesen at flere n\u00e5 f\u00e5r oppleve at mye g\u00e5r helt fint \u00e5 spise etter \u201cbest f\u00f8r\u201d dato. Folk blir flinkere til \u00e5 benytte seg av restemat. Utseendet p\u00e5 produktene blir mindre viktig.<\/p>\n\n\n\n Hvis folk handler sjeldnere, og heller gj\u00f8r st\u00f8rre innkj\u00f8p, kan bruk av plastemballasje g\u00e5 ned. Flere av de som leverer matvarer hjem til folk – som har opplevd betydelig \u00f8kt ettersp\u00f8rsel under krisen – benytter ogs\u00e5 milj\u00f8vennlige alternativer for pakking av varer. Folk vil handle oftere lokalt, for \u00e5 st\u00f8tte opp om lokalt n\u00e6ringsliv og sikre at dette overlever. <\/p>\n\n\n\n En ekspert innenfor produksjon av mat mener krisen vil gj\u00f8re det enklere for folk flest \u00e5 forst\u00e5 myndighetenes krav og reguleringer. Dette mener hen at vil gi enda bedre matsikkerhet, styrke seri\u00f8se akt\u00f8rer og redusere antallet useri\u00f8se.<\/p>\n\n\n\n Endringen i reisem\u00f8nstre kan bli varig. Vi h\u00f8rer om oppstartsbedrifter som raskt f\u00e5r inn midler til \u00e5 utvikle nye nettl\u00f8sninger for samarbeid, et voldsomt tr\u00f8kk p\u00e5 faglige webinarer, og at folk vender seg til \u00e5 ha nettm\u00f8ter etter \u00e5 ha pr\u00f8vd det et par uker. Elsykler og andre erstatninger for kollektivtransport har f\u00e5tt et dytt framover, fordi folk ikke t\u00f8r v\u00e6re n\u00e6r andre p\u00e5 t-banen. Dette bedrer ogs\u00e5 folkehelsen; mange livsstilsykdommer reduseres ved \u00f8kt aktivitet.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Norge er et land som er langt fremme p\u00e5 digitalisering allerede, men en liten gruppe sinker har f\u00e5tt holde igjen. Disse har n\u00e5 blitt tvunget til \u00e5 skaffe seg kompetanse om, og bruke, nye l\u00f8sninger de tidligere har v\u00e6rt skeptiske til. Det at denne gruppen funksjon\u00e6rer, fagpersoner og ledere n\u00e5 presses fremover vil ha stor innvirkning p\u00e5 digitaliseringsarbeidet.<\/p>\n\n\n\n Det varsles om kraftig \u00f8kning i ettersp\u00f8rsel etter l\u00f8sninger som gj\u00f8r at oppgaver som i dag m\u00e5 gj\u00f8res ved fysisk tilstedev\u00e6relse kan gj\u00f8res p\u00e5 avstand. Eksempler p\u00e5 dette er sentralisering og fjernstyring av fl\u00e5tedrift hvor flere funksjoner som har foreg\u00e5tt p\u00e5 skip eller ved \u00e5 fysisk g\u00e5 ombord p\u00e5 skip, vil gj\u00f8res fra land. <\/p>\n\n\n\n Leger og psykologer venner seg til \u00e5 ha videokonferanse med pasienter, noe som gir bedre kapasitet og enklere lavterskeltilbud. Dette har ofte ikke st\u00e5tt p\u00e5 vilje, men stoppet fordi man ikke har hatt tillatelse til \u00e5 bruke digitale samarbeidsl\u00f8sninger. N\u00e5 har de blitt innf\u00f8rt midlertidig, men erfaringene er antagelig s\u00e5 gode at de i mange tilfeller er umulige \u00e5 trekke tilbake. <\/p>\n\n\n\n Enkelte pasientgrupper kan fort f\u00e5 minst like gode resultater ved bruk digitale m\u00f8ter: for eksempel vil ungdommer som har angst slippe fysiske m\u00f8ter, de kan m\u00f8tes p\u00e5 digitale arenaer de mestrer bedre enn behandleren gj\u00f8r, og de kan f\u00e5 konkrete oppgaver \u00e5 jobbe med i trygge omgivelser.<\/p>\n\n\n\n \u00d8kt aksept for benyttelse av hjemmekontor vil f\u00f8re til \u00f8kte inntekter for dagens pendlerkommuner. Arbeidsgiveres kan redusere kostnadene til lokaler tilsvarende. Kompetanse kan bli mer tilgjengelig og ikke knyttes like sterkt til lokasjon. Mindre press p\u00e5 boligmarkedet i de store byene kan gi lavere prispress. Dette kan bremse forskyvingen av boligeierskap fra privatpersoner til utleiebedrifter.<\/p>\n\n\n\n Mange har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 finne ut selv om de er smittet, og ta vanskelige avgj\u00f8relser uten \u00e5 kunne konferere med fastlege eller sykehuspersonell. De blir derfor kanskje mer \u00e5pne for l\u00f8sninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 forst\u00e5 egen helsetilstand, gjennom egendiagnoser og fjerndiagnoser.<\/p>\n\n\n\n Barn m\u00e5 l\u00e6re skolefag selv, digitalt, med mindre hjelp fra l\u00e6rer enn vanlig, og blir kanskje mer selvstendige p\u00e5 den m\u00e5ten. Foreldrene oppdager ogs\u00e5 hvilken viktig rolle l\u00e6reren spiller i livet til barna deres, og m\u00e5 sette seg mer inn i hva barna gj\u00f8r p\u00e5 skolen. Ogs\u00e5 studenter, som de siste \u00e5rene har hatt langt tettere oppf\u00f8lging enn sine forgjengere, har i det siste m\u00e5ttet bli mer selvstendige og digitalt kompetente.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Mange har gjennom tiltakene tatt tilbake kontrollen over tiden sin, mange tidstyver har blitt borte og flere har f\u00e5tt oppleve en st\u00f8rre ro i livene sine. Dette gir god grobunn for \u00e5 utvikle nye ideer og konsepter. <\/p>\n\n\n\n Kjernefamilien har kommet i fokus, fordi familiemedlemmene har mer tid og flere m\u00e5ltider sammen. Hverdagsstresset er mindre, og det f\u00f8les kanskje mindre relevant enn f\u00f8r \u00e5 kj\u00f8re barna hit og dit og mase p\u00e5 at de skal rekke neste fritidsaktivitet. <\/p>\n\n\n\n Folk har oppdaget at det fint g\u00e5r an \u00e5 m\u00f8tes sosialt digitalt. Mange har tatt en \u00f8l via sosiale medier den siste tiden.<\/p>\n\n\n\n De vil garantert ta mange IRL igjen n\u00e5r krisen er over, men det digitale m\u00f8tet har blitt sosialt ogs\u00e5. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n\n\n Denne artikkelen er skrevet i sin helhet som et samarbeidsprosjekt, hvor forfatterne har samskrevet den utelukkende ved hjelp av Google Docs og Facebook-meldinger. Forfatterne har hverken snakket sammen p\u00e5 telefon eller fysisk i denne sammenhengen. Vi har heller ikke m\u00f8tt dem vi har bedt om innspill fra.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\nStyrker engasjementet<\/h2>\n\n\n\n
Reduserer ulikheter<\/h2>\n\n\n\n
Styrker samfunnssikkerhet og beredskap<\/h2>\n\n\n\n
St\u00f8rre matsikkerhet og bedre milj\u00f8<\/h2>\n\n\n\n
Digitaliseringen har tatt et kjempebyks <\/h2>\n\n\n\n
Vi f\u00e5r mer ro og mindre stress<\/h2>\n\n\n\n
Om forfatterne<\/h2>\n\n\n\n
![\"J\u00f8rund](\"https:\/\/tirsdagmorgen.no\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/jorund-buen.jpg\"){kind=avatar}
<\/figure>
![\"Jan-Erik](\"https:\/\/tirsdagmorgen.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/jan-erik-sandberg.jpg\"){kind=avatar}
<\/figure>