{"id":3016,"date":"2011-08-30T06:00:00","date_gmt":"2011-08-30T04:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.leveraas.no\/blog\/?p=3016"},"modified":"2021-07-19T20:20:57","modified_gmt":"2021-07-19T18:20:57","slug":"sprekken-som-slapp-lyset-inn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2011\/08\/30\/sprekken-som-slapp-lyset-inn\/","title":{"rendered":"Sprekken som slapp lyset inn"},"content":{"rendered":"\n

There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in.<\/p>Leonard Cohen<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Disse ordene fra Leonard Cohen har kvernet i hodet mitt siden 22. juli.<\/p>\n\n\n\n

Siden jeg h\u00f8rte dem f\u00f8rste gang har ordene v\u00e6rt viktige for meg.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Det er ord som minner om at v\u00e5r utilstrekkelighet er det som gir rom for vekst.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom sprekker i asfalten stikker l\u00f8vetann frem.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom sprekker i fasaden slipper lyset inn.<\/p>\n\n\n\n

Det er ord som har betydd mye for meg. Og etter den 22. juli har betydningen av ordene vokst seg veldig mye st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

Eksplosjonen og de knatrende maskingev\u00e6rsalvene flenget opp en sprekk i v\u00e5r tilv\u00e6relse som strakte seg fra Oslo til Ut\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

Vi stod rystet og sjokkert tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Vi gr\u00e5t, vi s\u00f8rget, vi raste.<\/p>\n\n\n\n

Men gjennom t\u00e5rene skimtet vi noe.<\/p>\n\n\n\n

Ut av flengen str\u00f8mmet det lys og varme.<\/p>\n\n\n\n

Det var som en portal inn i en parallell virkelighet, og i noen dager og uker levde vi i denne virkeligheten. Gatene i Oslo var lunere, ansiktene mildere, omsorgen st\u00f8rre. Hat ble besvart med kj\u00e6rlighet, v\u00e5pen ble m\u00f8tt med roser, og splittelse med samhold.<\/p>\n\n\n\n

Den uventede reaksjonen fanget oppmerksomheten til en hel verden. De sperret \u00f8ynene opp og vendte seg mot oss; f\u00f8rst i forskrekkelse og avmakt, s\u00e5 i forundring. Nesten 70 \u00e5r etter fulgte de Franklin D. Rooselvelts oppfordring fra september 1942:<\/p>\n\n\n\n

Hvis det er noen som fremdeles lurer p\u00e5 hvorfor denne krigen utkjempes, la ham se til Norge. Hvis det er noen som lever i den villfarelse at denne krigen kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, la ham se til Norge; og hvis det er noen som tviler p\u00e5 at demokratiet vil vinne, sier jeg igjen, la ham se til Norge.<\/p>Franklin D. Roosevelt<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Men fliken glir langsomt igjen. Tingene vender tilbake til det normale. De gode, kj\u00e6rlig vitende, uegennyttige smilene i gatene er borte.<\/p>\n\n\n\n

Og noe blir likevel tilbake: En f\u00f8lelse av \u00e5 ha sett en annen m\u00e5te \u00e5 leve livene v\u00e5re p\u00e5, – som om vi har hatt en kollektiv n\u00e6r d\u00f8den-opplevelse. Opplevelsen av \u00e5 ha v\u00e6rt i n\u00e6rheten av noe ufattelig stort lever videre i v\u00e5re sinn.<\/p>\n\n\n\n

Vi har grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av hvem og hvordan vi var etter den dagen i juli. Men etter stoltheten kommer det ogs\u00e5 en f\u00f8lelse av ansvar.<\/p>\n\n\n\n

Vi har gjennom Nordahl Griegs gjenfunne strofer lovet hverandre \u00e5 ta vare p\u00e5 skj\u00f8nnheten og varmen.<\/p>\n\n\n\n

Som om vi bar et barn varsomt p\u00e5 armen.<\/p>\n\n\n\n

\n