{"id":256391,"date":"2023-07-14T07:30:00","date_gmt":"2023-07-14T05:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=256391"},"modified":"2023-07-12T16:44:00","modified_gmt":"2023-07-12T14:44:00","slug":"a-tilte-pa-hodet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2023\/07\/14\/a-tilte-pa-hodet\/","title":{"rendered":"\u00c5 tilte p\u00e5 hodet"},"content":{"rendered":"\n
En onsdag i slutten av april gikk jeg langs Alnaelva gjennom Lodalen i Oslo, blid og forn\u00f8yd f\u00f8r et m\u00f8te med nettverket der jeg n\u00e5 figurerer som en av 18 partnere.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e6ret var vakkert, og elva var s\u00e5 flomstor at lyden av den kamuflerte slikt som menneskeprat og mekanisk st\u00f8y. Under slike forhold kjenner jeg at andre sanser enn h\u00f8rselen begynner \u00e5 jobbe hardere.<\/p>\n\n\n\n
Elvebruset ble litt fjernere da jeg tok steget inn i Kv\u00e6rnerbyen, men blikket mitt vandra fremdeles v\u00e5kent i alle retninger der jeg gikk – og br\u00e5tt m\u00e5tte jeg ta et steg tilbake og kikke ned mot bakken igjen. <\/p>\n\n\n\n
Jeg la hodet p\u00e5 skakke, tilta det litt over mot venstre, og da dukka hjertet opp. Det hadde nok festa seg i bevisstheten min et lite sekund tidligere, og der var det alts\u00e5 igjen – n\u00e5r jeg la hodet litt p\u00e5 skakke.<\/p>\n\n\n\n
Det digre gamle kumlokket av betong hadde to st\u00e5lh\u00e5ndtak, og ett av dem lente seg lett bakover i det sterke sollyset og kasta en symmetrisk skygge.<\/p>\n\n\n\n
Det handler av og til om \u00e5 bevege seg langsomt nok – og stoppe opp eller ta et steg til siden n\u00e5r noe p\u00e5kaller oppmerksomheten din.<\/p>\n\n\n\n