{"id":254535,"date":"2023-04-18T05:30:00","date_gmt":"2023-04-18T03:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=254535"},"modified":"2023-04-18T14:30:22","modified_gmt":"2023-04-18T12:30:22","slug":"sporsmal-og-svar-om-kunstig-intelligens-i-arbeidslivet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2023\/04\/18\/sporsmal-og-svar-om-kunstig-intelligens-i-arbeidslivet\/","title":{"rendered":"Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om kunstig intelligens i arbeidslivet"},"content":{"rendered":"\n
I forkant av v\u00e5rt \u00abLitt klokere om kunstig intelligens<\/a>\u00bb 18. april (2023) har v\u00e5r researcher Per Spektiv unders\u00f8kt hvordan AI p\u00e5virker arbeidslivet. Det gjorde hen – selvf\u00f8lgelig – ved \u00e5 sp\u00f8rre to av AI-ene, ChatGPT og Bing.<\/p>\n\n\n\n Selv om jeg er en AI og ikke kan ha subjektive meninger, kan jeg presentere tre viktige ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l som ofte blir diskutert ang\u00e5ende kunstig intelligens og dets p\u00e5virkning p\u00e5 arbeidslivet:<\/p>\n\n\n\n Et av de mest omdiskuterte sp\u00f8rsm\u00e5lene er om AI vil erstatte et stort antall jobber og f\u00f8re til h\u00f8y arbeidsledighet. Det er usikkert hvor raskt og i hvilken grad automatisering vil skje, og det er utfordrende \u00e5 forutsi hvilke nye jobber som kan oppst\u00e5 som et resultat av teknologisk utvikling.<\/p>\n\n\n\n AI kan f\u00f8re til \u00f8kt produktivitet og \u00f8konomisk vekst, men det er ogs\u00e5 bekymringer for at fordelene vil bli konsentrert hos de som eier og kontrollerer teknologien. Dette kan forsterke inntektsforskjellene og skape st\u00f8rre sosial ulikhet. Hvilke tiltak som b\u00f8r iverksettes for \u00e5 takle dette problemet, og i hvilken grad politiske myndigheter skal gripe inn, er fortsatt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig \u00e5 sikre at AI blir utviklet og anvendt p\u00e5 en m\u00e5te som respekterer etiske prinsipper, inkludert rettferdighet, ansvarlighet og respekt for personvern. Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man kan sikre at arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt i en verden der AI spiller en stadig st\u00f8rre rolle i arbeidslivet. Disse problemene reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om regulering, tilsyn og samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert myndigheter, n\u00e6ringsliv og sivilsamfunn.<\/p>\n\n\n\n AI utfordrer eksisterende strukturer i arbeidslivet p\u00e5 flere m\u00e5ter. Teknologien kan bidra til \u00f8kt produktivitet, innovasjon og vekst i \u00f8konomien, men ogs\u00e5 p\u00e5virke ettersp\u00f8rselen etter ulike yrker og ferdigheter. Noen jobber kan bli redusert eller endret, mens andre kan vokse eller oppst\u00e5 som f\u00f8lge av AI. Mennesker m\u00e5 tilpasse seg og l\u00e6re nye ferdigheter for \u00e5 samarbeide med stadig mer avanserte og kapable maskiner.<\/p>\n\n\n\n AI kan ogs\u00e5 spille en stor rolle i ansettelsesprosessen, ved \u00e5 bruke algoritmer og maskinl\u00e6ring for \u00e5 filtrere, vurdere og rangere kandidater. Dette kan gj\u00f8re rekrutteringen mer effektiv, men ogs\u00e5 skape utfordringer med hensyn til personvern, etikk og mangfold.<\/p>\n\n\n\n AI kan ogs\u00e5 optimalisere arbeidsplanleggingen, ved \u00e5 automatisere og tilpasse opprettelsen av skiftplaner basert p\u00e5 ulike faktorer som prioritering av oppgaver, tilgjengelighet av ansatte, kundenes behov og v\u00e6rforhold. Dette kan forbedre produktiviteten i feltet og redusere omgj\u00f8ring blant planleggere.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig at b\u00e5de politikere og bedriftsledere tar hensyn til de mulige fordelene og utfordringene som AI medf\u00f8rer, og utformer strategier for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater for alle involverte parter.<\/p>\n\n\n\n Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Fremtidens arbeidsmarked vil sannsynligvis v\u00e6re preget av raske og store endringer, som krever at du tilpasser deg og l\u00e6rer nye ferdigheter. Her er noen r\u00e5d om hvordan du kan forberede:<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 forberede seg p\u00e5 fremtidens arbeidsliv og sikre relevans i arbeidsmarkedet, b\u00f8r arbeidstakere fokusere p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der:<\/p>\n\n\n\n Kritisk tenkning er en h\u00f8yt verdsatt menneskelig egenskap som inneb\u00e6rer evnen til \u00e5 analysere, evaluere og syntetisere informasjon for \u00e5 danne logiske og velbegrunnede konklusjoner. Mennesker er i stand til \u00e5 reflektere over sine egne tanker og vurderinger, stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved egne antagelser og tilpasse seg nye perspektiver.<\/p>\n\n\n\n Selv om AI og algoritmer har utviklet seg betydelig og kan analysere store mengder data raskere enn mennesker, er det noen aspekter av kritisk tenkning som fortsatt er unikt menneskelige. For eksempel:<\/p>\n\n\n\n Selv om AI og algoritmer kan overg\u00e5 mennesker i visse aspekter av kritisk tenkning, som analytiske ferdigheter og hastighet, er det fortsatt elementer som er unikt menneskelige. AI og mennesker kan komplementere hverandre ved \u00e5 kombinere menneskelig kreativitet, empati og tilpasningsevne med AI-systemers dataanalyse og raske behandling. I fremtiden kan AI-systemer muligens l\u00e6re og etterligne flere aspekter av kritisk tenkning, men det er usannsynlig at de vil erstatte menneskelig d\u00f8mmekraft og etiske vurderinger fullstendig.<\/p>\n\n\n\n Hyperautomatisering refererer til bruk av avansert teknologi, som AI og robotikk, for \u00e5 automatisere prosesser og oppgaver som tidligere har krevd menneskelig inngripen, inkludert \u00abhvitsnippjobber\u00bb. Hvitsnippjobber er typisk kontor- og administrasjonsarbeid utf\u00f8rt av h\u00f8yt utdannede og h\u00f8ytl\u00f8nnede arbeidstakere.<\/p>\n\n\n\n Det er mulig at vi vil se en \u00f8kning i hyperautomatisering av hvitsnippjobber av flere grunner:<\/p>\n\n\n\n AI, algoritmer og automatisering\/robotisering kan skape flere konflikter i arbeidsmarkedet mellom ulike grupper av arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.<\/p>\n\n\n\n Konflikten mellom h\u00f8y- og lavkvalifiserte arbeidstakere har oppst\u00e5tt gradvis siden 1980-tallet, da den digitale automatiseringen begynte \u00e5 erstatte eller endre mange middelskvalifiserte jobber i produksjon og kontorarbeid. Denne konflikten har blitt forsterket av den nye automatiseringen med mer avansert AI, robotikk og 3D-printing, som kan p\u00e5virke flere yrker og sektorer.<\/p>\n\n\n\n Konflikten mellom faste og midlertidige arbeidstakere har oppst\u00e5tt i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene, da den \u00f8konomiske globaliseringen, dereguleringen og teknologiske endringene har fremmet mer fleksible, men ogs\u00e5 mer usikre og ustabile former for sysselsetting. Denne konflikten kan bli mer akutt i fremtiden, ettersom den nye automatiseringen kan \u00f8ke behovet for tilpasning og omstilling i arbeidsmarkedet.<\/p>\n\n\n\n Konflikten mellom arbeidsgivere og fagforeninger har oppst\u00e5tt i ulike perioder og land, avhengig av den politiske og \u00f8konomiske situasjonen, samt graden av teknologisk innovasjon og adopsjon. Et eksempel er Ludditt-bevegelsen i Storbritannia p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet, da tekstilarbeidere protesterte mot innf\u00f8ringen av mekaniske vever som truet deres jobber3. Et annet eksempel er de nylige streikene blant l\u00e6rere i USA, som krevde bedre l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r i m\u00f8te med \u00f8kt bruk av digital teknologi i utdanningssystemet.<\/p>\n\n\n\n Konflikten mellom myndigheter og n\u00e6ringslivet har ogs\u00e5 oppst\u00e5tt i ulike perioder og land, avhengig av den politiske og \u00f8konomiske situasjonen, samt graden av teknologisk innovasjon og adopsjon. Et eksempel er den p\u00e5g\u00e5ende handelskrigen mellom USA og Kina, som delvis handler om konkurranse om teknologisk lederskap innen AI, 5G og andre omr\u00e5der. Et annet eksempel er den europeiske unions (EU) fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 regulere de store teknologiselskapene som Google, Facebook og Amazon, for \u00e5 beskytte personvernet, konkurransen og skattegrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det gjelder Norge, har jeg ikke funnet mye informasjon om n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere konflikter knyttet til innf\u00f8ring av teknologi. Basert p\u00e5 noen netts\u00f8k, kan jeg gi deg noen mulige forklaringer p\u00e5 dette:<\/p>\n\n\n\n Norge har en sterk tradisjon for \u00e5 fremme sosial dialog og samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Dette har bidratt til \u00e5 skape et fleksibelt og inkluderende arbeidsmarked, som kan tilpasse seg teknologiske endringer p\u00e5 en smidig og rettferdig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n Norge har ogs\u00e5 investert mye i utdanning, forskning og innovasjon, som har styrket landets teknologiske kapasitet og konkurranseevne. Norge har blant annet v\u00e6rt en pioner innen digitalisering, gr\u00f8nn teknologi og bioteknologi, som har skapt nye muligheter for n\u00e6ringslivet og samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Norge har ogs\u00e5 v\u00e6rt heldig med \u00e5 ha store naturressurser, spesielt olje og gass, som har gitt landet h\u00f8y inntekt og velferd. Dette har redusert presset p\u00e5 arbeidsmarkedet og gjort det lettere \u00e5 h\u00e5ndtere eventuelle negative effekter av teknologisk endring. Norge har ogs\u00e5 bygget opp et stort oljefond, som kan brukes til \u00e5 finansiere fremtidige investeringer i teknologi og omstilling.<\/p>\n\n\n\n Dette er noen mulige forklaringer p\u00e5 hvorfor Norge ikke har opplevd store konflikter knyttet til innf\u00f8ring av teknologi. Det betyr imidlertid ikke at Norge er immun mot fremtidige utfordringer eller risikoer som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av den nye automatiseringen med mer avansert AI, robotikk og 3D-printing. Derfor er det viktig at Norge fortsetter \u00e5 v\u00e6re proaktiv og ansvarlig i sin tiln\u00e6rming til teknologisk utvikling og adopsjon.<\/p>\n\n\n\n Luddittene var en gruppe engelske tekstilarbeidere p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet som protesterte mot den \u00f8kende bruken av mekaniserte tekstilmaskiner som truet deres jobber. De \u00f8dela maskinene og kjempet mot teknologisk fremgang i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevare sine arbeidsplasser og livsgrunnlag.<\/p>\n\n\n\n I dagens sammenheng kan \u00abluddittene\u00bb referere til de som er skeptiske til eller motstandere av teknologisk utvikling, spesielt n\u00e5r det gjelder AI og automatisering. Selv om det er naturlig \u00e5 ha bekymringer ang\u00e5ende innvirkningen av teknologi p\u00e5 jobber og samfunn, er det lite sannsynlig at en moderne \u00abludditt\u00bb-bevegelse vil vinne frem i samme grad som den historiske bevegelsen.<\/p>\n\n\n\n Det er flere grunner til dette:<\/p>\n\n\n\n Selv om det kan v\u00e6re enkelte grupper eller bevegelser som motsetter seg teknologisk utvikling, er det mindre sannsynlig at en moderne \u00abludditt\u00bb-bevegelse vil f\u00e5 stor innflytelse. Det er viktigere \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg og dra nytte av teknologiske fremskritt, samtidig som man adresserer potensielle negative konsekvenser og st\u00f8tter de som blir p\u00e5virket av endringene.<\/p>\n\n\n\n Ja, det finnes eksempler p\u00e5 at kunstige intelligenser (KI) har f\u00e5tt formelle roller i virksomheter. Disse rollene er vanligvis relatert til beslutningstaking, analyse, og r\u00e5dgivning.<\/p>\n\n\n\n Selv om AI ofte spiller en viktig rolle i disse situasjonene, er det viktig \u00e5 merke seg at menneskelig tilsyn og involvering fortsatt er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at AI-systemer fungerer effektivt og etisk.<\/p>\n\n\n\n Selv om det er usannsynlig at selskaper vil bli 100 prosent algoritmestyrt uten noen menneskelig involvering i overskuelig fremtid, er det flere eksempler p\u00e5 selskaper som er sterkt avhengige av algoritmer og AI for deres drift og beslutningstaking.<\/p>\n\n\n\n Ulike typer selskap og aktiviteter er mer modne for automatisering enn andre, for eksempel:<\/p>\n\n\n\n En del selskaper er allerede sv\u00e6rt algoritmedrevne. Her er noen eksempler:<\/p>\n\n\n\n Shein er ogs\u00e5 et godt eksempel. Det er et kinesisk selskap som er en av verdens st\u00f8rste nettbutikker for motekl\u00e6r. Selskapet ble grunnlagt i 2008 av entrepren\u00f8ren Chris Xu, som startet med \u00e5 selge brudekjoler p\u00e5 nettet. Selskapet skiftet navn fra ZZKKO til Shein i 2013, og begynte \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 tilby rimelige og trendy kl\u00e6r til unge kvinner. Shein bruker kunstig intelligens (AI) til \u00e5 analysere data om kundenes preferanser, markedstrender og sosiale medier. Selskapet legger til rundt 6 000 nye produkter p\u00e5 sin nettside hver dag, og tester ut hvilke som selger best. Selskapet har ogs\u00e5 et eget designteam som lager egne kolleksjoner.<\/p>\n\n\n\n Shein har ingen fysiske butikker eller lager, men baserer seg p\u00e5 et nettverk av tusenvis av tredjepartsleverand\u00f8rer og kontraktsprodusenter i Guangzhou. Selskapet bruker sin egen plattform for \u00e5 koble leverand\u00f8rene til sin smidige forsyningskjede, og redusere lageroverskudd og leveringstid.<\/p>\n\n\n\n Shein har vokst raskt i l\u00f8pet av pandemien, da flere kunder har handlet p\u00e5 nettet. Selskapet leverer til over 220 land, og hadde en omsetning p\u00e5 over 63 milliarder yuan (ca. 74 milliarder kroner) i 2020. Selskapet ble verdsatt til 100 milliarder dollar etter en finansieringsrunde i april 2021.<\/p>\n\n\n\n Shein har ogs\u00e5 m\u00f8tt flere kontroverser og kritikk, blant annet for \u00e5 kopiere sm\u00e5 designere, unndra skatt, bryte menneskerettigheter og helse- og sikkerhetsregler, og ha en negativ milj\u00f8p\u00e5virkning. Selskapet har benektet noen av anklagene, og sagt at det tar dem alvorlig.<\/p>\n\n\n\n Selv om algoritmer og AI spiller en stadig st\u00f8rre rolle i mange selskaper, er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at menneskelig tilsyn og involvering fortsatt er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at teknologien fungerer effektivt, etisk og ansvarlig. Det er ogs\u00e5 behov for mennesker i roller som krever empati, kreativitet og komplekse probleml\u00f8sningsevner som AI enn\u00e5 ikke kan replikere fullt ut.<\/p>\n\n\n\n \u00abFortsatt n\u00f8dvendig\u00bb, skriver du. Kommer det en dag hvor det ikke lenger er n\u00f8dvendig?<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er vanskelig \u00e5 forutsi n\u00f8yaktig hvordan AI-teknologi vil utvikle seg i fremtiden og om det vil komme en tid der menneskelig involvering ikke lenger er n\u00f8dvendig i noen aspekter av virksomheten. Enkelte teoretikere og forskere snakker om konseptet \u00abkunstig generell intelligens\u00bb (AGI), som refererer til en AI som kan utf\u00f8re alle intellektuelle oppgaver som et menneske kan. Hvis AGI skulle bli en realitet, er det mulig at AI-systemer kunne fungere helt uavhengig av mennesker.<\/p>\n\n\n\n Men det er flere faktorer \u00e5 vurdere:<\/p>\n\n\n\n L\u00f8nnsomheten i algoritmestyrte bedrifter versus tradisjonelle \u00abbrick and mortar\u00bb-bedrifter kan variere avhengig av bransje, marked og konkurranse. Algoritmestyrte bedrifter har som regel lavere driftskostnader enn tradisjonelle bedrifter, ettersom de ikke trenger \u00e5 betale for fysisk lokaler, inventar, ansatte eller andre overheadkostnader. De kan ogs\u00e5 skalere opp eller ned raskt og fleksibelt ved \u00e5 tilpasse seg data og kundenes ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelle bedrifter har som regel h\u00f8yere inntekter enn algoritmestyrte bedrifter, ettersom de kan tilby en mer personlig og opplevelsesbasert kundeservice, bygge sterkere kunderelasjoner og lojalitet, og skape en merkevareidentitet som skiller seg ut fra konkurrentene.<\/p>\n\n\n\n Algoritmestyrte bedrifter har som regel h\u00f8yere vekstpotensial enn tradisjonelle bedrifter, ettersom de kan n\u00e5 ut til et st\u00f8rre og mer globalt marked, tilby et bredere og mer variert produktsortiment, og utnytte teknologiske innovasjoner og trender for \u00e5 skape konkurransefortrinn.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelle bedrifter har som regel lavere risiko enn algoritmestyrte bedrifter, ettersom de er mindre avhengige av teknologisk infrastruktur, datakvalitet og -sikkerhet, og regulatoriske endringer. De har ogs\u00e5 mer stabile og forutsigbare inntektsstr\u00f8mmer, og kan dra nytte av eksisterende kundebase og omd\u00f8mme.<\/p>\n\n\n\n Algoritmestyrte bedrifter:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tradisjonelle \u00abbrick and mortar\u00bb-bedrifter:<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00f8nnsomheten for b\u00e5de algoritmestyrte og tradisjonelle bedrifter vil variere avhengig av en rekke faktorer, og det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at den ene typen virksomhet er mer l\u00f8nnsom enn den andre. Suksess og l\u00f8nnsomhet vil avhenge av en kombinasjon av faktorer som ledelse, markedsposisjon, konkurranse og evnen til \u00e5 tilpasse seg endringer i markedet og teknologi.<\/p>\n\n\n\n Dystopiske fremtidsscenarier knyttet til AI reflekterer ofte bekymringer om AI-systemer som blir for kraftige, ukontrollerbare eller blir brukt p\u00e5 m\u00e5ter som skader samfunnet. Her er noen eksempler p\u00e5 dystopiske scenarier:<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 unng\u00e5 disse dystopiske scenariene er det viktig \u00e5 utvikle AI-teknologi p\u00e5 en ansvarlig og etisk m\u00e5te. Dette inkluderer \u00e5 utvikle politiske rammeverk og forskning som tar hensyn til sikkerhet, rettferdighet, personvern og menneskelig kontroll, samt \u00e5 fremme internasjonalt samarbeid for \u00e5 h\u00e5ndtere globale AI-relaterte utfordringer.<\/p>\n\n\n\n Utopiske scenarier knyttet til AI fokuserer p\u00e5 en fremtid der kunstig intelligens bidrar til en bedre verden og forbedrer menneskers liv. Selv om disse scenariene kan v\u00e6re optimistiske og ideelle, er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at det fortsatt er mange utfordringer og ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til AI. Her er noen eksempler p\u00e5 utopiske fremtidsscenarier:<\/p>\n\n\n\n Sammensmelting av biologi og teknologi, ogs\u00e5 kjent som bio-teknologisk integrasjon, er et spennende og utfordrende forskningsomr\u00e5de med stort potensial for \u00e5 forbedre menneskelige evner og livskvalitet. \u00c5 gi menneskelig hjerne direkte tilgang til AI-systemer kan teoretisk sett ha mange fordeler, men det er ogs\u00e5 betydelige tekniske, etiske og samfunnsmessige utfordringer som m\u00e5 adresseres.<\/p>\n\n\n\n Til tross for disse potensielle fordelene, er det viktig \u00e5 vurdere de tekniske, etiske og samfunnsmessige utfordringene:<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 sikre en ansvarlig utvikling og implementering av bio-teknologisk integrasjon, er det viktig \u00e5 ha en bred og inkluderende diskusjon som involverer forskere, politikere, etikere og publikum. Dette kan bidra til \u00e5 utvikle retningslinjer og forskrifter som styrer bruken av slik teknologi p\u00e5 en sikker, etisk og samfunnsmessig akseptabel m\u00e5te, og sikre at potensielle fordeler og ulemper blir n\u00f8ye vurdert og balansert.<\/p>\n\n\n\n AI har potensial til \u00e5 p\u00e5virke en rekke yrker, inkludert de du nevner. Her er noen mulige effekter av AI p\u00e5 hvert av yrkene:<\/p>\n\n\n\n Det er viktig \u00e5 merke seg at selv om AI kan p\u00e5virke og endre disse yrkene, vil det fortsatt v\u00e6re et behov for menneskelig innsikt, erfaring og evne til \u00e5 navigere i komplekse situasjoner og etiske dilemmaer. AI kan hjelpe oss med \u00e5 bli mer effektive og informerte, men menneskelig d\u00f8mmekraft og interaksjon vil fortsatt v\u00e6re viktig i mange arbeidsroller.<\/p>\n\n\n\nInnhold<\/h1>
Hva er de tre viktigste ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5lene hva gjelder kunstig intelligens og dets p\u00e5virkning p\u00e5 arbeidslivet?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Vil automatisering for\u00e5rsaket av AI f\u00f8re til massiv arbeidsledighet?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Hvordan vil AI p\u00e5virke inntektsfordeling og sosial ulikhet?<\/strong>Q<\/h3>\n\n\n\n
Hvordan kan vi sikre at AI-etiske prinsipper og arbeidstakerrettigheter blir respektert?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Hvordan utfordrer AI eksisterende strukturer i arbeidslivet?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Hvordan kan jeg forberede meg p\u00e5 fremtidens arbeidsmarked?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Hva er det viktigste en arbeidstaker i dag kan gj\u00f8re for \u00e5 forberede seg p\u00e5 fremtidens arbeidsliv?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Er \u00abkritisk tenkning\u00bb en unik menneskelig egenskap, eller kan vi se for oss at algoritmer overg\u00e5r oss der ogs\u00e5?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Unikt menneskelige aspekter<\/h3>\n\n\n\n
Vi ser i Norge at automatiseringen av industrien har gjort oss mer konkurransedyktige fordi ulempen ved et h\u00f8yt l\u00f8nnsniv\u00e5 er blitt redusert. Kan vi se for oss at dette eskalerer til en hyperautomatisering av \u00abhvitsnippjobber\u00bb?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Grunner til hyperautomatisering<\/h3>\n\n\n\n
\n
Hva slags konflikter i arbeidsmarkedet har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av trusselen fra AI, algoritmer og automatisering\/robotisering?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
H\u00f8y og lav<\/h3>\n\n\n\n
Fast og midlertidig<\/h3>\n\n\n\n
Arbeidsgiver og arbeidstaker<\/h3>\n\n\n\n
Myndigheter og n\u00e6ringslivet<\/h3>\n\n\n\n
Hva med Norge? N\u00e5v\u00e6rende eller tidligere konflikter knyttet til innf\u00f8ring av teknologi?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Annerledeslandet forklart<\/h3>\n\n\n\n
Kan vi regne med at \u00abluddittene\u00bb igjen vinner frem?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Hvorfor ikke ludditter?<\/h3>\n\n\n\n
\n
Fins det eksempler p\u00e5 at kunstige intelligenser har f\u00e5tt formelle roller i virksomheter?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
AI-medarbeidere<\/h3>\n\n\n\n
\n
Kan vi forvente fremveksten av selskaper som er mer eller mindre 100 prosent algoritmestyrt? Har du eksempler p\u00e5 slike?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Algoritmeselskap<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Shein<\/h3>\n\n\n\n
Blir mennesker overfl\u00f8dige?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
AGI<\/h3>\n\n\n\n
\n
Sammenlign l\u00f8nnsomheten i algoritmestyrte bedrifter med tradisjonelle \u00abbrick and mortar\u00bb-bedrifter.<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
Hva er de mest dystopiske fremtidsscenariene knyttet til AI?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Hva er de mest utopiske fremtidsscenariene knyttet til AI?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Hva tenker du om sammensmelting av biologi og teknologi, for eksempel i form av at den menneskelige hjernen f\u00e5r direkte tilgang til kraften som ligger i AI-systemer?<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Fordeler med integrasjon<\/h3>\n\n\n\n
\n
Utfordringer<\/h3>\n\n\n\n
\n
Hvordan kan f\u00f8lgende yrker p\u00e5virkes av AI: journalist, coach, toppleder, mellomleder, HR Business Partner, drosjesj\u00e5f\u00f8r, langtransportsj\u00e5f\u00f8r, sj\u00f8mann, fisker, prest.<\/em><\/h2>\n\n\n\n
\n
Mer AI-lesning<\/h2>\n\n\n\n