Hvorfor leter du etter en mamma n\u00e5r du allerede har en, spurte hun undrende.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Jeg vil jo gjerne finne min biologiske mor, svarte adoptivbarnet.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Din mamma er hun som har tatt seg av deg i oppveksten, fikk hun til svar. (Fra et TV-program om et adoptivbarn som fant sin biologisk mor i et annet land<\/em>)<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n Snakk om kulturforskjell. To helt forskjellige syn p\u00e5 samme situasjon. Jeg ble utrolig fascinert av den pragmatiske tiln\u00e6rmingen: \u00abMamma er hun som har tatt seg av deg i oppveksten\u00bb.<\/p>\n\n\n\n En s\u00e6dcelle befrukter en eggcelle og et unikt individ skapes. En annen s\u00e6d- eller eggcelle fra samme unnfangelsestidspunkt ville skapt et helt annet menneske.<\/p>\n\n\n\n Hva er egentlig blodsb\u00e5nd verd? Tilfeldighetene er enorme i unnfangelsen. Det som ikke er tilfeldig, er oppfostringen. Denne varer i \u00e5revis og skaper b\u00e5nd mellom barn og voksen som er mye sterkere enn det biologiske.<\/p>\n\n\n\n De siste 3 \u00e5r har jeg blitt farfar og morfar til to fantastiske skapninger. Det er null blodsb\u00e5nd her, da jeg f\u00f8rst traff blodsb\u00e5ndbestemoren for 12 \u00e5r siden. Disse to herlige barna bryr seg ikke om det. For dem er jeg Affa og har alltid v\u00e6rt i livet deres. Deres kj\u00e6rlighet og tillit til meg styres bare av en ting, og det er hva jeg vil bidra med i deres liv. Min kj\u00e6rlighet til dem styres ikke av noe som helst, den er uforbeholden. De er under min beskyttelse s\u00e5 lenge jeg lever.<\/p>\n\n\n\n Min s\u00f8nn har forel\u00f8pig ingen barn. Om han f\u00e5r barn vil de selvsagt ogs\u00e5 f\u00e5 denne uforbeholdne kj\u00e6rligheten Disse blodsb\u00e5ndbarna vil i st\u00f8rre grad ha noen gener som stammer fra meg, men hvor viktig er det? De vil v\u00e6re unike individer som ikke bryr seg om hvem som l\u00e5 med hvem for mange ti\u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n Jeg liker det afrikanske uttrykket \u00abit takes a village to raise a child\u00bb. Det er litt uklart hvem som f\u00f8rst sa det, men akkurat som blodsb\u00e5nd er opphavet mindre viktig enn innholdet. Uttrykket brukes om viktigheten av at ulike mennesker bidrar sammen for \u00e5 skape best mulige oppvekstsvilk\u00e5r for et barn. Det er nettopp hva det dreier seg om – it takes a village to raise a child<\/em>.<\/p>\n\n\n\n I landsbyen bor selvsagt ogs\u00e5 min nev\u00f8 og niese som g\u00e5r p\u00e5 barneskolen. Blodsb\u00e5ndet er der gjennom at min s\u00f8ster er deres mor, men det er jo ikke derfor sterke b\u00e5nd er knyttet. Det var inngangen til \u00e5 bli kjent, men n\u00e5 er det v\u00e5re mange stunder sammen som gj\u00f8r dem til en del av landsbyen. Ogs\u00e5 de er under min beskyttelse \u2014 for alltid, og selvsagt.<\/p>\n\n\n\n Odd Nordstoga synger i sin fantastiske vise \u00aben farfar i livet skulle alle ha<\/em>\u00bb Denne farfaren eller Affa\u2019n skal jeg v\u00e6re. Det er ikke en tildelt \u00e6re. Det er en rolle man m\u00e5 gj\u00f8re seg fortjent til. Den kommer ikke med penger eller gener, den kommer gjennom tid og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n\n\n\n En farfar, eller Affa, i livet er den som tok seg av deg i oppveksten. Det m\u00e5 gjerne v\u00e6re flere farfar-er. Vi er teamet rundt disse sm\u00e5 som skal gi dem en trygg oppvekst. Vi er teamet, som uavhengig av biologi, skal s\u00f8rge for at en farfar i livet, er noe de alle skal f\u00e5. Ja, de skal selvsagt ogs\u00e5 ha flere farm\u00f8dre, bestem\u00f8dre, mormor-er og hva de alle sammen m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 kalle seg. Barna trenger alle som vil dem vel. Odd Nordstoga synger neppe om blodsb\u00e5nd, men om kj\u00e6rlighetsb\u00e5nd. Han synger om oss som har tid til \u00e5 lytte, oss som tilgir alt, oss som aldri gir dem opp, oss som elsker dem betingelsesl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n I arbeidslivet kan vi kanskje l\u00e6re noe av det \u00e5 skape en \u00abvillage\u00bb. Det er ikke noe nytt i \u00e5 verdsette teamwork, og se viktigheten av det \u00e5 sette sammen et lag med ulik kompetanse, men \u00abvillage\u00bb er noe mer.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det bygges en vellykket bedriftskultur er det ikke bare summen av individenes innsats som teller, men en kraft som overg\u00e5r dette, fordi \u00ablandsbyen\u00bb fostrer opp bedriftens misjon og eksistensgrunnlag<\/strong>. Det krever ansatte som er mer opptatt av noe st\u00f8rre enn seg selv, enn av selv \u00e5 glitre. Det kan kanskje bli litt voldsom ordbruk, men vi snakker om kj\u00e6rlighet.<\/p>\n\n\n\nHva er blodsb\u00e5nd verd?<\/h2>\n\n\n\n
Det beh\u00f8ves en landsby for \u00e5 oppdra et barn<\/h2>\n\n\n\n
Landsby-tankegangen og arbeidslivet<\/h2>\n\n\n\n