{"id":233558,"date":"2022-05-03T06:00:00","date_gmt":"2022-05-03T04:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/tilt.work\/?p=233558"},"modified":"2022-05-03T19:46:55","modified_gmt":"2022-05-03T17:46:55","slug":"din-sosiale-hjerne-og-hvorfor-den-trenger-a-hore-til","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2022\/05\/03\/din-sosiale-hjerne-og-hvorfor-den-trenger-a-hore-til\/","title":{"rendered":"Din sosiale hjerne og hvorfor den s\u00e5 desperat trenger \u00e5 h\u00f8re til"},"content":{"rendered":"\n

Hvorfor er du mer redd for slanger enn busser, hvorfor frykter du l\u00f8ver mer enn \u00e5 sitte foran PCen, hvorfor er du redd for \u00e5 bli spist av en hai, men ikke redd for \u00e5 spise en hamburger? <\/p>\n\n\n\n

Sjansen for \u00e5 bli kj\u00f8rt ned av en buss, \u00e5 bli syk av for mye sitting eller \u00e5 d\u00f8 av usunn mat er jo astronomisk mye st\u00f8rre enn \u00e5 bli bitt av en giftig slange, drept av en l\u00f8ve eller spist av en hai? <\/p>\n\n\n\n

Svaret ligger i hjernen din. Gjennom tusenvis av \u00e5r har den v\u00e6rt innstilt p\u00e5 \u00e5 sikre din overlevelse ved \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 at du blir spist av l\u00f8ver eller haier. Det er bare i noen f\u00e5 hundre \u00e5r vi har levd i samfunn hvor disse truslene ikke lenger er aktuelle. Hjernen har ikke justert seg til de nye tidene. <\/p>\n\n\n\n

Den sosiale hjernen<\/h2>\n\n\n\n

Hva som gj\u00f8r at vi blir redde for noe og tiltrekkes av noe annet er knyttet til opplevelsen av positive eller negative forventninger, og er gjennom forskning blitt knyttet til spesifikke deler av hjernen. <\/p>\n\n\n\n

Men i tillegg til disse overlevelsesmekanismene, har vi mennesker ekstremt spesialisert sosiale ferdigheter som er hardkodet inn i oss p\u00e5 samme m\u00e5te. Flere teorier adresserer disse sosiale ferdighetene, og i 1998 lanserte Robin I.M. Dunbar \u00abThe Social Brain Hypothesis\u00bb. Siden har \u00abden sosiale hjernen\u00bb blitt et begrep som brukes for \u00e5 beskrive de nevrologiske prosessene som styrer hvordan vi forholder oss til hverandre. <\/p>\n\n\n\n

Noe som kan overraske med den sosiale hjernen er at omr\u00e5dene som h\u00e5ndterer v\u00e5r respons p\u00e5 trusler eller muligheter er de samme, enten vi st\u00e5r foran en l\u00f8ve, eller v\u00e5r status og v\u00e5rt gode rykte er truet. Smerten av \u00e5 bli bitt av en slange er den samme smerten du f\u00f8ler n\u00e5r du blir utestengt og ekskludert av dine kolleger. <\/p>\n\n\n\n

En kuriositet: Det betyr ogs\u00e5 at du, hvis du blir mobbet, kan f\u00f8le det litt mindre ille ved \u00e5 ta en paracet. <\/p>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet<\/h2>\n\n\n\n

Jeg skrev i forrige uke om to modeller for \u00e5 forst\u00e5 den sosiale hjernen<\/a>, SCARF og BeSAFE&Certain. Jeg er for tiden under sertifisering p\u00e5 den siste modellen, og er blitt utfordret til \u00e5 dykke dypere ned i bokstavene Be<\/em>, som st\u00e5r for \u00abBelonging\u00bb, eller tilh\u00f8righet. <\/p>\n\n\n\n

Det dykket er du invitert til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 gjennom resten av denne artikkelen. <\/p>\n\n\n\n

For tilh\u00f8righet er viktig, ikke bare som et honn\u00f8rord i ledelsens dr\u00f8m om at i v\u00e5r bedrift er vi alle en stor familie.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet kan omskrives slik noen har beskrevet tillit: \u00abDet er som luft. Du merker det ikke n\u00e5r det er der, men d\u00f8r hvis det blir borte.\u00bb <\/p>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet er et grunnleggende menneskelig behov forankret i evolusjonen, hevdet Baumeister og Leary i en hypotese fra 1995. I likhet med v\u00e5r evne til \u00e5 f\u00f8le frykt og respondere deretter n\u00e5r vi st\u00e5r ovenfor truende l\u00f8ver og haier, er det \u00e5 tilh\u00f8re en gruppe en kvalitet som bidrar til overlevelse og genenes videref\u00f8ring. <\/p>\n\n\n\n

De av v\u00e5re forfedre som var solospillere og eventyrere som vandret ut i \u00f8demarken alene, eller de uheldige som ble utst\u00f8tt av gruppen, d\u00f8de stort sett f\u00f8r de fikk mulighet til \u00e5 gi liv til nye generasjoner. <\/p>\n\n\n\n

\u00abSosialt ekskluderte kvinner har tolv ganger h\u00f8yere d\u00f8delighet\u00bb<\/div>\n\n\n\n

Og d\u00f8den er fremdeles en trussel ved sosial eksklusjon. Manglende tilh\u00f8righet kan f\u00f8re til sykdom og d\u00f8d. Sosialt ekskluderte kvinner har tolv ganger h\u00f8yere d\u00f8delighet enn andre kvinner. For menn er sosial utestengelse \u00e5tte ganger mer d\u00f8delig sammenlignet med andre menn. <\/p>\n\n\n\n

Denne oversykeligheten kommer i tillegg til faren for at den utst\u00f8tte tar sitt eget liv. Det har skjedd, kanskje p\u00e5 en arbeidsplass n\u00e6r deg.<\/p>\n\n\n\n

Ledelse og tilh\u00f8righet<\/h2>\n\n\n\n

For ledere og autoritetspersoner er tilh\u00f8righet og eksklusjon relevant b\u00e5de i et empatisk og et kommersielt perspektiv. Empatisk fordi manglende tilh\u00f8righet er s\u00e5 smertefullt for de som rammes. Kommersielt fordi \u00abvi er en stor familie\u00bb faktisk – n\u00e5r det er sant og etterleves – er en sterk indikator for en vellykket virksomhet. <\/p>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet eller ikke kan bety forskjellen for liv og d\u00f8d for den enkelte, og forskjellen p\u00e5 suksess og fiasko for en bedrift. <\/p>\n\n\n\n

Lederen eller andre autoritetspersoner er ekstremt viktige for \u00e5 sikre et inkluderende milj\u00f8. I et innlegg i Aftenposten den 1 mai skriver en anonym avgangselev fra 2021-kullet om hvordan han gjennom hele skolegangen, unntatt i niende og tiende klasse, opplevde \u00e5 v\u00e6re en \u00absosial outcast\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

Les: Jeg var en sosial \u00aboutcast\u00bb. I russetiden ble det enda tydeligere.<\/a> <\/p>\n\n\n\n

At det var bedre i niende og tiende tilskriver eleven l\u00e6reren han hadde da: <\/p>\n\n\n\n

\u00abL\u00e6reren skapte samhold og var flink til \u00e5 tulle med alle i timene. Vi lo sammen. Det var en inkluderingsprosess. Samtidig var l\u00e6reren v\u00e5r streng p\u00e5 at alle skulle ha en gruppe.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet skaper atferd<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Tilh\u00f8righet er s\u00e5 viktig for oss at vi ofte ofrer andre verdier og prinsipper for \u00e5 f\u00e5 det. I et oppslag i CBC Canada<\/a> presenteres Martin Joseph Engelhart. Martin ble med i den s\u00e5kalte \u00abFreedom Convoy\u00bb som blokkerte hele den indre bykjernen i Ottawa med trailere og store kj\u00f8ret\u00f8y gjennom flere uker i januar og februar. Okkupasjonen var en protest mot Covid-19-restriksjoner og vaksinekrav fra myndighetene. <\/p>\n\n\n\n

Martin hadde ingen sterke meninger om saken, men han var ensom og savnet noen \u00e5 v\u00e6re med etter to \u00e5r med pandemi. S\u00e5 han engasjerte seg i arbeidet, og endte opp med \u00e5 bruke opp alle sparepengene sine, bli arrestert og miste hus og hjem.<\/p>\n\n\n\n

Alt for en f\u00f8lelse av \u00e5 h\u00f8re til. <\/p>\n\n\n\n

Den m\u00f8rke siden<\/h2>\n\n\n\n

Den m\u00f8rke siden av tilh\u00f8righetsbegrepet er n\u00e5r det blir et byttemiddel for lojalitet. Religi\u00f8se og politiske ledere bruker tilh\u00f8righet – og motsatt trusselen for utst\u00f8telse – for \u00e5 piske inn tilhengerne. <\/p>\n\n\n\n

Og det dypt rotfestede behovet for tilh\u00f8righet er ogs\u00e5 blitt et av mange verkt\u00f8y for \u00e5 manipulere oss til \u00e5 kj\u00f8pe ting vi strengt tatt ikke trenger, men som gir oss en f\u00f8lelse av identitet og samh\u00f8righet med en gruppe.<\/p>\n\n\n\n

Hjemmelekse<\/h2>\n\n\n\n

\u00abNo man is an island\u00bb, sa presten og forfatteren John Donne i en av mange prekener han holdt. Det var i det syttende \u00e5rhundres England. \u00abWe’re born alone, we live alone, we die alone\u00bb, sa Orson Welles p\u00e5 s\u00f8ttitallet. \u00abV\u00e6r deg selv – alle andre er opptatt\u00bb, sa Oscar Wilde. <\/p>\n\n\n\n

Og s\u00e5nn fortsetter det. <\/p>\n\n\n\n

Vi har alle ulike preferanser. <\/p>\n\n\n\n

Hva er dine <\/em>preferanser?<\/p>\n\n\n\n[democracy id=”15″]\n\n\n\n

Belong or be square.<\/p>\n\n\n\n

God tirsdag.<\/p>\n\n\n\n

\u00abBelong or be square\u00bbPaal Leveraas, 2022 \ud83d\ude09<\/span><\/div><\/div>\n\n\n\n
\n\n\n\n

Kilder og inspirasjon<\/h2>\n\n\n\n