{"id":10417,"date":"2017-03-28T02:30:47","date_gmt":"2017-03-28T00:30:47","guid":{"rendered":"https:\/\/tirsdagmorgen.no\/?p=10417"},"modified":"2021-04-26T15:07:56","modified_gmt":"2021-04-26T13:07:56","slug":"mitt-liv-i-skyen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tilt.work\/blog\/2017\/03\/28\/mitt-liv-i-skyen\/","title":{"rendered":"V\u00e5re liv i skyen"},"content":{"rendered":"\n

\u00abStep off\u00bb, kommanderte vekta bryskt. \u00abG\u00e5 av! Jeg tenker.\u00bb\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke et godt tegn. N\u00e5r vekta m\u00e5 ta tenkepause, er det som regel fordi den har d\u00e5rlige nyheter. Og det stemte. Noen sekunder senere avsl\u00f8rte den sitt funn:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Ny \u00e5rsrekord.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ja, ja. Tilbake til tegnebrettet.<\/p>\n\n\n\n

Vekta er en av stadig flere av mine ting som er p\u00e5 nett. Etter veiing rapporterer den inn til Fitbit som er koblet mot  8-10-12 andre apper. S\u00f8vnmengde og -kvalitet, antall skritt, puls, n\u00e6ringsinntak og trenings\u00f8kter korreleres, og jeg f\u00e5r vite hvordan jeg har det.<\/p>\n\n\n\n

I tilfelle jeg ikke visste det.<\/p>\n\n\n\n

Flere andre apper passer p\u00e5 meg fra minutt til minutt. Det er Runkeeper, Waze, Facebook, Chrome, mobilbanken, kamera. De hjelper meg. Og de logger meg.<\/p>\n\n\n\n

Innerst inne, langt inni mobilens lillehjerne, sitter en utsending fra allmektige Google og noterer seg alt.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 sendes det hele opp i skyen.<\/p>\n\n\n\n

Mitt liv i skyen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvordan jeg har det, hvordan jeg tar det, hva jeg leter etter, hva jeg finner, hvor jeg er, hva jeg gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Samboeren min syns jeg er nerdete. Det er vel noe i det. Men sannheten er at jeg er for en amat\u00f8r \u00e5 regne. Virkelige nerder kj\u00f8per seg en gaffel som vibrerer hvis du spiser for fort<\/a> og monterer kameraer p\u00e5 kroppen<\/a> som tar bilder gjennom hele d\u00f8gnet. Astrofysikeren Larry Smarr<\/a> samler jevnlig 150-200 datapunkter fra egen kropp og analyserer dem. Steve Mann<\/a> har hatt et videokamera p\u00e5 hodet all v\u00e5ken tid siden 1990-tallet til i dag. Stephen Wolfram<\/a> samlet 1,7 millioner filer fra sitt liv, 25 \u00e5r med epost, alle tastetrykk gjennom 13 \u00e5r, alle telefonsamtaler, alle skritt, og alle steder skrittene f\u00f8rte ham, og analyserte det.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 sendte han det antagelig opp i skyen.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5re liv i skyen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvordan vi har det, hvordan vi tar det, hva vi ler av, hva vi gr\u00e5ter av.<\/p>\n\n\n\n

Det er nesten noe religi\u00f8st over det. I hundrevis, tusenvis av \u00e5r har menneskene trodd p\u00e5 en Gud oppi skyene som sitter og noterer alt vi gj\u00f8r, gode og onde gjerninger, for en dag \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 tror vi ikke lenger. Vi vet.<\/p>\n\n\n\n

Vi har til og med innsynsrett. Og om det kniper, rett til en advokat.<\/p>\n\n\n\n

Det er litt spooky.<\/p>\n\n\n\n

Men vi fortsetter \u00e5 f\u00f4re datastr\u00f8mmene. Vi kan ikke annet.<\/p>\n\n\n\n

Yuval Noah Harari, som jeg har skrevet om f\u00f8r, kaller den nye religionen \u00abdataisme\u00bb. I \u00abHomo Deus: A brief history of tomorrow<\/a>\u00bb skriver han s\u00e5 vakkert om den nye religionen at:<\/p>\n\n\n\n

\u00abakkurat som guddommelig autoritet ble legitimert av religi\u00f8se mytologier […] skaper hi-tech guruer og Silicon Valley-profeter en ny, universell narrativ som legitimerer autoriteten til algoritmer og Big Data. […] I sin mest ekstreme form ser tilhengere av et dataistisk verdenssyn hele universitetet som en str\u00f8m av data, de ser organismer som lite mer enn biokjemiske algoritmer, og tror at menneskehetens kosmiske oppgave er \u00e5 skape et altomfattende dataprosesseringssystem, og deretter smelte sammen med det.\u00bb <\/em><\/p>\n\n\n\n

Yuval Harari i en kronikk i\u00a0Financial Times<\/a>
<\/p>\n\n\n\n

Sett gjennom hans \u00f8yne kan dette stadig voksende laget av data fremst\u00e5 som en slags kollektiv intelligensutvidelse for hele menneskeheten. Eller planeten, om du vil. Som mennesket utviklet det ytre laget av hjernen og ble verdensherskere, utvikler n\u00e5 hele planeten sin neocortex, og blir en tenkende, reflekterende intelligens p\u00e5 reise gjennom verdensrommet. <\/p>\n\n\n\n

Hver enkelt av oss milliarder av mennesker blir som nevroner i denne sammenhengen, vi pumper ut og tar i mot data fra nettverket av synapser, men er like lite i stand til \u00e5 forst\u00e5 helheten som en hjernecelle alene er i stand til \u00e5 forst\u00e5 relativitetsteorien.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig b\u00e6rer datastr\u00f8mmene med seg uendelige nye muligheter. Et eksempel er sanseutvidende teknologi. I dette TED-foredraget med David Eagleman<\/a> viser han hvordan en totalt d\u00f8v person l\u00e6rer \u00e5 h\u00f8re med huden, og hvordan han selv med samme teknologi er i stand til bokstavlig talt \u00e5 f\u00f8le de skiftende stemningene i folkemassene omkring seg. Et annet eksempel i samme gate er den komplett fargeblinde Neil Harbisson som lagde seg en antenne som gj\u00f8r at han h\u00f8rer<\/em> farger<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Jo, det er litt spooky der oppe i skyen.<\/p>\n\n\n\n

Men Facebook sier det blir en skyfri dag.<\/p>\n\n\n\n

God tirsdag.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Inspirasjon og kilder<\/h2>\n\n\n\n