Mange unge står foran det de føler er et av de største valgene i livet: hva slags utdanning de skal velge. De er redde for velge feil og tape terreng. Kanskje de må begynne på nytt, mens andre jevngamle blir ferdig med sine utdannelser, får et forsprang og fine jobber.
Hun er 17 år og stresser med hva hun skal bli når hun blir stor. Tenk om hun velger feil linje, og ombestemmer seg. Utdannelsen forsinkes med ett år. Krise!
— Det er ikke så vanskelig, prøver jeg å formidle til henne. — Velger du feil, kan du velge på nytt. Jeg er 56 og har akkurat funnet ut hva jeg skal bli. For fjerde gang.
Mange unge står foran det de føler er et av de største valgene i livet: hva slags utdanning de skal velge. De er redde for velge feil og tape terreng. Kanskje de må begynne på nytt, mens andre jevngamle blir ferdig med sine utdannelser, får et forsprang og fine jobber.
Jeg er ikke stressa. Alt jeg trenger å gjøre for å bli advokat er å ta opp noen fag fra videregående skole og forbedre snittet mitt.
Fra Liverpool til coaching
Jeg bestemte meg tidlig for karrierevei. Jeg skulle bli spiss på Liverpool og leve av fotball. Dessverre for Liverpool endret jeg mening, og det lenge før jeg ble så god at de kunne oppdage meg. Jeg ble ikke god I det hele tatt faktisk.
Men det var ikke så farlig. Jeg satset heller på økonomistudier.
Etter studiene fikk jeg meg en bra jobb i mediabransjen og spant rundt i denne spennende verden i et par tiår.
Livet er langt med mange faser, Etterhvert ønsket jeg meg noe mer. Valget falt på coaching.
Etter noen års studier ved siden av jobb, ble jeg sertifisert og har siden den gangen jobbet mye med mennesker som er opptatt av selvutvikling. Jeg jobber fortsatt litt i mediebransjen, men med coachingen har jeg fått en ny dimensjon og en mer variert hverdag.
Jeg kommer nok til å jobbe både med media og coaching så lenge jeg er yrkesaktiv.
Norges lover kaller
I tillegg har jeg altså tenkt å jobbe som advokat. Fotball, media, og coaching er spennende, men nå er det Norges lover som kaller.
Jeg kommer ikke inn på juss med de karakterene jeg har fra videregående så jeg må ta opp noen fag først.
Jeg er 56 år og «mange» vil nok stusse over at jeg så sent i livet har slike tanker, men disse «mange» er jo ikke meg. Det er bare jeg som er ansvarlig for mitt liv og mine valg
Min venn Ulf på 95 år, er mitt store forbilde. Frem til han var nesten 90 var han mer eller mindre aktiv som advokat. Selv om jeg kanskje ikke er ferdig advokat før jeg er 65 år har jeg jo ytterligere 20 -25 år foran meg som advokat. Ulf viser vei.
Mulighetene trumfer begrensningene
Hvor vil jeg med dette? Hva betyr dette for andre enn meg selv?
Til den 17 år gamle jenta prøver jeg å formidle min filosofi om livets mange faser. Mulighetene trumfer alltid begrensningene.
Hun lyttet høflig, men jeg tror ikke hun forstod hvor jeg ville. Jeg tror nok heller hun er undrende til at en middelaldrende mann ikke evner å bestemme seg for hva han vil bli.
Men det er der hun misforstår. Jeg har bestemt meg, for fjerde gang i livet.
Ut av komfortsonen
Det sies at vi må tørre å gå for våre drømmer, våge å feile og gå utenfor komfortsonen. For mange er dette riktig, men slett ikke for alle. Vi er skapt ulikt. Kanskje var skomakeren lykkelig til sine dagers ende, kanskje er datteren fornøyd med å overta, kanskje er det ikke behov for å skifte beite flere ganger i livet.
På seg selv kjenner man ingen andre, som det heter seg.
En ting er sikkert: La ikke dine valg styres av andres forventninger rammer og formaninger. Tenk fritt, tenk utenfor boksen, se mulighetene og bli lykkelig.
Og om du velger feil, kan du bare velge en gang til.
