Når prosjektgruppa møter veggen og ikke blir enige om hva som skal prioriteres, kan en løsning være å sette seg ned ved pokerbordet. Ikke for å spille verken klespoker eller Texas Hold Em, men noe så pragmatisk som «nyttepoker».
I den flimrende videosamtalen fra hytta ved Tyrifjorden fremstår Kjetil Strand som alt annet enn en gambler. Like fullt er temaet for intervjuet hvordan man kan unngå hasardiøse feilvurderinger ved å spille hasard.
Kjetil har gått inn i en nisje som, til tross for at det egentlig er noe av det mest sentrale i alt vi gjør, ofte blir stemoderlig behandlet.
Det handler om å beregne nytteverdien av ulike beslutninger satt opp mot hverandre.
— Det er et paradoks at vi bruker milliarder på IT-investeringer og verktøy for kostnadsstyring, men lite eller ingenting på nyttestyring, sier Kjetil. — Når beslutninger om hvilke prosjekter som skal prioriteres skal tas, er de styrende faktorene først og fremst kostnader og brukeropplevelse. De færreste bruker tid på å vurdere om prosjekt A gir mer nytte enn prosjekt B.
Hva «nytte» er i denne sammenhengen, forklarer han slik:
«Nytten skal være drivkraften i alt vi driver med»
— Kjernen i nyttestyring er å knytte utviklingsdomenet til forretningsmålene. Nytten skal være drivkraften i alt vi driver med, og det handler om nytte for alle interessenter. Brukeren eller kunden står i sentrum, men alltid med virksomhetens mål som styrende premiss.
— Dersom du utvikler en tjeneste som brukeren opplever som nyttig er det sannsynlig at det er en vinn-vinn for både bruker og virksomhet ved at brukeren lettere får utført det han eller hun kom for og virksomheten får større grad av automatisering.
Modellene for estimering av nytte låner mye fra lignende modeller som allerede er i bruk i IT-miljøer.
— Blant programutviklere har det lenge vært vanlig å estimere kostnader ved å sette poeng, såkalte story points. Det gjør de ved å spille estimeringspoker, eller planning poker. Ideen med å overføre dette til nytte-estimering har vært kjent i bransjen noen år, men har aldri tatt helt av, forteller Kjetil Strand.
Men noe er i ferd med å skje. Kjetil har vært med på å arrangere nyttepoker både i Telenor og Lånekassen.
«Der satt alle de viktige forretningseierne i Telenor, hver av dem med sine babyer»
— Der satt alle de viktige forretningseierne i Telenor, hver av dem med sine babyer. Gjennom spillet måtte de jenke seg og tenke mer helhetlig og mindre på vegne av egne siloer, forteller han.
Metoden er et av mange verktøy han bruker i sitt arbeid som prosessleder. Spillet gjennomføres ved at deltakerne hele tiden må gjøre individuelle avveininger i form av poenggivning.
Kjetil Strand holder kurs i nyttestyring for Dataforeningen, og neste gang kurset holdes er den 30. august.
— Hva er det viktigste man får med seg fra dette kurset?
— En forståelse av at dette er et viktig fagfelt, og at suksess med digitalisering ikke bare handler om tid og kostnader. Dersom prosjektet ikke leverer nytte som står i forhold til investeringen, har man bommet. Så hvis kursdeltakerne går hjem med en følelse av at dette er viktig og med en ambisjon om å vurdere nytte med samme vitenskapelige tilnærming de vurderer kostnader, så har jeg lykkes, sier han.
I kurset går han gjennom hele kretsløpet av praksiser som inngår i dette fagfeltet og bruker en konkret case som grunnlag for øvelser du kan bryne deg på.
— Hvem er din drømmedeltaker på kurset?
— De som trenger det mest er de som eier tjenestene i offentlig og privat sektor, som
rådmenn og etatsdirektører. Men i praksis kommer det mer prosjektpraktikere, som for eksempel prosjektledere. Det som er viktig er at dette ikke først og fremst handler om IT. All digitalisering har en organisatorisk side, det være seg å justere strukturer eller motivere og lære opp brukerne. Det har lite med IT i seg selv å gjøre.
3 nyttige spørsmål
Når Kjetil Strand hjelper sine kunder med å evaluere og veie nytten av ulike prosjekter opp mot hverandre står tre spørsmål sentralt:
- Hvordan vet vi at vi har lykkes? Dette må ses i tett sammenheng med virksomhetens overordnede strategi, forretningsmål og verdikjede. Ofte er strategien nokså vag. Da utfordres man til å spisse og tydeliggjøre hva som er viktig.
- Er vi tilstrekkelig fremoverlent? I Norge har vi kommet langt med å utpeke og bruke produkteiere, og akkurat dette er et viktig kriterium. Kjetil ser etter kunder som er «fremoverlent» og tar eierskap og styring, en grunnleggende holdning som forskning blant annet av Magne Jørgensen viser er essensielt for å lykkes med digitalisering.
- Måler vi de rette tingene til rett tid? Det er lett å sette opp suksesskriterier, men hvis målet er 20 prosent mindre saksbehandlingstid og vi måler treff på hjemmesiden, vil antagelig utviklingsinnsatsen automatisk lene seg mot å maksimere treffene, ikke redusere saksbehandlingstiden. Det handler også om å måle ofte og levere hyppig. «De store prosjektleveransenes tid er forbi», minner Kjetil om. «I dag handler det om raske sykluser og hyppige målinger.»
Les mer
- Slik lykkes du med digitaliseringen (Dataforeningen)
- Saken er skrevet for Dataforeningen, og originalt publisert her.
«Suksess med digitalisering handler ikke bare om tid og kostnader. Dersom prosjektet ikke leverer nytte som står i forhold til investeringen, har man bommet.»
Kjetil Strand, kursleder for DataforeningenOm Kjetil Strand
Kjetil Strand har lang erfaring med ledelse av og metodikk for systemutvikling. Blant annet var han operativ prosjektleder i PERFORM-prosjektet i Statens pensjonskasse. Han har også vært sentral i utviklingen av veilederen «Smidig med PS2000» og sertifiseringsordningen ITPP, og er medforfatter av manuset «Agile Contracting and Execution». I de siste årene har hovedfokus vært på nyttestyring, der estimering av nytteeffekter og kostnader inngår som et svært sentralt element.
Politisk profilering, syv år med saksbehandling og en bot på 13 millioner euro
AI-lovens regler om åpenhet har trådt i kraft – hva betyr det i praksis?
Ditt arkiveringsproblem er ikke den registrertes problem
Digital Omnibus: en revidert tidsplan for AI-loven
Kostbar bot da «pseudonym» ikke var «anonym»
1.741 samtykkepartnere – og ett klikk for å godta alle
En merknad fra Hellas: fengsel for å fjerne AI-merking
Genetiske data, et credential stuffing-angrep og en bot på 2,4 millioner euro
23andMe i USA: et forlik på 150 millioner dollar – og 18 millioner i realiteten
Sletting: en feil som kunne vært rettet ble permanent
Når sletting er feil valg: en sjelden bruk av artikkel 18 om begrenset behandling
