For mange år siden var jeg sjef for et selskap som levde på lånt tid. Vårt hovedprodukt var i ferd med å dø, i takt med ny teknologi som gjorde oss irrelevante.
Jeg var hyret inn for å se på muligheter for finne nye ben å stå på, og arrangerte en «brainstorm»-seanse for å se om noen av de ansatte med lang erfaring og kunnskap om bransjen satt på gode ideer som kunne brukes.
Noe nytt og genialt
Mange hadde mye på hjertet, men det dreide seg ikke om hva vi burde gjøre, men hva vi ikke burde ha gjort. Jeg minnet dem om hensikten med møtet, som var å se fremover og ikke bakover, og at det alltid ligger læring i å evaluere hva man har gjort, men bare dersom det legger grunnlag for hva som kan gjøres - helt konkret.
Det var da han rakk opp hånden, la oss kalle han Jarl: «Jeg tror vi er avhengig av å finne på noe nytt og genialt».
I slike brainstormprosesser er premisset at det skal være ufarlig å si noe dumt. En skal starte med å si «Ja», så det gjorde jeg.
«Ja, det er jeg enig i. Har du et forslag på noe som er, eller kan bli, genialt?»
Det hadde han ikke, og senere har jeg i forkant av brainstormprosesser ironisert litt over denne Jarl, for å unngå at vi kaster bort hverandres tid på å si «jeg tror vi er avhengig av å finne på noe nytt og genialt».
Løsninger, ikke problemer
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
Jarl fjernet all tvil. Har man ikke noe å si så ikke si noe. På kontordøren til en sjef jeg kjenner står det: «Kom ikke med problemer, kom med forslag på løsning». Det er konkrete løsninger vi trenger, ikke påminnelser om noe vi vet fra før.
Den siste tiden har jeg surret meg inn i diskusjon på en Facebook-gruppe hvor krigen i Ukraina diskuteres. En liten, men aktiv, gjeng er kritisk til at våpenmotstand løser noe som helst. De forsøker med retrospektive briller å argumentere for at terrorbalanse og tro på våpenmotstand som løsning, har utspilt sin rolle. Jeg liker alternativ tenkning, men ikke dersom den ikke byr på annen substans enn kritikk mot det bestående.
Fyll meningene med innhold
Jeg har lyttet til Asle Toje på podcast og lest en del av det han skriver. Han er kunnskapsrik og verdt å bruke tid på. En av debattantene på nevnte Facebook-gruppe henviste til en artikkel han skrev, og jeg sakser følgende fra denne artikkelen:
«En av verdens mest respekterte statsvitere, Graham Allison, advarer at sjansen for bruk av atomvåpen i Ukraina er økende. Norges støtte til Ukraina bør suppleres med fredsinitiativ. Det ville være i tråd med vår utenrikspolitiske tradisjon.»
Min første innskytelse var: Skal jeg bytte ut «Jarl» med Asle for å illustrere poenget mitt? For meg er ordet «fredsinitiativ» like ubrukelig som å foreslå å «finne på noe nytt og genialt».
Inntil videre tror jeg på modige ukrainere som kjemper for sine verdier, som kjemper mot okkupanter som voldtar kvinnene deres. Jeg tror inntil videre på «ikke kødd med meg»-prinsippet.
I Facebook-gruppen blir jeg kalt «krigshisser». Jeg er definitivt ingen krigshisser, men jeg kan bli hissig om noen forslår å finne på noe «nytt og genialt».
Mitt budskap både i krig og fred er ganske enkelt: Fyll meninger og ord med innhold. Kom med noe konkret, se fremover og skisser løsninger.
