Hva gjør turistene etter at de har kommet til Tromsø? Hvilke nasjonaliteter er det på et gitt museum? Hvordan påvirker 17. mai kokainforbruket i Holmenkollen? Hva gjorde Kygo-fansen de siste 24 timene før konserten startet? Hvorfor drar folk fra Nesbyen til Flå for å handle mat?
Teleoperatørene sitter på store mengder verdifulle data om hvor mobilbrukere befinner seg til enhver tid. Konseptdirektør Gaute Marsteintrædet i Telenor har fått jobben med å utvikle nye kommersielle anvendelser av disse dataene. I 2017 utviklet de 16 kommersielle piloter.
Mange av pilotene er knyttet til turistnæringen.
– Vi fant ut at turistnæringen egentlig visste sørgelig lite om hvem som kommer til Norge, hvor lenge de blir, og ikke minst hva de liker å holde på med mens de er her, sier Marsteintrædet.
Statistisk sentralbyrå samler inn data om turister, men det er først og fremst basert på hotellstatistikker. Når stadig flere overnatter gjennom tjenester som Airbnb, bobiler og lignende, blir statistikken mangelfull.
Men mobiltelefoner har de praktisk talt alle som en. Og så lenge de er slått på, vet teleoperatørene omtrent hvor de er, basert på hvilken basestasjon de er koblet opp mot. Det er gull for en kunnskapshungrig turistnæring.
– Eksempelvis valgte turistnæringen i Troms å kjøpe data om hvor turistene befinner seg. Denne kunnskapen kan brukes til å tilrettelegge bedre for ulike behov. Vi fant blant annet ut at engelskmenn i Tromsø holder seg i byen, mens tyskerne trekker ut mot kysten. Et annet eksempel er et museum i Oslo som kjøpte data om sine besøkende. De visste godt hvor mange besøkende de hadde, men ante ingenting om deres nasjonalitet.
En annen bransje som gjerne vil vite mer om bevegelsesmønstrene til kundene sine er underholdningsbransjen.
– Vi har gjennomført flere piloter sammen med Telenor Arena for å sikre god kvalitet på dataene våre men også gi verdifull innsikt til konsertarrangørene, forteller Marsteintrædet. – Innsikt om hvor konsertgjengerne kom fra før en konsert og hvor de dro etterpå vil være viktig ved denne type arrangement. Hvor bør mate-bussene kjøre? Er det mange som kommer langveis fra? Er det et stort behov for overnatting?
Han understreker at alle data anonymiseres. Det er de aggregerte dataene og mønstrene som avdekkes som er interessante, ikke hvilken seng Per Hansen sov i etter konserten.
I 2009 skrev Dagbladet at det er dobbelt så mye kokain i kloakken i Oslo vest som øst. De viste til at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sensorer som måler kokaininnholdet i kloakken. Men det er ikke sikkert det er fordi det er flere brukere i vest. Det kan hende det er fordi folk drar til vestkanten for å feste.
– For å få mer presis kunnskap om dette gjør vi et samarbeidsprosjekt med NIVA, forteller Marsteintrædet. – Vi sammenholder data fra NIVAs sensorer med bevegelsesmønstre i folkemengden. Dersom det for eksempel toppet seg på 17 mai kan vi også se hvor mange mennesker som var på vestkanten den dagen og med det få et bedre bilde av forbruksmønsteret.
Andre områder Telenor ser på som kommersielt interessante er innenfor detaljhandel, kollektivtrafikk, smarte byer og kommunal planlegging. Hvis innbyggerne i Nes stadig vekk drar til Thons kjøpesenter i Flå for å handle, vil det kunne ha stor betydning for skatteinngangen og dermed kommuneøkonomien.
– Om vi kan si mer om bevegelsesmønstrene rundt et kjøpesenter er det verdifullt for butikkene, sier Marsteintrædet. – For kommuner vil det være nyttig både hva gjelder planlegging av infrastruktur og tilrettelegging for næringslivet i kommunen.
Du kan høre mer om Telenors erfaringer med bevegelsesmønstre for mobilbrukere på «Make Data Smart Again» i regi av Dataforeningen den 5. juni. Les mer om konferansen her.
