Jeg vil rette en takk til sjefen som:
- glemte min første arbeidsdag, og i stedet deltok på en konferanse den uken
- tenkte at vi skulle slutte å fly business class, men som selv fortsatte å fly business class
- beskrev sitt viktigste ledelsesprinsipp som "hvis jeg ikke sier noe, er det bra nok", men aldri ga tilbakemeldinger, ikke engang når jeg gjorde feil
- frøs meg ut da jeg gjorde for mye for en kunde, og mente jeg heller skulle jobbe saktere så jeg kunne fakturere flere timer
- som før vårt fellesmøte med ledelsen spurte om mine tanker, skrev dem ned, og presenterte det som sine egne idéer
Takk skarru ha, sjef!
Bill Cosby i baren
Jeg vil heller ha Bill Cosby som bartender enn å ha den sjefen som leder igjen.
Men jeg lærte mye om kultur og ledelse.
- Da jeg ble glemt første arbeidsdag, skjønte jeg hvor viktig en god introduksjonsprosess er.
- Da lederen ikke etterlevde verdiene, forsto jeg hvorfor ledere også må være gode rollemodeller.
- Når jeg aldri fikk tilbakemeldinger, forsto jeg hvordan det påvirker mitt engasjement.
- Da jeg ble bedt om å fakturere med gaffel, forsto jeg hvor viktig det er å føle at man har et formål.
- Da jeg ble spurt om ideene mine, forsto jeg behovet for å få anerkjennelse.
Som å røyke i bilen
Din måte å lede på er like avlegs som å røyke i bilen.
Men det er når ens verdier blir tråkket på at de står klarest frem.
Dårlige erfaringer er de beste eksemplene å lære av. I mitt tilfelle kunne de fylt en hel bok om bedriftskultur.
Hva har du lært av dårlige ledere?
Les også:
Innlegget er opprinnelig publisert på Facebook. Oversatt fra svensk, tilpasset og republisert her etter avtale med forfatteren.
