En arbeidsgruppe slo i desember fast at du har rett til å ytre deg om forhold som vedører virksomheten du er ansatt i, gitt at det du sier ikke skaper «unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser».
Nå protesteres det skarpt mot forslaget fra mange kanter.
«Whistleblowers»
Ytringsfrihet for ansatte vedrørende forhold i virksomheten ble aktualisert etter en rekke profilerte saker både internasjonalt og i Norge. Begrepet «whistleblowers» oppstod som en betegnelse på ansatte som gjør offentligheten oppmerksom på kritikkverdige forhold. Også her i Norge har virksomheter opplevd at ansatte har gått ut og varslet om kritikkverdige forhold, med store konsekvenser, både for selskapet, men også for varslerne selv.
En arbeidsgruppe la i desember frem en innstilling om hvordan loven kan sikre at ytringsfriheten ivaretas også i slike sammehenger. Nylig gikk høringsfristen ut, og enkelte av høringsuttalelsene er meget kritiske.
Det er med god grunn.
I stedet for å styrke rettsvernet og ytringsfriheten til varslere, gjør forslaget det til en komplisert prosess å velge å bli en varsler.
Dersom du oppdager at din virksomhet er involvert i affærer eller aktiviteter den kanskje burde holde seg unna, må du ifølge utvalget først forsikre deg om at det du sier ikke skaper «unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser».
Videre må du påse at fremgangsmåten ved varslingen er forsvarlig, og ved offentlig varslig skal du ta særlig hensyn til om varslingen bygger på et forsvarlig grunnlag, om varslingen gjelder forhold som har allmenn interesse, og om arbeidstaker først har varslet internt, med mindre arbeidstaker har grunn til å tro at dette vil være uhensiktsmessig.
Villniss
Heller enn å få klare og tydelige regler om hvordan du skal forholde deg, får du altså her presentert et villniss du lett kan rote deg bort i.
– Hadde jeg måttet forholde meg til denne teksten, hadde jeg blitt mer bekymret og redd for å gå til det skrittet å varsle om hva som skjedde, sier Sintef-forskeren Erik Lindeberg til NRK.
Lindeberg oppdaget mistenkelige kontrakter som var inngått med iranske selskap, og anmeldte sin egen arbeidsgiver for korrupsjon.
Kranglefanter eller betrodde medarbeidere?
Norsk Redaktørforening og Transparency International er sterkt kritiske til forslaget.
Redaktørforeningen skriver i sin uttalelse:
«I tillegg til å være pedagogisk tilnærmet upraktikabel for vanlige arbeidstakere, og dermed grobunn for unødig frykt og tilbakeholdenhet, er den rettslig trolig helt i grenselandet i forhold til hva som er dagens rettstilstand. Det er – etter vårt syn – åpenbart at den ikke vil medføre noen utvidelse eller styrking av ansattes ytringsfrihet, ei heller noen tydeliggjøring av grensene»
Mens Transparency International retorisk spør:
«Er arbeidstakere å anse som samfunnsengasjerte borgere, og som betrodde og innsiktsfulle medarbeidere? Eller er det tale om kranglefanter, bråkmakere og angivere?»
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er heller ikke nådig i sin betenkning:
«Selv med den mest velvillige lesning er det ikke tvil om at det budskap denne bestemmelsen vil formidle; at tilsatte ikke har samme ytringsfrihet i denne sammenheng som ellers gjelder i samfunnet»
Slakt fra mange hold, altså.
Men noen applauderer forslaget.
Uhellige allianser
HR Norge, som organiserer personalsjefer, skriver for eksempel:
«Slik reglene er foreslått utformet, er det liten eller ingen personlig risiko forbundet med å påføre arbeidsgiver urimelig skade. Tvert om – å lekke kan styrke den rettslige posisjonen til enkeltindivider. HR Norge opplever at reglene, slik de er utformet, ikke i tilstrekkelig grad hensyntar preventive hensyn for at enkeltindivider og pressen etablerer ‘uhellige allianser’ hvor interessen først og fremst er å presse/hevne seg på arbeidsgiver kombinert med å skape grunnlag for selgende presseoppslag.»
Finansnæringens Hovedorganisasjon er også bekymret for at ansatte skal løpe avsted til mediene straks de får snusen i noe irregulært. Organisasjonen understreker at det skal forsøkes intern varsling før man går eksternt.
Ubegrunnet frykt
Arbeidstakere flest føler lojalitet til sin bedrift. Det å stå frem som en som «sladrer» om interne forhold som ikke tåler dagens lys krever mye av den enkelte. Det er en liten verden, og et rykte som en «whistleblower» kan lett komme til å løpe foran deg i den industrien eller bransjen du befinner deg i, uansett hvor rett du hadde, og hvor i verden du prøver å få deg ny jobb.
Frykten for at ansatte skal velge å løpe til mediene med slike forhold bør derfor være nokså ubegrunnet, og gitt den åpenbart svært så fleksible forretningsmoralen som dessverre eksisterer både i internasjonale og i norske bedrifter, må ikke de få som tør å ta den store belastningen dette innebærer få lagt juridiske og praktiske snubletråder i veien for seg.
Vi får derfor håpe at den videre behandlingen av forslagene ivaretar og tar hensyn til de kritiske uttalelsene som er kommet fra ulike hold.
Du finner både arbeidsutvalgets rapport og høringsuttalelsene på disse sidene hos Odin.
(Artikkelen er tidligere publisert på Neste Klikk.)
