Å snakke i vi-form trenger ikke alltid ha noe med vi-kultur å gjøre. Noen ganger er det faktisk stikk motsatt, men denne nyansen er ikke alltid like lett å oppdage, verken for avsender eller mottaker.
For sikkerhets skyld: snakk for deg selv.
En historie om å føle seg misbrukt
For noen år siden hadde jeg en kollega som ikke fant seg helt til rette i jobbsituasjonen. Ikke sjelden stakk han hodet inn på mitt kontor for å snakke om arbeidsplassen, og vår felles leder, ut fra sin opplevelse av tingenes tilstand.
Jeg lyttet og tenkte over det han sa, men hadde ofte et litt annet bilde av hva som fungerte og ikke, enn det han tegnet opp for meg. Samtidig så jeg at han var frustrert og hadde behov for å tenke høyt med en annen person. Noen ganger var jeg mer tilhører enn samtalepartner. Trolig bekreftet jeg også at jeg kunne forstå hvordan han hadde det.
Noen uker senere registrerte jeg en atferdsendring hos lederen min. Hun oppførte seg mer reservert mot meg, og tok ikke lenger initiativ til gode samtaler. Siden jeg ikke forsto årsaken, tok jeg det opp med henne, og lurte på hva som foregikk?
I dialogen som fulgte, kom det fram at min kollega ved flere anledninger hadde lagt fram kritiske synspunkt på hvordan virksomheten ble ledet. Han begrunnet kritikken med å hevde at han og jeg hadde snakket sammen, og var enige om dette. Der og da må jeg ha sett ganske himmelfallen ut, for hun kikket på meg og sa: «Jeg syntes det var litt rart, for det er ikke slik jeg kjenner deg.»
Mellom lederen min og meg var kimen til en konflikt raskt ryddet av vegen. Samtidig lærte jeg en viktig lekse: Vær tydelig på hva du selv står for, slik at andre ikke uten videre kan ta deg til inntekt for sin sak.
3 grunner til at folk sier «vi» i stedet for «jeg»
Når noen aktivt benytter vi-språk for å nå fram med et budskap, kan det være flere årsaker til dette:
1 Han eller hun kan være bedt om, eller valgt til, å fremme saken på vegne av flere. Det er helt ok.
2Han eller hun kan føle et ansvar for å snakke på vegne av flere, med en god intensjon, uten å ta avsjekk med de det gjelder. Dette er ikke helt ok, fordi de han eller hun representerer, ikke er spurt. De er kanskje ikke klare for å bringe problemstillingen fram i lyset. Kan hende er de ikke enige en gang, de har bare gjort som meg den gangen, og vist empati mer enn tilslutning. De kan også være redde for å støte eller provosere andre.
3Han eller hun kan ha en personlig agenda som bevisst kan styrkes ved å henvise til flere enn seg selv: «Noen av oss har snakket sammen, og vi er i tvil om du er den rette til jobben.» Dette er helt ugreit, og misbruk av andre menneskers tillit og troverdighet. Denne type atferd skaper splid, og er direkte ødeleggende for en arbeidsplass der målet er å bygge en reell vi-kultur.
Snakk for deg selv
Min erfaring fra noen år tilbake har gjort meg ekstra våken i møte med mennesker som bruker vi-ordet i en argumentasjonsrekke. Jeg møter dem tidlig med spørsmål om hvem «vi» er i denne sammenhengen, og om dette vi-et er enige om å bruke vedkommende som talsperson.
Noen ganger er jeg så tydelig at jeg ber den det gjelder snakke for seg selv, samtidig som jeg bekrefter at jeg gjerne vil vite hva resten av vi-et mener, men da med å spørre dem direkte.
Hvordan få alle til å snakke for seg selv?
Selv om det er ønsket, er det ikke alltid like lett å få alle i tale i en møtesituasjon eller en workshop. En nyttig øvelse for å få alle til å snakke for seg selv, er å tenke gjennom gruppesammensetningen før diskusjonen begynner.
Samle gjerne de som er vant med å ta på seg rollen som målbærere og talerør i en og samme gruppe, så kan de heller konkurrere om rollefordelingen internt. De finner ut av det.
I de andre gruppene plasseres de som sjelden tar ordet, men som nå får mulighet til å komme til. Når disse får tid til å tenke, og rom til å snakke, kan mye spennende skje.
Lykke til!
