Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Stikkord: ME

Mer som dette

Zoro

Konseptet «hund»

Vi har knekt atomets gåte. Vi har kartlagt genomet, temmet elektrisiteten, bygget globale nettverk av informasjon. Nå går vi her ...
Ibsenmuseet

Ibsenmuseet

Guidekurset besøkte Ibsen-museet 29. oktober 2025, og ble guidet rundt av den fenomenale Bergljot Geist. Her er et sammendrag, bilder ...
Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Under Holmenkollen, der snøen ofte ligger litt hvitere og historiene litt tykkere, finner du Skimuseet. Her står en Snøhetta-fasade inspirert ...
Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa...s hjemme­kontoret!

Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa…s hjemme­kontoret!...

Seks måneder etter korona er dugnadsånd erstattet med frustrasjon på grensen til aggresjon. Hva gjør vi nå? ...

De siste sakene

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Etter konsultasjonen ble det sendt en bekymringsmelding. Foreldrene ville vite hvem som hadde signert journalen. Det er deres rett, har ...
One ring to rule them all . . .

One ring to rule them all . . .

Noen av oss bruker millioner på å ikke dø. Andre — folk flest — lever til de dør. Men teknologi ...
Hvor mye av livet opplever du - egentlig?

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

En venn mener universet opplever seg selv gjennom oss. Jeg er ikke så sikker. Men etter en samtale med Luzilla ...
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter

Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkte...

51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant ...
Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Kreft er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene globalt. Men risikoen for å dø av kreft har falt markant de ...
Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, enten du vil eller ikke

Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, ...

Søvnteknologien står ved et veiskille. Til nå har teknologien nøyd seg med å observere oss. Nå forsøker den å gripe ...
Våre ulike virkeligheter

Våre ulike virkeligheter

To mennesker kan oppleve samme virkelighet – og faktisk se noe helt forskjellig. Bokstavelig. Dette hinter om hvor lite vi ...
Munnen som oversett systemisk risikofaktor

Munnen som oversett systemisk risikofaktor

I en podcast fra longevity.tech utforskes koblingen mellom oral helse og generell livslengde, og det tradisjonelle skillet mellom tannpleie og ...

Pin It on Pinterest

Share This