Vel overstått påske. Eller? Hadde det vært behagelig med et par dager ekstra hvor enn du var?
Jeg liker ikke å skrive om «hjemmekontor». Fordi resten av verden gjør det. Og fordi jeg er altfor liberal hva angår å jobbe på avstand.
LES OGSÅ: Jippi! Endelig tilbake på hjemmekontoret. Eller?
Imidlertid hevder bekjente i økende grad at «hjemmekontoret» er under press. «Jeg måtte ty til en av de gamle dårlige unnskyldningene for å jobbe hjemmefra», var det en som sa. Lyder kjent?
Forvitrer fleksibiliteten og friheten pandemien ga oss? I så fall er det ikke bra for livskvaliteten hverken til ansatte eller virksomheter.
For meg er «å jobbe på avstand» et spørsmål tillit og forventningsavklaring og fleksibilitet!
Vær synlig og tilgjengelig
Det banale først. Nesten barnslige. Vær synlig og tilgjengelig mellom åtte og fire, men ikke overdriv. Send en epost om morgenen. Legg teamsprater eller telefoner til morgenen. Vær ærlig på at du tar en skitur i lunsjen, for blir du tatt med nikkersen nede er troverdigheten blåst vekk. Den er skjørere på hjemmekontor. Folk danner seg lett oppfatninger. Om andre! «Mot verdens flokk så ubønnhørlig, men mot seg selv så lett medgjørlig!» (Brand).
Sett av tid for tilbakemeldinger, diskusjoner og oppfølging til de du skal levere til. Ta initiativet, be linjeleder om tid. Og har du ikke noe å melde så er det tilbakemeldingen. Vis at du eksisterer. Ellers tror man lett du er på gjemmekontor. Folk er rare.
Kjenn din linjeleders triggere. Hva får vedkommende til å forvente «alle mann på dekk»? Bedre kjent som øyeblikkstyranni. Vær fleksibel! Ta tak i utfordringen, fortell når du melder tilbake. Sett en forventning, ta deg en skitur i lunsjen og lever innen tiden. Folk er rare.
Ringer en kunde svarer du, selvfølgelig. Om så andpusten på 2.000 moh. I motsatt fall ringer kunden linjeleder. Da kan man først som sist sette seg i bilen og kjøre tilbake til kontoret. Av flere grunner.
Lag milepælplaner og avtal tid, sted og form for fremdriftsrapportering. Ikke avvik for mye. Finn en rytme. Vis hva du gjør og bekreft fremdrift i henhold til omfang, tid, budsjett og kundenes tilfredshet. Kort, konsis. Ingen lange «dorull-eposter», de kan lett gi inntrykk av du bruker mer tid på å skrive internt enn å levere eksternt.
Kvintessensen er klare og definerte mål og leveranser. Det gir oss rammene vi trenger for å styre egen tid, innsats og prioriteringer. Autonomi er vinn-vinn. Det gjelder for så vidt uansett hvor du jobber. Suksessformelen er å levere, og som avtalt. Å være relevant.
Tillit er fundamentet
Pandemien viste noe mange av oss har ment i mange år. Med mindre du er spesielt stedbunden (kokk, frisør o.l.) kan du jobbe hvor sin helst i korte eller lengre perioder. Spesielt i vår digitale tidsalder. Også utilgjengelig i tidslommer av akseptabel lenge. Det meste kan planlegges.
Jeg har vært for det meste vært svært velsignet med sjefer som tillot periodisk avstand. Hva om Sjefen helst vil se deg i kontorene og ikke ute av syne (se bort fra kontrollfreaker og mikroledere) – er det en grunn til det?
Man kan overbevise linjeleder med gode fremstillinger om fordelene ved å kunne jobbe på avstand 1-2-3 dager i uken. Høyere produktivitet på avstand for oppgaver som ikke krever interaksjon. Bedre kvalitet på leveransene. Du kan love høyere fleksibilitet hvis påkrevd. Avstandsjobbing skal ikke gå ut over driften. Først forsiktig, en dag i uken, men ikke mandager eller fredager. Eksperimentere. Kompromisse.
Til den empatiske leder kan man selge inn et bedre privat- og familieliv. En lykkelig ansatt er bedre for virksomheten. Du opplevde det under pandemien. Du sov bedre, du trente mer, spiste bedre, var mer sammen med barna.
Alt dette er forhandling. Du kan sukre pillen for begge parter og nå frem med budskapet. Folk er rare.
Hva du ikke kan forhandle om er tilliten. En linjeleders vilje til å innvilge avstandsjobbing vil alltid være proporsjonal med hva en har levert i fortid. Og selv de man stoler på følges med et snev av årvåkenhet. Ute av syne, men aldri ute av sinn.
Folk er kanskje ikke så rare allikevel?
