Slik blir menneskehetens fremtid

Bjørn-Taale Sandberg tar ikke små ord i munnen når han går på scenen for å holde sitt foredrag på Software 2019.

Det skal handle om intet mindre enn menneskehetens fremtid.

Og sett gjennom hans øyne oppleves den så strålende at du bør ta på deg solbriller raskere enn svint.

— Det er noen grunnleggende drivere som må være på plass for vi skal ha fremskritt og ikke tilbakeskritt, sier forskningsdirektøren.

— I mitt foredrag  «The Future of Humanity»  er premisset at disse driverne er tilgang på tre ressurser: energi, data og evne til å resonnere.

Han strekker ut en horisont som går langt lengre i tid enn vi er blitt vant til i dag, hvor utsikten er skjult bak Trump Towers, kinesiske murer, Brexit, Putin og klimakrisen.

Det handler om termodynamikkens andre lov og i hvilken grad vi fortsatt greier å hente nok energi og kunnskap til å motvirke kaos.

Termodynamikkens andre lov sier litt forenklet at hvis du ikke foretar deg noe med et system så vil det oppstå kaos og uforutsigbarhet. Og det å «foreta» seg noe betyr i praksis tilførsel av energi.

Energiens slutt er kaosets begynnelse.

Men det er ingen historisk empiri for å tro at energi skal bli vanskeligere tilgjengelig eller så kostbar at vi ikke kan benytte oss av den.

Energigåten løst

—  I år 1800 måtte et vanlig menneske jobbe i 50 timer for å betale for én time med kunstig lys, sier Bjørn-Taale. — I dag er det under et sekund.

— Og selv om oljen tar slutt en dag, så er det mange prosjekter på gang som etterhvert vil gi oss nærmest ubegrenset tilgang på energi.

—  Vi er i ferd med å løse fusjonskraftgåten, og i 2025 kommer den første storskala fusjonsreaktoren i drift i Sør-Frankrike. Hvis det lykkes, er energiutfordringene våre i overskuelig fremtid løst.

—  Og lykkes det ikke, ser vi at solkraft blir mer og mer tilgjengelig. Forskjellen på solkraft og olje er at det siste handler om en begrenset ressurs, det første handler bare om teknologi. Og teknologi blir billigere når etterspørselen øker.

—  Vi vil se at vinduer leveres med film som fanger energi fra solen, alle overflater vil kunne generere elektrisitet, kostnaden på strøm kommer til å falle videre, og tilgangen vil fortsette å øke.

Friskere hjerner og mer data

— OK, da har vi løst energigåten. Fort gjort. Hva med de andre dimensjonene du trekker frem: data og resonneringsevne?

— At tilgangen på data, vår kunnskap om verden, og vår evne til å håndtere den vokser, trenger jeg kanskje ikke å understreke så sterkt i dette foraet. Hva gjelder resonneringsevne ser vi at vi stadig blir smartere. Gjennomsnittlig IQ har økt med 20 poeng siden begynnelsen av 1900-tallet. Det har mange årsaker, vi har friskere hjerner, bedre «software» —  altså utdanning, bedre kommunikasjon. Så har vi ikke minst fremveksten av kunstig intelligens.

— Telenor sender årlig ut spådommer, og nylig kom spådommene om teknologiske trender for 2019. Der står du som avsender. Så, hvis vi skal stole på dine spådommer om menneskehetens fremtid, hva kan du si om treffsikkerheten på spådommene fra år til år?

—  Vi traff ikke så verst i fjor med våre syv trender for 2018. Der vi bommet grovest var innen fintech, hvor vi spådde at området ville eksplodere som følge av åpningen av banksystemene. Det har ikke skjedd i Norge, men det har skjedd i mange andre land.

Et teknisk problem

—  Hva er det mest spennende du kan si om menneskehetens fremtid?

— Jeg pleier å begrense meg til to områder: fremtiden til døden, og fremtiden til kjønn. La meg bare si det slik: døden er i stadig større grad et teknisk problem, og kjønnsbalansen tipper i stadig sterkere i kvinners favør. Hvordan, hva og hvorfor? Det får du høre på Software 2019.

Intervjuet er gjort for Dataforeningen og originalt publisert på deres nettsider.