Politimannen stopper bilen og kan fortelle at du har kjørt for fort. Du vet at i dette landet ordnes slikt med noen sedler i passet som du må identifisere deg med. Politimannen putter sedlene i lomma og ønsker deg en god reise videre.
«Slik gjøres det her», forteller du passasjeren din. «Dette landet er gjennomsyret av korrupsjon.»
Dere er enige om at en skal være glad en bor i Norge med mer ordnede forhold. Politiet, saksbehandlere, politikere og andre yrkesgrupper med muligheter til å ta skjønnsmessige beslutninger driver ikke med slikt, og de som gjør det risikerer strenge straffer, både sosialt og juridisk.
Lønnsom investering
Påtroppende oljefonddirektør Nicolai Tangen inviterer venner, forretningsforbindelser og politikere til en konferanse der hver «billett» i snitt koster hundretusenvis av kroner. En vellykket businessmann som Tangen har sikkert god erfaring med at en slik investering er lønnsom. Relasjonene som skapes og takknemlighetsbindinger som oppstår har en langsiktig positiv bunnlinje.
Når penger styrer beslutninger er veien fra ordet «kundepleie» til «korrupsjon» kort. En garvet politiker som Torbjørn Røe Isaksen burde sett at det ligger en uskrevet forventning i en slik innbydelse. Tangen på sin side sliter også. Han kjøper seg «venner». Sannsynligvis innenfor lovens rammer, men han bruker av firmaets ubeskattede penger. Etikk og moral er ofte strengere enn revisorer ...
Gallionsfigur
Som sjef for oljefondet skal du ikke gjøre gode investeringsanalyser, det er de ansattes jobb. Sjefen skal være en gallionsfigur som skal skape en kultur som ivaretar alle hensyn et slikt fond må styre etter. Han skal ikke være styrmann, maskinist eller mannskap. Han skal være skipper på skuta og sikre at alle vet hvordan de skal gjøre jobben sin.
Kanskje er ikke Tangen riktig valg når dette er viktigste kriteria. Han kan ikke kritiseres for at han er valgt, men kanskje gjør han likevel lurt i å trekke seg. Han vil slite med tillit , og i mine øyne med rette.
«Me too»-sjokket
Tangen-saken kan gjøre samme nytte. Samfunnstopper må tydeligvis stadig minnes på etikk. Betydelige gaver skaper usunne bindinger. Det er uetisk å ta i mot og det er uetisk å friste. Det er ikke noen skarve pengesedler det er snakk om, det er større summer og det gjøres mer sofistikert. Kall det hva du vil, jeg kaller det korrupsjon.
Rødt kort både til Tangen, Røe Isaksen og flere av de andre gjestene.
