Etter noen år med investeringer i gründer-prosjekter og med det lave inntekter, bestemmer korona seg for å gjøre det tøffe enda tøffere.
- En kunde som skylder meg mye penger melder at likviditet er er problem.
- HytteNytte.no som jeg etablerte for et år siden har hytteeiere som målgruppe. Hytteforbudet gir nok å skrive om, men ingen inntekter.
- Et konsulentoppdrag med viktige og sikre inntekter blir kansellert over natten.
- To lukrative foredrag avbookes.
- Samarbeidet om en coaching-podcast med Nettavisen blir satt på vent.
- Mitt nye selskap Holmsbu Booking som leier ut hytter får ikke uventet avbooking på nærmere 100% i løpet av få dager.
- Forelesningene jeg holder på OsloMet avlyses.
- Alle coachingoppdrag avlyses.
- Og til slutt — Nav forteller meg at jeg kan få noen kroner fra dem, men ikke så mye, da gründerperioden ikke gir et attraktivt beregningsgrunnlag.
Hvordan du har det og tar det
Det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det minner jeg mine coachingkunder og meg selv på til stadighet. Jeg kan med andre ord selv velge om dette er en mulighet eller en økonomisk katastrofe. Jeg har jo egentlig ikke noe valg. Jeg må leve opp til hva jeg predikerer, og jeg ser derfor etter muligheter.
Jeg identifiserer mange, men ingen av dem betaler regningene mine på kort sikt.
Jeg må innrømme at situasjonen gjør at jeg sover dårlig, og da passer det jo bra at jeg brått får betennelse i en tann, som en i koronatider ikke er så lett får fikset. Det blir neppe billig heller.
Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det, tenker jeg og kjøper to pakker smertestillende.
Når ting ikke kan bli verre, når du er i bunnen av bakken, når alt du tar i blir til gråstein, er det jammen fint å vite at du selv kan bestemme hvordan du har det.
Den smilende verten
Det er da det skjer — jeg går forbi en restaurant som forsiktig gjenåpner med god avstand mellom gjestene. Jeg ser innehaveren (som jeg kjenner) servere gjestene sine med smil om munnen. Dette er samme mann som for et drøyt år siden måtte si farvel til sin unge sønn som valgte å ta livet av seg.
Perspektiv heter det. Se ting i sammenheng, løfte blikket fra sin egen verden og se hva andre sliter med.
- Livet er urettferdig, og det skal vi som bor i Norge være glad for, sa en venn av meg en gang. Ikke så vanskelig å være enig i det.
Kanskje går vi i noen kraftige motbakker innimellom, kanskje sover vi dårlig om natten, kanskje skjer det ting som er ufattelig tungt, kanskje får vi skudd for baugen som gjør at vi tar inn vann. Det er utfordrende og tøft, men det finnes andre, faktisk veldig mange andre, som har det enda tøffere.
Han serverer med et smil om munnen. Han kommer sikkert aldri over tapet av sønnen, men han har sikkert innsett at svaret ikke ligger i å gi opp.
Kunne vært verre
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det», tenker jeg og kikker opp på den blå himmelen.
Tannen verker og jeg får ikke akutthjelp før på mandag.
Men jeg har to pakker med smertestillende i lomma.
Det kunne vært verre.
Oppslagsfoto Dieter Martin fra Pixabay . Personen på bildet har ingenting med personer omtalt i saken å gjøre.
