I mars 1995 skapte Dagbladet historie ved å bli den første riksdekkende dagsavis som gikk på nett. Elleve år senere skaper Dagbladet.no netthistorie igjen. For nå er nettversjonen av avisen større enn papiravisen. Dagbladet fronter slutten av papiravisens æra.
For første gang har Dagbladet flere daglige lesere på nett enn av papiravisa. Telefonundersøkelsen fra Forbruker&Media/TNS Gallup viste at det i første kvartal var 791 000 daglige lesere av dagbladet.no på nett. I fjor hadde papiravis Dagbladet 780 000 lesere i snitt. Hvis det tallet fortsatt er representativt, har nå Dagbladet på nett flere lesere enn Dagbladet på papir. (Den nye kampen om nettet)
Dagbladet beskriver seg sin nettavis som en relativt «sett større suksess enn de andre avisenes nettsteder».
VG hadde i første kvartal 1.120.000 lesere på nett, mens papiravisen har 1.337.000. VG på nett har vokst med 100.000 brukere siden nyttår, og passerer nok VG på papir i løpet året, om trenden fortsetter. Aftenpostens nettsted er relativt sett langt mindre. De hadde 366 000 på nett, mens 758 000 leste av papirutgaven. Dagens Næringsliv hadde 134 000 på nett, mens fjorårets tall for papir var 302 000 daglige lesere. Skotter man bort på TV-kanalene ser man at NRK sliter tungt på nett: 287 000 daglige brukere, mens hele 72,5 prosent av befolkningen var innom NRK TV på en vanlig dag.
Dagbladet fronter en prosess som har pågått i mer enn 40 år, og vil fortsette i 30-40 år til. Det er papiravisens æra som går mot slutten.
I mars ifjor ble det holdt et møte hvor vertskapet var Massachussets Institute of Technology. Toppene i britiske og amerikanske medier diskuterte avisers og nettavisers fremtid. Ifølge nettstedet dotJournalism var møtets uoffisielle konklusjon enkel og liketil:
«Avisen er død. Men det vil ta litt tid før liket kjølner.»
For selv om det ikke alltid virker sånn, er avisen som nyhetsbærer i ferd med å utspille sin rolle, akkurat slik de mest ivrige fremtidsfantastene spådde for 10-12 år siden da World Wide Web begynte å bli et begrep med substans.
Unge mennesker leser ikke papiraviser, og opplagene stagnerer og synker. Det totale avisopplaget i USA har vært synkende eller stabilt i mer enn 40 år, til tross for at befokningen har vokst med 25 prosent de siste 20 årene.
Forlenges dagens trend vil den siste papiravis publiseres en dag i april i året 2040.
Men det er en langsom død, så langsom at den nesten ikke merkes av redaktørene og deres aksjonærer og eiere.
Bransjens selvtilfredshet kan bli dens skjebne.
Mediemogulen Rupert Murdoch markerte seg gjennom hele 80- og 90-tallet seg som litt av en teknologimotstander, hvertfall hva gjaldt å få sine aviser og andre medier over på Internett.
Men nylig har han sett lyset. I en overraskende tale i American Society of Newspaper Editors i april i fjor, gikk han i rett både med seg selv og sine kolleger:
«Scarcely a day goes by without some claim that new technologies are fast writing newsprint’s obituary. Yet, as an industry, many of us have been remarkably, unaccountably complacent. Certainly, I didn’t do as much as I should have after all the excitement of the late 1990’s. I suspect many of you in this room did the same, quietly hoping that this thing called the digital revolution would just limp along.»
– Det vi har sett av kostnadsreduksjoner i aviser som Dagbladet og Aftenposten, er bare en forsmak. Tilsvarende utfordring vil komme for de tradisjonelle kringkasterne. På den andre siden vil det stilles stadig større krav til innholdet i nye medier – enten det kommer fra tradisjonelle eller nye avsendere, sier medieforsker Arne Krumsvik.
Rune Røsten, som leder Dagbladets DB Medialab, er enig i at avisene har sine utfordringer.
– Avisene generelt er veldig gammeldagse i sin tenkemåte. De forsøker å opprettholde den tiden da de var sine egne små lukkede univers, hvor de hadde full kontroll, sier han.
Torry Pedersen, ansvarlig redaktør og daglig leder i VG Nett, ser det på en annen måte:
– Norge er vesentlig annerledes enn USA, og avisenes nettsatsinger er kommet mye lenger. VG Nett er faktisk Norges største nettsted, og det skal være vanskelig å skape alternativer til de tradisjonelle mediene. Vi fikk et antall nye daglige lesere i fjor som tilsvarer hele Adresseavisens opplag, og den avisen har eksistert siden 1767 – altså like mange nye lesere på et år som Adressa har fått på 340 år.
En håndfull bloggere kan kanskje leve av det. Skal de bryte gjennom må de avsløre genuint egne saker.
Og Norge er nok også her et annerledesland, men selv om de største avisene tilsynelatende har greid omstillingene bra, er det store endringer på gang, ikke minst for de mindre avisene.
Det er bare spørsmål om tid før nettsatsningene blir viktigere enn papiret.
– Lesermessig er vi på høyde allerede, sier Rune Røsten i Dagbladet. – På hverdager hadde Dagbladet i siste kvartal i fjor 740.000 daglige lesere, og 720.000 på nett.
I første kvartal 2006 passerte Dagbladet.no sitt moderorgan i antall lesere for første gang. Gjennomsnitttallet for papiravisen var i fjor 780.000 daglige lesere av papiravisen. I første kvartal år var det 791.000 lesere av nettavisen.
Med dagens takt vil antagelig Dagbladet på nett bli en viktigere inntektskilde for konsernet enn papiravisen i 2009, kanskje tidligere. Fra 18,3 millioner i omsetning i 2001 passerer nettinntektene antagelig 110 millioner i inneværende år. Forlenges veksttakten fremover i tid, står nettsatsingen for nesten 350 millioner kroner i 2009. Det er mer enn Dagbladet omsetter på annonser i dag, og er sammenlignbart, fordi det meste av resten av løssalgsinntektene på 700 millioner går rett ut igjen i form av trykk og distribusjon av papiravisen.
(Deler av denne posten er utdrag fra en større artikkel jeg skrev for Teknisk Ukeblad, men som ikke er publisert på nett ennå. Les den på papir heller. ;))
(1.6.06 – Der kom den jammen: Nettet slår tilbake papir (TU))
