Når usikkerheten er stor og «alt» er i forandring, er det godt å tenke på at noe er som før. Og mange gleder seg til krisen er over slik at vi kan gå tilbake til «normalen».
Men er det egentlig klokt å tenke slik?
Er det mulig å komme tilbake?
Koronapandemien har på en eller annen måte påført alle mennesker på kloden smerte. «Trøsten» er at ingen god læring kan finne sted uten at det også gir litt smerte. «Never waste a good crisis», var Winston Churchills måte å si dette på.
Og ja, vi har antagelig lært mer de siste 3-4 månedene enn de siste 30 år. Makter vi å ta ut denne lærdommen i praksis, vil krisen bli en svært nyttig »investering» for mange tiår fremover.
Les også: Hva er bra med korona?
3 lærdommer
- vi er alle i samme båt, og løsningen er mer globalt samarbeid. Bør vi få en global handlingsplan?
- vi må behandle naturen og dyrelivet med mer respekt
- vårt økonomiske system, med kontinuerlig forbruksvekst som mål, fører til rovdrift på kloden og større skille mellom fattig og rik. Vi kan ikke fortsette jakten på flere materielle goder. Økt levestandard gir ikke lenger økt livskvalitet. Et av de største paradoksene i dagens Norge er at vi aldri har hatt det bedre materielt sett, samtidig som det aldri har vært så mange som sliter med livet sitt.
3 fakta
- Norge har verdens høyeste sykefravær (Eurosat)
- Blant unge uføre mellom 18-39 år, er det 60% som har en psykiatrisk diagnose (NAV)
- Psykiske lidelser koster landet vårt ca 290 milliarder kroner pr år (professor Arne Holte)
3 drømmer
- Koronakrisen skaper store muligheter. Jeg drømmer om at vi skal bli bedre til å ta vare på disse ved å bygge broer på tvers av land, kulturer, byer, distrikter og personer. Slik kan vi skape rom for gode samtaler og skikkelige meningsutvekslinger.
- Jeg drømmer om tilstedeværelse, - at hver enkelt av oss skal fokusere på dagen i dag med entusiasme.
- Mitt håp er at hver og en av oss benytter de gode mulighetene til å velge en annen vei enn den vi var på når krisen startet for noen måneder siden. Denne holdningen har en Myndiggjort person, og heldigvis er det mange slike, men samfunnet vårt trenger mange flere.
Flua mot vinduet
Lyrikeren Sigmund Mjelve forteller at flua flyr mot vinduet fordi den ikke er kjent med at det er forskjell på gjennomsiktighet og gjennomtrengelighet. Derfor flyr den gang på gang mot ruta helt til den dør.
Vi mennesker har, som flua, lett for å bruke samme metode gang på gang selv om vi ser at metoden ikke virker. Krisen vi nå er i, kan gjøre det lettere for oss å unngå å gjøre som flua.
Vi bør tenke: Fremgangsmåten jeg nå bruker for å løse konfliktfylte situasjoner eller oppnå bedre livskvalitet, virker ikke.
Da må jeg finne en annen metode.
Sluttord
Les også: En villet tragedie
