Å forebygge egne fordommer er nøkkelen til mer inkludering og mangfold

«Kjære vene, hvordan skal dette gå?», spurte han seg selv da studenten kom i hijab. Glenn Hole går i dybden i egne og andres inngrodde fordommer.

Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?

8 av 10 unge ønsker seg en lederjobb. Mai-Britts råd: Vær forsiktig med hva du ønsker deg.

Sårbarhet handler ikke om tårer

Ledere som våger å vise sin egen usikkerhet, som tar emosjonelle sjanser og våger å blottstille seg, er ikke tapere, men vinnere i lederfaget.

Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa…s hjemme­kontoret!

Seks måneder etter korona er dugnadsånd erstattet med frustrasjon på grensen til aggresjon. Hva gjør vi nå?

Norges voksende klasse av uten­for­stående

Norges største bærekraftsutfordring handler ikke om dieselbiler og flyreiser. Det handler om et voksende utenforskap.

Da Storebrand sendte brev til Bolsonaro

173 år etter at «Christiania Almindelige Brandforsikrings- Selskab for Varer og Effecter» ble stiftet, er Storebrand opptatt av å posisjonere seg som en ledende bærekraftaktør. Vi forsøker å finne ut hva det egentlig innebærer.

Det er forskjell på å delegere og å abdisere

Det er ikke morsomt å bli stående alene når det virkelig gjelder og oppleve at den som formelt har ansvaret, har abdisert for å slippe ubehaget.

Hvordan Kevin ble en nær­værings­livs­entusiast

Kevin Reeder hadde en samtale med sine barn. Det gjorde ham til en forkjemper for næringslivet versjon 2.0: nærværingslivet. Her er hans historie.

Vippepunkt korona: Når avstand blir den nye normalen (selv om vi er i samme båt)

Vi står ved et vippepunkt. Denne gangen handler det ikke om klima, men korona. Våre (arbeids)liv er grunnleggende endret. Hvordan?

De to lure­spørs­målene som gjør at du ikke får rett(ferdig) lønn

Hvis du greier å smette unna to klassiske «lurespørsmål» i jobbintervjuet, er muligheten større for at du får rett lønn.

Hvilke ferdigheter kan en doktorgrad lære deg?

Har du tatt en doktorgrad? Arbeidet har gitt deg noen unike kvaliteter. Ved å bevisstgjøre deg disse kan din karriere utenfor akademia forenkles.

De 3 lyttenivåene (og et bonusnivå)

Å lytte er en kunst – og et håndverk. Som alle håndverk kan det læres. Lær her.

Store spørsmål

Signert

Er mangfold et mål eller et middel?

Er mangfold et mål eller et middel?

Medici-familien skapte et mangfold ved å samle unge og eldre fra ulike yrkesgrupper. Dagens styrer må derimot definere sin egen strategi for å skape et perspektiv- og meningsmangfold. Dette med basis i hvilke mål de har for virksomheten og hvilke utfordringer de står foran.

Mangfold kan nemlig være så mangt.

Mangfold lønner seg ikke!

Mangfold lønner seg ikke!

Hva tenkte du når du leste denne overskriften? Kanskje “endelig har noen tatt til fornuft?” Eller “her er det noen som har misforstått”? Ikke pisk deg selv. Du er blitt offer for et kognitivt bias. Intet er mer menneskelig enn det.

Alle har vi antipatier eller fordommer som fordummer oss i større eller mindre grad. Det er så lett å sette andre mennesker i bås og dømme folk vi overhodet ikke kjenner.

Siden 2011 har jeg vært mentor for flere ulike bachelor og mastergrad studenter både i Norge og i Storbritannia. Jeg husker godt første gang jeg fikk tildelt en ung, kvinnelig student som mentee/adept, og som bar hijab. Jeg tenkte i mitt stille sinn «kjære vene, hvordan skal dette gå?».

«Jeg bommet altså totalt i mine antagelser.»

I ettertid kan jeg oppsummere at vedkommende er ett av de flotteste menneskene som jeg har møtt på min livsvei. Hun er også en av de mest ambisiøse personer jeg har møtt.

Jeg bommet altså totalt i mine antagelser.

Dessverre er jeg redd hun fort dømmes av andre på grunn av sitt religiøse hodeplagg, slik jeg gjorde. Fremfor å ta tiden til hjelp for å bli kjent, avviste jeg henne ved første øyekast.

Nøkkelen til inkludering

Fordommene fordummer oss som mennesker, og med forenklede oppfatninger plasserer vi hverandre i ulike båser. Det hindrer oss i å se enkeltindivider som unike mennesker med fantastiske og flotte personligheter.

Våre fordommer bygger på ulike stereotype forestillinger om andre mennesker og har ingen eller svært begrenset forankring i virkeligheten. Dette bidrar til å skape kunstige skiller oss mennesker imellom. Mine og dine fordommer fører til ekskludering, ikke inkludering.

Viktigheten av inkludering står høyt på samfunnsagendaen. Men er vi villige til å jobbe med våre egne fordommer?  

I psykologien forklares vår hang til fordommer med et grunnleggende behov for å sortere og kategorisere alle inntrykkene vi møter. Våre fordommer er et produkt av kognitive mekanismer. Vi skaper intern «orden» i kaoset ved å organisere virkeligheten.

Med andre ord er det du og jeg som må rive ned muren av egne fordommer for å skape mer inkludering. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet. Alle store samfunnsendringer begynner i det små hos hver enkelt av oss.

Her om dagen ble jeg fortalt en historie om en ung kvinne som søkte jobb i et konsulentselskap. På papiret var hun «ikke» kvalifisert. Hun var både ung og uerfaren, og konsulentsjefen ville ha en eldre og erfaren konsulent.

Etter førstegangsintervjuet insisterte HR-sjefen på at konsulentsjefen også måtte møte vedkommende kandidat. Historien endte med at kandidaten ble ansatt og i tillegg en av de bedre ansettelsene i selskapets historie så langt.

Dette viser bare at man ikke kan eller skal skue hunden på hårene. Det som ved første øyekast ikke virker som noe god match, er kanskje ofte de beste matchene.

Fordommer og emosjonelle behov

Som sosiale individ har vi et behov for å høre til og danne oss en identitet. Dette gjør at vi knytter oss til grupper og definerer hvem vi er ut fra gruppens tilhørighet, gjerne i kontrast til andre grupper. Slik starter vår identitetsdannelse, som er en prosess der vi både knytter bånd til noen, samtidig som vi bevisst (eller ubevisst) fjerner oss fra «de andre».

Dikotomien mellom «oss» og «dem» oppstår.

I det øyeblikket vi skiller mellom «oss» og «dem» (inn-grupper og ut-grupper) legger vi grunnlaget for våre egne fordommer. Det klassiske studiet “The nature of Prejudice” fra 1954 av psykologen Gordon Allport peker på hvor lett fenomenet «inngruppefavorisering» oppstår. Det er når vi automatisk tenker at vår gruppe er bedre enn den andre gruppen: «Vi» er bedre enn «dem».

Samtidig har vi lett for å tenke at andre grupper er mer innbyrdes like, mer homogene, enn vår egen gruppe. Variasjon innenfor utgruppene oversees.

«Våre fordommer gir grobunn for utenforskap, fiendtlighet og i verste fall hat.»

Fra kategori til fordom

Når en kategorisering går over i en fordom, har vi med en negativ generalisering basert på en mangelfull og lite fleksibel oppfatning av gruppen å gjøre. Vi skaper altså forenklede, og dermed ganske så feilaktige, forestillinger om andre grupper. Dermed blir også våre fordommer relativt motstandsdyktige mot forandring.

Som mennesker tenderer vi til å søke mot å befeste og beholde våre fordommer, da dette kan synes å være både det tryggeste og mest nærliggende. Våre fordommer gir grobunn for utenforskap, fiendtlighet og i verste fall hat.

Kan vi bli kvitt våre fordommer?

Som mennesker og borgere trenger vi å lære hvordan vi gjenkjenner fordommer og på den måten bremse utviklingen av negative eller skadelige gruppemekanismer. Kanskje er det umulig å kvitte seg helt med alle sine fordommer? På den annen side er det viktig å bevisstgjøre seg egne fordommer, for å kunne bidra til at de reduseres og mister sitt destruktive potensiale.

Vi som er i ledende posisjoner, har et spesielt ansvar for dette. Men også barnehageansatte og lærere har et stort ansvar.  

Vi vet også at fordommer lett kan projiseres over på unge og uerfarne. Derfor er det viktig å tenke over hvordan fordommer i samfunnet skaper unødvendige skillelinjer og gir grobunn for hat. Slik kan vi stå bedre rustet til å identifisere og oppdage fordommer på samfunns- og individnivå som fører til utestenging og diskriminering.

Atomer og fordommer

«Det er vanskeligere å knuse en fordom enn et atom», skal Albert Einstein ha sagt. Et individs holdninger dannes av egne erfaringer. Erfaringer dannes individuelt, men ofte gjennom et sosialt samspill. Fordommer kan brukes instrumentelt for å oppnå popularitet hos andre eller med intensjon om å såre noen.

Vi hører ofte at «fordommer må bekjempes med kunnskap». Fordommer består av både kunnskap og følelser. De er lite fleksible og generaliserende antipatier.

Derfor må vi som mennesker ─ og som ledere ─ ta dette alvorlige temaet inn over oss. Vi må prioritere direkte møter mellom mennesker og tilegne oss kunnskap i filosofi og psykologi, noe som vil kunne gi oss bedre rom for innlevelse samt se ting fra et annet perspektiv.

Det er avgjørende om vi skal klare å bygge et sterkt bærekraftig samfunn over tid, at vi også skaper et samfunn som er mer inkluderende. Empati, fellesskap og positive erfaringer som river ned våre egne murer av fordommer, er gode startpunkter.

La oss stanse fordummingen og fordommene.


Elisabeth Kübler Ross tegnet i 1969 en bølge som har vist seg å være en enkel beskrivelse på absolutt alt. For eksempel hvorfor (eller snarere hvordan) det går så forferdelig galt for mange nye ledere. Og oppstartselskap. Og ekteskap. Og teknologier. Her er bølgen som forklarer absolutt alt.

Hva du trenger å vite

Hva er dine beste tips for å holde motivasjonen oppe, i deg selv og dine medarbeidere og kolleger? Bli med oss på vårt Litt klokere hver tirsdag nettmøte den 22.9, hvor vi diskuterer nettopp dette temaet i et møte mellom likekvinner og -menn. Registrer deg her.


– Vi lever i et mangfoldig samfunn og da må kommunikasjonen også speile det, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen. Kommunikasjon.no forteller at det nå er startet et felles arbeid for å få en kommunikasjons- og reklamebransje som i større grad speiler samfunnet. Inititativet kommer etter rabalderet Hans Geelmyuden skapte i sommer da han i et intervju sa at «Kebabnorsk er ikke godt nok i GK».

Næringslivets Hovedorganisasjon lanserte sin rapport «Neste trekk», med ti ambisjoner for hvor Norge bør være i 2030. «Vi skal ikke glemme ambisjonene vi hadde før pandemien. Våre neste trekk skal skape økonomisk bærekraft ved å styrke hele næringslivet, FNs bærekraftsmål skal nås, klimagassutslipp skal kuttes, vi skal bevare et anstendig arbeidsliv med et sterkt trepartssamarbeid og høy tillit, og vi skal fortsette å handle med omverdenen. Vi skal sikre vekst i små, mellomstore og store bedrifter og vi skal sikre at flere kommer i jobb,» skriver organisasjonen innledningsvis i rapporten.

KRISE OG MULIGHET: «Vi står ovenfor vår tids to største utfordringer og vår tids største businessmulighet», skriver UN Global Compact i sin første rapport. «Det er ikke tvil om at den kortsiktige koronakrisen og den langsiktige klimakrisen stiller oss overfor utfordringer, som vi for noen år siden kun ante konturene av. Samtidig er klima- og bærekraftsmålene vår tids største businessmulighet ifølge FN: Bærekraftsmålene kan gi businessmuligheter i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar.»

En undersøkelse blant Abelias medlemmer bekrefter at Covid-19 vil endre arbeidshverdagen framover. 65% av Abelias 200 største medlemsbedrifter legger opp til at ansatte kan bruke hjemmekontor i større grad etter at pandemien er over. 83% melder om at produktiviteten har vært like god eller bedre under koronakrisen. Det mest markante funnet er at 98% av bedriftene mener at digitale møter vil effektivisere arbeidshverdagen framover og tilsvarende mange mener at fysiske møter og jobbreiser vil erstattes av digitale møteplasser.

Litt klokere

DILEMMATRENING: Blant de vanskeligste dilemmaer ledere stilles overfor er når myndigheter i andre land stiller krav som går på tvers av verdier vi liker å holde i hevd i Norge. Telenor er blitt stilt overfor flere slike dilemmaer, blant annet i Myanmar og Pakistan, slik Sofie Mathiassen oppsummerer i denne kommentaren i DN.

Kloke bedriftsledere sørger for at virksomheten har etiske spilleregler å bruke som kompass når dilemmaer oppstår. DNBs “Code of Conduct” er et godt eksempel. Equinors likeså. Her er hva NHO rådgir sine medlemsbedrifter til vedrørende etiske retningslinjer.

Er data gull eller gråstein? tilts sjefreflektør Paal Leveraas i samtale med publiseringsredaktør Ingeborg Volan. Samtalen ledes av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, og forfatter av boken ”Digital revolusjon”.

«For meg er det mest skremmende med pandemien ikke hvor voldsomt den sprer seg, men hvordan den langsomt eroderer hva det betyr å være et menneske», skriver doktor Amaali Lokuge i et tankevekkende innlegg i New York Times. «Først forsvant berøring og den gode nærheten av en spontan klem. Deretter forsvant sosiale samlinger og delte måltider. Nå, med obligatorisk maskebruk, forsvinner til og med den varme gleden i et smil delt med en fremmed.»

“Vi vokser opp med en konsekvenskultur, men går gjennom arbeidslivet uten”, skriver Atle Trodal i dette innlegget. “Det som virkelig er trist er at når konsekvenskulturen mangler i lederrollen, er det medarbeiderne som blir skadelidende”, minner han om.

Visste du at de som opplever seg som inkludert på sin arbeidsplass tre ganger så ofte rapporterer at de er begeistret og føler eierskap til jobben sin? Likevel opplever de fleste, uavhengig av kjønn, rase, etnisitet eller seksuell orientering, at det er barrierer mellom dem og inkludering, i følge “Understanding organizational barriers to a more inclusive workplace” fra McKinsey.

Overraskelser

Fox Mulder og Dana Sculley fra The X-files ville jublet: Pentagon gjenåpner FBI’s X-files med en enhet som skal undersøke uidentifiserte flyvende objekter, vanligvis kalt UFO’er, men nå omdøpt til Unidentified Aerial Phenomena (UAP). Det er en Task Force (UAPTF) som skal undersøke nærmere de mange rare observasjonene i luftrommet, fremgår det av en melding fra Pentagon.

HVITVASKING, GRØNNVASKING og nå – UNGVASKING: «Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep», siterer innleggsskribent Fred Hauge paragraf 3 i Grønnvaskingsplakaten til Skift. Statkraft har ikke tatt reelle grep i eget styre og burde derfor vært varsomme med å snakke om å la yngre bestemme mer, fortsetter han, og introduserer et nytt vaskeord: Ungvasking.

Generative Pre-trained Transformer 3 (GPT-3) er en intelligens du kommer til å lese mer fra fremover. AI-teknologien, som ble introdusert i mai 2020, skriver tekster som er vanskelig, om ikke umulig å skille fra tekster skrevet av mennesker. Nylig publiserte The Guardian et debattinnlegg som i sin helhet er skrevet av GPT-3. Les selv, og kjenn etter … redd eller glad?

Lørdag morgen 26. juni 1954 rapporterte radioen i Guatemala at en anti-kommunist-hær var 60 km fra hovedstaden. Det var det siste i en lang rekke skremmende rapporter om revolusjon og opprør mot den demokratisk valgte presidenten, general Jacobo Árbenz Guzmán. Folket var i panikk. Men det hele var “fake news”, iscenesatt av CIA for å styrte Guzman og hans regjering. De lyktes. Les den fascinerende historien om hvordan de originale falske nyhetene ble brukt av USA slik “fake news” de senere årene er blitt brukt mot USA.

Nylig rapporterte New Zealand ni nye tilfeller av Covid-smitte. Donald Trumps reaksjon var mer eller mindre å erklære landet for fortapt. “Se hva som skjer i New Zealand … stor oppgang, det er forferdelig, vi vil ikke ha det sånn her …”, sa han (lett modifisert og fornorsket), i følge The Guardian.

Til sammen er 22 mennesker døde av viruset i New Zealand. I USA er det mer enn 170.000.

«Hvis du ikke planlegger ditt liv er sjansen stor for at du blir en del av noen andres planer. Og vet du hva de har planlagt for deg? Ikke stort.»

~ fritt etter Jim Rohn

Signert

Det evige lønnsgapet

Det evige lønnsgapet

Forbud mot å be om informasjon om tidligere lønnsnivå har økt lønnsnivået, spesielt blant minoriteter.

Er mangfold et mål eller et middel?

Er mangfold et mål eller et middel?

Medici-familien skapte et mangfold ved å samle unge og eldre fra ulike yrkesgrupper. Dagens styrer må derimot definere sin egen strategi for å skape et perspektiv- og meningsmangfold. Dette med basis i hvilke mål de har for virksomheten og hvilke utfordringer de står foran.

Mangfold kan nemlig være så mangt.

Mangfold lønner seg ikke!

Mangfold lønner seg ikke!

Hva tenkte du når du leste denne overskriften? Kanskje “endelig har noen tatt til fornuft?” Eller “her er det noen som har misforstått”? Ikke pisk deg selv. Du er blitt offer for et kognitivt bias. Intet er mer menneskelig enn det.

Innovasjon

Aktuelt

Når din doktorgrad kommer i veien for din karriere

Når din doktorgrad kommer i veien for din karriere

I løpet av doktorgraden lærer du en rekke overførbare ferdigheter som vil være svært fordelaktige som fremtidig ansatt. Men ikke alle arbeidsgivere forstår å verdsette disse ferdighetene. Her er en fersk ph.d sine tips til hvordan du gjør doktorgraden til en styrke i arbeidsmarkedet.

Noen av våre forfattere

De siste artiklene

Utvalgte saker

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.