Kompetansebehovet i norsk arbeidsliv er stort, men et problem er at vi ikke har oversikt over hva slags kompetanse vi allerede har.
Tre av fire norske virksomheter sier de har behov for kompetanse utover den som allerede er tilgjengelig blant egne ansatte. Samtidig sier en av fem at de ikke har kartlagt hvilken kompetanse de allerede besitter, viser årets HR-undersøkelse fra EY og HR Norge.
— Satt på spissen så vet de ikke hvilken kompetanse de allerede har – eller hvor i organisasjonen den sitter. Virksomhetene har ikke oversikt over hva egne ansatte kan, eller hva slags kompetanse de kommer til å trenge fremover, sier Bjørnar Løwe Skas i EY i en pressemelding fra HR Norge.
Han trekker også fram at virksomhetene har lav grad av kompetanseanalyse.
— Vi ser at selskaper i større grad enn tidligere bruker nyrekruttering fremfor utvikling av egne ansatte for å skaffe seg ny kompetanse, sier han.
«Jojo-krabber»
Hvert år bytter 200.000 arbeidstagere i Norge jobb. Nesten en av fire virksomheter som har vært gjennom nedbemanning de siste tre årene, avslører at de i liten grad har kartlagt kompetansegap på individnivå. Fire av ti virksomheter sier i undersøkelsen at de i liten grad vet hvilken kompetanse de besitter i egen virksomhet.
— Når man lar folk gå uten å vite hva de er gode for – eller hvor gode de kan bli, så skapes det et arbeidsmarked med jojo-krabber. Dersom virksomhetene lar ansatte slutte fordi de ikke har den nødvendige kompetansen vil det være en direkte utfordring for samfunnet fordi de som må gå ikke nødvendigvis er til nytte for andre heller. I stedet for å la folk gå, må vi skape en mentalitet og en kultur for videreutvikling, og ikke minst utvikle praktiske systemer og incentivstrukturer, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.
Et samfunnsansvar å videreutvikle ansatte
Nesten syv av ti virksomheter opplyser at de videreutvikler medarbeidernes kompetanse, viser undersøkelsen. Livslang læring har aldri vært viktigere, og både medarbeidere og virksomheten har et ansvar, mener både EY og HR Norge.
— Det er et samfunnsansvar for norske virksomheter å videreutvikle ansatte. Samtidig må den enkelte selv ta ansvar også. Den ansatte må bidra gjennom å gjennomføre kurs og ta utfordringer. Det krever en ekstra innsats og flere bør investere så vel penger som tid også utenfor arbeidstiden for være relevante fremover, mener Bolstad.
— Virksomhetene må bidra med opplæring og støtte til utdanning. Medarbeidere må få utfordrende arbeidsoppgaver de kan lære av og myndighetene må sørge for skatteincentiver som stimulerer virksomhetene til å ha stort fokus på kompetanseutvikling.
Digitaliseringen legger nytt press
Digitaliseringen legger nytt press på virksomheters evne til å fremskaffe ny kompetanse og vedlikeholde eksisterende nøkkelkompetanser.
— Evnen til å raskt kunne bygge ny kompetanse og vedlikeholde nøkkelkompetanse er ikke bare viktig for virksomheten, men også for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet som helhet. Virksomhetene skal skape muligheter for læringsopplegg, mens de ansatte har et stort ansvar for egen læring. Det nytter ikke bare med kurs i arbeidstiden, skal man være attraktiv i arbeidslivet fremover må man også være genuint opptatt av egen utvikling og læring, sier Løwe Skas.
