Min førstefødte skulle konfirmeres. Jeg ville holde en tale for henne. Ambisiøst tenkte jeg den skulle gi gjenklang som varte lengre enn applaus. Hva kunne en gjennomsnittlig pappa si med færrest mulig ord som inspirerte gode dager og trøstet vonde?
Hva er det klokeste jeg har hørt noen si med færrest antall ord, hittil i livet?
Jeg tygget lenge på blyanten. Den var vrien.
Det lukter bæsj av rompa demmers også
Forfengeligheten min liker å gi svarene til andre, med to streker under. Men, det frarøver dem muligheten til å klatre i trær, fryden med grønske på buksa, stoltheten bak skrubbsår, latter etter mageplask, tryggheten om at neseblodet stopper og gleden på andre siden av svette.
Er det beste tipset jeg har fått «tenk positivt»?
Nei. Det er det ikke. Husker bestemor endret mitt sårbare tenåringsliv, utenfor og nedfor, ved å servere vaffelkjeks og rådet «det lukter bæsj av rompa demmers også».
Bestemødre kan få sagt det humret jeg og skriblet ned diktet til Ella Utøy:
For drøyt. Jeg krøllet sammen arket. Begynte på nytt.
Premeditatio malorum - negativ visualisering
Fra gamle bestemødre spolte jeg tiden lengre tilbake, flere tusen år, til de stoiske filosofene. Marcus Aurelius, Epiktet og Seneca. De praktiserte det motsatte av positiv visualisering.
De kalte det «premeditatio malorum». Med overlegg forestille seg hva som kan gå galt. Med denne mentale øvelsen hver morgen var Seneca alltid forberedt på avbrytelser, nedtur og motgang.
Pessimisme strukket til det ekstreme gjør hverdagslig motstand til gull. Skuffelse, sinne, sjokk, irritasjon og frustrasjon forutsetter forventning om et annet utfall. En hyggelig overraskelse er bedre enn en ubehagelig. «Ingenting uventet skjer den kloke», skrev Seneca til en venn.
Si hver morgen til deg selv: I dag kommer jeg til å treffe folk som blander seg i alt, som er utakknemlige, uforskammede, fulle av falskhet, misunnelse, egoisme. Alt dette er kommet over dem fordi de er uvitende.
– Marcus Aurelius, stoiker
Ingen dag uten natt
Premisset for negativ visualisering er enkelt, bare forestill deg at de mest forferdelige ting har skjedd. Du bestemmer omfanget av katastrofen. Alt du eier har forsvunnet, du mistet hørsel eller syn, vennene dine vender deg ryggen, kona di og barna dine er døde. Huff, det ble forferdelig. Best å ikke tenke sånn.
Eller?
De gamle stoikere var inne på noe mange har misforstått. Negativ visualisering er en øvelse som minner oss på hvor heldige vi er. Om jeg tror noe aldri kommer til å skje, ikke krever innsats eller varer evig, glemmer jeg å vise takknemlighet, oppmerksomhet og kjærlighet. Vi utsetter det aller viktigste ved å tenke positivt, for alt går over.
DER fant jeg det, det klokeste jeg har hørt noen si med færrest ord: «det - går - over».
Det går over, så lukk opp øynene for lyse øyeblikk. De gode opplevelsene bare flyr gjennom oss uten å få oppmerksomhet. Sitt rolig med kaffekoppen, spis vaffelkjeks og nyt utsikten fra kjøkkenbordet. Ikke bare vass til anklene når livet er fint, kast deg ut i dypenden av sansebassenget før det går over. Når det blir mørkt, hvil og smil. Det går også over.
Det gjør alltid det.
