Da «Johnnie» ble leder, oppdaget han at det som hadde fått ham dit ikke var det som kunne få ham videre.
Johnnie var dyktig på sitt fagområde. Karriéren gikk på skinner, med stadig større ansvar og stadig mer spennende arbeidsoppgaver.
Den siste forfremmelsen han fikk var å bli leder for en avdeling på 120 mennesker.
Da gikk det over styr.
Gjennom årene hvor han stadig rykket frem i køen, hadde det faktum at han ble forfremmet på grunn av sin faglige dyktighet brent mønstre inn i hjernen hans.
Der stod det inngravert: Ved å være dyktigere enn mine kolleger, sikrer jeg min posisjon og kommer videre.
Les også: Den nye lederens syv dødssynder
Da han ble leder for 120 dyktige fagfolk, fortalte programmene som var brent inn i hodet hans at han måtte være dyktigere enn hver enkelt av dem.
Det er jo slik man kommer fremover, ikke sant?
Det var selvsagt en umulighet.
Og Johnnie var ikke dummere enn at han så at han ville forskreve seg sterkt om han fortsatte i dette sporet.
Rent bortsett fra at medarbeidere slett ikke føler noe behov for å bli utkonkurrert av sjefen sin. Tvert imot, de vil gjerne ha hjelp til selv å vokse i sine roller ved at de opplever mestring, kontroll over egen hverdag og en følelse av å være mer enn en brikke i maskineriet.
Når fagfolk blir ledere, trenger de en oppgradering av programvaren sin. Ekspertisen de har tilegnet seg gjennom mange år blir om ikke verdiløs, så i det minste sekundær.
Les også: De første 100 dagene som leder
Å frigjøre seg fra gamle atferdsmønstre er vanskelig, men ikke umulig. Mange gir i praksis opp. Johnnie kunne endt opp med å trekke på skuldrene over sine egne skavanker, og sagt «vel, sånn er jeg. Det er bare sånn jeg er». Men han valgte en annen strategi. Han forstod at alt han hadde lært om faget sitt til nå ikke gjorde ham til en bedre leder. Lederskap er en egen disiplin, som krever sin egen ekspertise.
Det handler ikke om personlighet, det handler om ferdigheter.
Litt urolig, men med stort mot, bestemte han seg for at han heller vil tilrettelegge for at andre skal mestre enn å være verdensmester selv.
«Fra nå av skal det eneste jeg skal være best på blant folkene mine være å være lederen deres», sa han til seg selv.
Hver dag.
En leders jobb å skape resultater gjennom andre.
Du skal dyrke frem folkene dine og være nøye på at alle medarbeidere, inkludert nyansatte, er eller har potensial til å bli flinkere enn deg i sitt fag.
Du skal ikke lenger være en jeger.
Du skal være en gartner.
Alt det andre du har lært er fra nå av sekundært.
God tirsdag.
Hva gjør en leder til en leder?
Er det noe vi har nok av på planeten er det ledelseslitteratur. Det finnes titusenvis av bøker, og en sann flora av ulike modeller og teorier. En av de bøkene jeg har hatt nytte av er «The Leadership Challenge» (Kindle-versjon | innbundet | lydbok). Der skriver forfatterne Kouzes og Posner om de fem praksisene som kjennetegner gode ledere. Funnene er basert på analyser av flere tusen ledere.
Artikkelen ble originalt publisert den 13. mars 2012, redigert og republisert 9. oktober 2018
