Myten om tankens kraft er betydelig overdrevet, fastslår Tirsdag morgens "mythbuster" Gerd Nilsson, og avkler virtuelle lykkepiller som "The Secret" som halleluja-dop: Ingen trening, ingen mening.
Ingen som har beskjeftiget seg med litteratur innen genrene personlig utvikling og lederutvikling, vært tilhører på et motivasjonsforedrag eller lest et ukeblad kan ha unngått å høre at «det sitter i hodet» - være seg suksess eller problemer. Vi leser og hører historier om mennesker som har gått fra et miserabelt til et fantastisk liv, fra dødelige sykdommer til sunnheten selv, fra tap til seier på idrettsarener og fra fiasko til suksess i næringslivet.
Alt med tankens kraft.
Budbærere av denne oppskriften er mange. Alt fra såkalte alternativbehandlere, mer eller mindre åndelige guruer, foredragsholdere, psykologer med kognitiv terapi som metode eller coacher innen idrett, næringsliv og personlig utvikling.
En av de mest kjente og ytterliggående er Ronda Byrne og hennes bestselger «The Secret». I følge hennes oppskrift er det bare å forestille seg det man ønsker seg og å tenke og føle som man allerede har det, så blir det slik. Det er universets lov.
Får du ikke hva du har bestilt hos universet, skyld på deg selv: Du gjør det ikke (opp)riktig nok.
Det er deg det er noe feil med. Igjen.
Ville det ikke være deilig om det var så enkelt? Nesten som å ta en virtuell lykkepille. For hvem vil ikke ha suksess, god helse og et fantastisk liv? Vi elsker visst «quick fix» oppskrifter og tar gjerne en pille hvis den fikser problemene vi måtte ha (ja, for søren – jeg kjøpte og slukte «The Secret». Men, altså ikke rått.)
Når jeg prøver å nøste i opprinnelsen til ideen om tankenes makt, dukker det opp mange tråder. Alt fra eldgammel åndelig filosofi til moderne psykologi og vitenskap. En av trådene som har hatt stor betydning her hjemme på berget er prestasjonene til våre toppidrettsutøvere og begrepet mental styrketrening. Næringslivet har adoptert både begrepet og teknikkene – ofte med gode resultater.
Som coach arbeider jeg selv i dette landskapet. Forandring til det bedre er så avgjort mulig enten det er fra allerede god til fremragende eller fra dårlig/middelmådig til god. Å jobbe med tankestrukturer med tilhørende følelser som ligger i overbevisninger, holdninger og personlige verdier er en viktig del av det.
Vi kan for eksempel styrke selvfølelsen og troen på at suksess er mulig gjennom slike prosesser i stedet for å bli sittende fast i negative overbevisninger.
Men det kreves en innsats, og livet vil fortsatt by på både medgang og motgang. Vi kan trene oss opp til å takle motgangen på en bedre måte – og, ja – det krever trening.
Jeg er overbevist om at verken foregangsmannen Willy Railo, dagens idrettspsykologer i Olympiatoppen eller utøverne selv ville funnet på å tro at all den fysiske treningen kan droppes og erstattes med å visualisere seg til topps på pallen. Tilsvarende vil næringslivslederne, de seriøse coachene, psykologene, foredragsholderne og rådgiverne der ute heller ikke få deg til å tro at du slipper unna å gjøre jobben.
Noen vil til og med være ærlige nok til å si at det krever beinhard jobbing og masse, masse trening å realisere våre drømmer, ønsker og mål.
De vil fortelle oss at visualisering, såkalt positiv tenkning og andre verktøy som for eksempel meditasjon kan være til stor hjelp, og til og med utgjøre en dramatisk forskjell. Men jeg både håper og tror ikke de vil si at det er alt du behøver å gjøre.
For uten handling blir tanker kun virtuelle lykkepiller og ekstatiske halleluja-rop.
Det er noe i det gamle utsagnet:
«Hvis noe er for godt til å være sant, er det som regel det»
God tirsdag.
