«Bare fordi det er mulig, skal vi gjøre en masse ting på datamaskinen, men ingen spør seg om det er bra.»
Dette sitatet er hentet fra boken Jævla drittsystem av Jonas Söderström som kom ut på norsk i 2015. Jeg synes sitatet oppsummerer bra mine tanker rundt teknologi og digitalisering.
Les: HR påtvinger oss galaksens mest hatede systemer
Og hvorfor jeg tenker jeg det? Jo, hvis ikke teknologien og digitaliseringen:
- Er brukervennlig
- Gir meg en bedre hverdag
- Gir bedre jobbinnhold eller mer spennende arbeidsoppgaver
Da har digitalisering eller teknologiske nyvinninger overhodet ikke noen plussider – for meg.
Og nei, jeg er ikke noen teknologimotstander, og jeg er villig til å ta imot alt av ny teknologi så lenge den føles nyttig og relevant. Internett har definitivt kommet for å bli og det har også smarttelefonen min og alle de appene jeg har på den.
Fra teknotrender til Maslows behovspyramide
Jeg deltok nylig på et nettmøte om trender og ny teknologi. Utgangspunktet mitt for å delta på møtet, var at jeg var nysgjerrig på om det var kommet noe nytt, spennende og ikke minst brukervennlig på markedet, det hadde visst vært en messe et sted med nye duppeditter og dingser...
Vel, det var kommet noen nye dingser og duppeditter, men det husker jeg ikke lenger hva var for noe, for hovedtemaet for møtet ble nemlig noe helt annet.
Og hva snakket vi om? Jo, vi snakket om hvor isolerte vi var, hvor lei vi var av å være på hjemmekontor, om hvordan vi savnet den uformelle praten i lunsjen, eller ved kaffemaskinen. En snakket om at han savnet publikum når han holdt foredrag.
Felles for alt dette var at vi alle var mest opptatt av det menneskelige aspektet i arbeidshverdagen, og hvilke grunnleggenede behov, ref Maslows behovspyramide , vi fikk dekket eller ikke dekket nå. En fellesnevner var vel behovet for tilhørighet. I den grad teknologi ble diskutert, var det med det perspektivet.
Digitalisert i senk
Vi har blitt superdigitalisert omtrent over natten, og alle har blitt vant til å møtes på diverse plattformer som teams og zoom. Alle er også godt vant med å bruke alle mulige systemer for registrering av timer, innsending av reiseregninger og å bruke digitaliserte arbeidsprosesser.
Nå som mange av oss ikke er på kontoret, kjenner vi både på effekten av den ensomme tilværelsen hjemme og effekten av hva digitaliseringen gjør med oss.
For å sitere Jonas Söderström en gang til:
“Så er mennesket alltid en del av systemet, og for å utvikle gode systemer, er ikke teknologer nok, man trenger atferdspsykologer også”
Så vidt jeg har kunnet finne ut av, er ikke forskningen på arbeidsmiljø på høyde med hva som skjer på en moderne, digital arbeidsplass. Hva vet vi om hvor mange datasystemer vi utsettes for og hva det skaper av stress i oss i tillegg til frustrasjon, oppgitthet, tap av mestringsfølelse, jobbinnhold og sinne?
Og hva med den tilleggsbelastningen hjemmekontor kan gi?
Hvis jeg skal oppsummere kort dette nettmøtet om teknotrender, så tenker jeg at strømmen av dingser, duppeditter og systemer både på kontoret og hjemme kan bli fort bli overveldende, og da gjelder det å bevare det menneskelige og heller ikke glemme nytteverdien.
I tillegg vil jeg også ha pene systemer som gjør meg glad, eller så driter jeg i digitaliseringen og teknologien!
