Arbeidstakere har sittet stille i båten gjennom pandemien. Nå er den over, og gjennomtrekken i arbeidslivet er stor. For deg som fortviler over alle oppsigelsene i innboksen din kan det være tid for å lene seg tilbake og reflektere over meningen med (arbeids)livet.
Vi søker alle meningsfulle jobber. Forbløffende mange opplever likevel at egen jobb er en «bullshit-jobb». Men hva som gir mening er ikke alltid helt åpenbart.
Et sted å starte er å utforske det lille ordet «fordi…».
På den ene siden: folk som spar møkk, bærer fôr, vasker gulv og mater fisk i dyreparker og akvarier.
Dårlig betalt. Lav status.
Men ekstremt meningsfullt.
På den andre siden: folk som skriver rapporter de selv beskriver som «bullshit» og som kundene betaler mer enn 100.000 kroner for.
Godt betalt. Høy status.
Men komplett meningsløst.
I en artikkel i Quartz for et par år siden så Cassie Werber på hva som skaper mening i jobbene våre.
Hun starter med to professorer som ville finne ut hva som gjør at folk som jobber i dyrehager og akvarier finner jobbene sine så meningsfulle, til tross for at det bokstavelig talt er «møkkajobber».
De 1000 zoo-folkene som ble intervjuet, mange av dem høyt utdannede, alle dårlig betalte, forklarte ofte at de fant mening og motivasjon fordi de følte at de fulgte et kall.
Så er det motpolen, en kar ved navn Hannibal, som er en av kildene til antropologen David Graeber:
«Jeg jobber ofte med globale PR-byrå og skriver rapporter med titler som ´Hvordan øke engasjementet hos nøkkelinteressenter i helsepleie´. Det er ren, ubesudlet bullshit og har ingen hensikt utover at markedsfolkene kan krysse av i en boks … Nylig fakturerte jeg rundt 120.000 kroner for en tosiders rapport som en kunde skulle presentere i et globalt møte. Når det kom til stykket ble ikke rapporten brukt fordi de aldri kom fram til det punktet på agendaen.» ~The New Yorker, juni 2018
Bullshit-jobber
Det var David Graeber som introduserte, eller kanskje populariserte, uttrykket «bullshit jobs». Det gjorde han i et essay fra 2013. Senere skrev han en bok med samme tittel.
Graeber anslår at så mye som 30 prosent av alt arbeid som utføres ikke bidrar med noe som helst, verken for arbeidsgiveren eller samfunnet.
Så når mange jobber føles meningsløse, så er det ikke usannsynlig at det er fordi de faktisk er meningsløse, sett fra arbeidstakerens oppfatning av rett og galt.
I 2013 ble det gjort en global undersøkelse hvor 230.000 hel- og deltidsarbeidende i 142 land ble spurt om hvor engasjerte de er i jobbene sine. 63 prosent svarte at de ikke er engasjert.
En annen undersøkelse som ble gjort i Storbritannia i 2015 spurte arbeidstakere om de føler at deres jobber bidrar med noe meningsfullt i verden. Halvparten sa enten nei eller vet ikke.
Spør du folk i Nederland vil 4 av 10 hevde at jobbene deres egentlig ikke burde eksistere.
Mest oppsiktsvekkende (eller kanskje ikke) er at disse bullshit-jobbene ikke utføres av lærere, vaskehjelper, søppeltømmere eller dyrepassere, men er typiske hvitsnipp-jobber, som HR, PR, lobbying, telemarketing, finans, rådgivning, ledelse og næringslivs-juss.
Men hva er det som gir mening da?
Det handler om et lite ord:
Fordi …
Vi føler at vi har rett til mening i jobben vår. «Men det er ikke jobben din sin jobb å være meningsfull. Det er din jobb å finne mening i det du gjør», skriver Cassie Werber, og fortsetter: «Mening er ikke noe du finner … gjennom hjertefølt dedikasjon, lange arbeidsdager og selvoppofrelse. Mening er noe du skaper.»
Og den beste måten du finner mening i jobben din er gjennom ordet «fordi».
Jeg gjør denne jobben fordi … jeg trenger pengene. Fordi jeg vil redde verden. Fordi jeg syns det er viktig at denne jobben blir gjort. Fordi jeg gjerne vil hjelpe andre.
Det trenger ikke å være så stort. Men som Nietzche observerte:
«Den som har et hvorfor å leve kan utholde et hvilket som helst hva.»
Har du ikke et godt «hvorfor» eller «fordi» bør du vurdere å gå på leting: enten etter et bedre svar, eller etter en bedre jobb.
God tirsdag.
PS. Kanskje har du hørt den gamle historien om vandreren som kom over tre murere. “Hva gjør du?”, spurte han den første. “Jeg legger murstein”, svarte mureren. “Hva gjør du?”, spurte han den andre. “Jeg bygger en vegg.” Den tredje så imidlertid stolt opp da han fikk spørsmålet, og svarte: “Jeg bygger en katedral.”
PS2. Deja vu av denne artikkelen? I så fall takk for at du har vært med så lenge. Det er en lett redigert versjon av en artikkel fra noen år tilbake.
