Vi er stolte av hvor liten forskjell det er mellom høy og lav i norsk arbeidsliv. Det regnes som en våre største styrker. Kan det også være vår største svakhet?
I den norske modellen er alle parter enige om at vi er i samme båt, og om båten synker, så synker alle. Det har gitt et arbeidsliv preget av små forskjeller mellom høy og lav.
Men det finnes en mørkere versjon:
Den norske likhetskulturen sementerer et homogent arbeidsliv hvor det ikke er plass til «annerledestenkende». Våre flate strukturer, som vi er så inderlig stolte av, opprettholder makten til en diskret elite og sikrer at de kan fortsette å «leke sammen» i sandkassa i kulissene.
Hmmm....
Ikke i Norge
«De siste 20-30 årene har det internasjonalt vært en klar trend med å ansette folk som gjerne utfordrer etablerte sannheter», sa Anna Kirah i et intervju jeg gjorde med henne.
«Men ikke i Norge», la hun til. «Norge er en versting» og norske ledere «ansetter sin egen fanklubb i stedet for noen som kan utfordre det etablerte tankesettet».
Anna Kirah er amerikansk, men vokste opp i Kina. At hun mot slutten av sin eventyrlige karriere har valgt å slå seg ned i Norge er av takknemlighet og kjærlighet til dette landet.
Den man elsker tukter man.
Og det var virkelig harde ord hun kom med i det nevnte intervjuet.
Anna har ikke selv sysselsettingsproblemer. Hun driver, som mange innvandrere, sin egen virksomhet, og greier seg åpenbart veldig fint.
Slangen i paradiset
Men både før og etter det møtet har jeg stadig møtt mennesker og historier som underbygger at alt er ikke som det skal være i paradiset.
De siste ukene har tre mennesker som står utenfor arbeidslivet (og gjerne vil inn) oppsøkt meg.
En av dem er Nikol Mard fra Tsjekkia. Hun kom til Norge som «trailing spouse». I bagasjen har hun en solid utdannelse, et vinnende vesen og flere språk – rimelig godt norsk inkludert.
Hun har søkt, og søkt og søkt.
Men hun blir aldri innkalt til intervju.
«Én gang ble jeg innkalt til intervju», forteller hun. «Og det var basert på en anbefaling fra en nordmann.»
Derfor starter hun nå en organisasjon som skal gjøre det lettere for «trailing spouses» å komme i kontakt med innsidere i det norske arbeidslivet som kan åpne dører for trailerne.
Integrasjon = tenk som oss
Nikol har tatt en master som ser på offisiell norsk integrasjonspolitikk i praksis. Kort fortalt fastslår den at: i Norge er arbeid nøkkelen til integrasjon.
Med «integrasjon» mener vi at du snakker, tenker og handler som en nordmann.
Du kan godt være annerledes bare du ikke tvinger oss til å tenke annerledes.
Og du må gjerne stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, så lenge det ikke rokker ved det etablerte.
Født av likhet
Den andre som kom til meg var en nedslått, duknakket ungarer. Han har en doktorgrad i et fagområde jeg ikke kan uttale engang. Han ble i sin tid headhuntet til en jobb i en ingeniørbedrift i Oslo.
Så kom nedbemanningen, og han forsvant ut. Døren til det norske arbeidslivet smalt igjen bak ham og den har vist seg kav umulig å åpne igjen.
At han snakker litt knotete norsk, har et navn med opptil flere rare bokstaver i, og i tillegg har passert femti, mer enn veier opp for kompetansen, kunnskapen og erfaringen han har med seg.
Når jeg ser og hører om slike skjebner tar jeg inn over meg håpløsheten, maktesløsheten og den gjensidige tragedien, slik man tar inn over seg en naturkatastrofe: det er ille, men utenfor vår kontroll.
Vi er på en måte alle ofre for disse holdningene, født av likhet, og så dypt fundert i det norske grunnfjellet at det føles som en umulig oppgave å endre.
Skavanker
Den tredje som kom til meg hadde lest forrige ukes Tirsdag morgen på bussen før hun traff meg. Nå satt hun overfor meg på Kroghs kaffebar og gråt.
«Det med rang og privilegier traff meg midt i hjertet», forklarte hun mens hun tørket tårene.
Hun er ikke utlending, men hun har et par andre «skavanker» sett fra en firkantet rekrutterers perspektiv.
For det første er hun kvinne.
For det andre er hun over femti.
Etter en lang, suksessrik karriere i et stort, norsk, internasjonalt telekomselskap (hvem kan det være?), kom nedbemanningsdemonen til hennes avdeling. Demonen så ikke på gode resultater, erfaring, unike kunderelasjoner, fleksibilitet og omstillingsevne.
Den så bare ett tall: alderen hennes.
Hun og jevnaldrende kolleger ble satt på gata med sluttpakke og lykkønskninger.
Nå ville hun snakke med meg om samfunnets holdninger til folk over femti. Kanskje starte en holdningskampanje.
«Dropp det», var mitt råd. «Du vil kjempe mot vindmøller, og selv om det er en verdig kamp, trenger du nå først og fremst å kjempe for din egen tilværelse og behov.»
Så fortalte jeg historien om vepsen i vinduskarmen.
Finn en annen vei
Kortversjonen er: om du tar rennafart og løper for full fart mot en stengt dør får du i beste fall en knust dør og et erstatningskrav mot deg.
Stopp, trekk pusten, og se om det fins en annen vei.
Den går til alle dere som ikke passer inn i den norske likhetstankegangen.
I alt dette er det ikke først og fremst enkeltskjebnene som bekymrer meg. De greier seg, stort sett. Vi ser for eksempel at innvandrere og arbeidsføre folk over 50 svært ofte finner en vei inn i arbeidslivet igjen som gründere.
Nei, det som bekymrer meg er opplevelsen av at vi i en verden preget av disruptiv digitalisering, åpenbart fremdeles sliter med å finne plass til potensielt «disruptive» medarbeidere i våre etablerte virksomheter.
Rødt flagg
Det er et rødt flagg for A/S Norge.
Og det starter på sett og vis med kundene.
Nikol fortalte om en norsk venn, leder i en bedrift som vokser og ansetter. Han er gift med en utlending. Nylig utlyste han en stilling som passet ektefellens profil perfekt.
Men han valgte en annen.
«Jeg skulle gjerne ansatt henne, men … det er kundene», sa han.
«Jeg er redd for å støte fra oss kundene.»
God tirsdag.
PS. Har du lyst til å dykke lenger ned i disse problemstillingene for større bevissthet blant dine medarbeidere, eller andre interessenter? Ta kontakt for å diskutere hvordan vi kan jobbe med mangfold i form av et foredrag eller en workshop.
Kilder, inspirasjon og fordypning
- Trailing spouses (Wikipedia)
- Nikol Mard (LinkedIn)
