Interessen for coaching i næringslivet er enorm, fastlår Morten E. Berg. amanuensis ved BI, i en kronikk i Ukeavisen Ledelse (Hvorfor executive coaching?).
Hvorfor denne økende interessen for coaching?, spør han, og gir selv svaret:
Coaching er lederutvikling som virker.
I artikkelen trekker han frem fem gode grunner til å bruke coaching som en del av lederutviklingen:
- Ubrukt talent
Folk kan ha masse å bidra med uten å bli hørt eller sett. Kreativitet og skjulte talenter kan blomstre med den rette næringen.Lederen som coach stiller spørsmål, lytter aktivt, antyder handlingsvalg, utfordrer til handling, bidrar til selvtillit samt gir ikketruende tilbakemelding. Dette kan føre til økende mestringstro, selvhevdelse og glede. Coaching kan bidra til å utvikle en kultur der medarbeidere får identifisert, utviklet og brukt sine talenter.
- Personlige utfordringer
Irrasjonelle tanker om egen dugelighet, manglende vilje til å bruke energi for å oppnå våre mål, og frykten for å feile – det er de tre vanligste personlige utfordringene de fleste av oss står overfor. - Lederutdanning som ikke virker
Lederkurs er preget av enkle metoder, mens livet som leder viser seg å være svært komplekst.Kan executive coaching, der man tar utgangspunkt i lederens tenke-, være- og læremåte, og skreddersyr prosessen til lederens unike situasjon, være et alternativ eller komme i tillegg til tradisjonell lederutdanning? Forskning tyder på at dette er et interessant spørsmål.
- På søking etter mening
Etter å ha levd 40–50 år vil mange stoppe opp, se fremover og reflektere over det livet de lever. «Hva vil jeg prioritere i livet mitt?»Å jobbe videre med tanker som dette, fungerer best i en gruppe preget av åpenhet og tillit. I dag er god lønn og interessante arbeidsoppgaver viktig for mange av oss. I morgen vil kanskje flere av oss legge vekt på organisasjoner som også er opptatt av å utvikle vår signaturstyrke og fylle oss med glede, samtidig som vi jobber med noe «som er større enn oss selv».
- En bedre hverdag
Når mål og spilleregler er uklare, det er lite anerkjennelse, mye kritikk, informasjon deles ikke og oppgaver ikke delegeres, får man en negativ konkurranse. En slik kultur fremmer negative følelser. Alternativet er en kultur som bidrar til positive følelser som optimisme, glede, lojalitet, åpenhet og håp.Kanskje er hverdagen styrt av prosess, struktur og kultur som det er vanskelig å gjøre noe med, i alle fall på kort tid, slik at vi må bare tilpasse oss og leve med alt det negative. Men kanskje er hverdagen også influert av tanker, følelser, handling og læring hos enkeltindivid og team. Dersom dette er tillært, kanskje det da kan endres gjennom konstruktive spørsmål, optimisme, dialog, refleksjon og trening?
