Som aktiv i Den Norske kirke både som folkevalgt representant til menighetsråd, fellesråd og som frivillig, har jeg lært å bli kjent med en viktig funksjon i kirken. Ved første øyekast kan kanskje funksjonen virke både uanselig og lite viktig. Men desto viktigere er den, og det er stillingen som kirketjener.
Tenk litt på det ordet, kirketjener, et flott ord. Så hva betyr det å være kirketjener?
«En kirketjener er ansatt i Den norske kirke for å ta seg av kirkebygget. Kirketjenerne har en slags vaktmesterfunksjon, og driver med renhold, rydding, reparasjoner og omvisninger for turister og andre som vil lære mer om kirkebygget. Kirketjenerne er også til stede under gudstjenester, hvor de for eksempel henger opp salmenummer og ordner alterbordet. Kirketjeneren er også til stede når kirken holder vielser og begravelser».
Dette er funksjonen som sørger for at alt er rent, ryddig og i orden når vi kommer til kirken. Kirketjeneren er en som tjener kirken og dets medlemmer, en ganske flott funksjon i grunn.
Hva betyr det å tjene?
Å gjøre noe for andre, utføre en tjeneste for noen.
Som ektemann, far, næringslivsleder, mentor og foreleser handler det for meg om å utføre en handling (tjeneste) som setter de rundt meg i stand til å kunne være trygg nok i seg selv til nettopp å kunne ta egne valg, stå trygt på egne bein uten alltid å søke aksept fra meg enten som far, leder eller mentor.
I moderne ledelsesforskning regnes Robert K. Greenleaf (1904-1990) som hovedarkitekten bak begrepet servant leadership (tjenende lederskap). Greenleaf hadde hatt en lang karriere i det amerikanske telefonselskapet AT&T, hvor han hadde hatt flere ulike lederroller.
Mor Theresa, Ghandi og Martin Luther King nevnes gjerne som eksempler på tjenende ledere i vår tid. En tjenende leder vil ikke være motivert av å bygge sin egen posisjon eller status, men er genuint interessert i å tjene og å gjøre noe for andre, ifølge Greenleaf.
Tjenende ledere handler og leder med andre ord ut fra et perspektiv der de ser etter andre menneskers beste, ikke primært hva som tjener dem selv og deres egne behov.
Verdens mest innflytelsesrike bok
Den boken i verden som har satt størst preg på vår tids sivilisasjon og utvikling, er uten tvil Bibelen. Vår tids tidsregning er bygd opp rundt Bibelen. Bokens viktigste person er Jesus. Om man tror eller velger å ikke å tro på Bibelens innhold, er en annen diskusjon. Det er vitenskapelig hevet over enhver tvil at det fantes en person som vandret på jorden for over 2000 år siden. Om han var Guds sønn og stod opp igjen fra de døde, er en helt annen diskusjon.
Bibelens historie om vår tids skjærtorsdag, er dagen da Jesus spiste det siste måltid sammen med disiplene sine. Måltidet startet med at disiplene kranglet om hvem som skulle være tjener og vaske føttene deres. Det endte med at Jesus tok denne rollen.
Da Jesus var ferdig sa han at det han hadde gjort var et eksempel til etterfølgelse: Vær hverandres tjenere!
Med andre ord er en god leder også en god tjener.
Selvinnsikt
Verdens preges i dag av egosentriske ledere både innenfor næringsliv og politikk. Refleksjon og selvinnsikt er ikke det mest fremtredende.
Men lederskap handler ikke om smarte beslutninger eller stor besluttsomhet. Tvert imot handler det om hvorvidt en lærer og trener sine ansatte til å bli ledere selv og dermed bygge en organisasjon som kan ha suksess selv når en ikke er til stede.
Lederskapet handler primært om selvbevissthet og hvem vi blir i møte med andre, noe som er avgjørende for en leders troverdighet og innflytelse på menneskene rundt seg. Alle ledere bør sette av tid i kalenderen til refleksjon om ens egne holdninger og verdier.
Ett minutt med refleksjon er bedre enn en time med prat. Å sette av tid til å refleksjon, gjør at man kan se ting fra ulike synsvinkler. Ledere fremfor noen, bør være forfattere av sitt eget liv ved å sette av tid til refleksjon. Jeg sier til alle mine adepter; «Refleksjon er grunnlag for all lærdom. Evnen til bevisst å reflektere, både på daglig, ukentlig, månedlig og årlig basis er det som skiller klinten fra hveten».
Motiv for å lede
Som leder har man makt til å avgjøre andre menneskers skjebner. En leders beslutninger berører alltid mennesker på en eller annen måte.
Derfor er motivet for en leders ønske om å lede avgjørende.
En leders viktigste oppdrag bør være å bringe en merverdi til sine medarbeidere. Tjenende ledere bringer en merverdi til andre, fremfor å akkumulere sine synspunkter og tanker til enhver tid. Når medarbeidere føler seg verdsatt og respektert, vil de yte på et helt annet nivå enn om lederen leder gjennom kontroll og leter etter feil og mangler.
Ikke posisjon
Tjenende lederskap handler overhodet ikke om posisjon. Det handler ene og alene om lederens innstilling. Tjenende ledere er trygge nok på seg selv til å kunne tjene andre uten å føle dette som noe mindreverdig.
Trygghet får man bare gjennom selvinnsikt og en forståelse av seg selv og hvem man blir i møte med andre.
Det å sette medarbeidernes og andre interessenters behov foran sine egne, altså tjenende lederskap, er også lønnsomt. Forskning peker mot at det bidrar med opp til 12 prosent økt ledereffektivitet sammenlignet med transformasjonsledelse.
Dette betyr at tjenende lederskap er bedre egnet til å forklare medarbeidernes ytelse, engasjement, jobbtilfredshet, lojalitet, tillit og hvor god relasjon de har til lederen sin, enn det transformasjonsledelse er.
På samme måte som kirketjenerne har en slags vaktmesterfunksjon, som tar seg av viktige ting som man kanskje ikke legger merke til ved første øyekast, men som man fort vil merke den dagen dette ikke fungerer, er også en god leder en god vaktmester. Der kirketjeneren tjener kirken og dets medlemmer, bør lederen tjene bedriften og dets ansatte.
La oss være hverandres tjenere!
Kilder og referanser
- BI: Positivt lederskap (Bård Kuvaas)
- Julia E. Hoch, William H. Bommer, James H. Dulebohn & Dongyan Wu: Do Ethical, Authentic, and Servant Leadership Explain Variance Above and Beyond Transformational Leadership? A Meta-Analysis. Journal of Management, 2016, DOI: 10.1177/0149206316665461.
