Av Einar Wergeland-Jenssen og Rune Semundseth
BI-professor Linda Lai «… vet ikke engang om det kreves noen fysiske møtepunkter i det hele tatt for å skape og opprettholde en sterk og motiverende kultur og høy affektiv organisasjonstilknytning».
Det fremgår av et innlegg i Dagens Næringsliv 19. april, hvor hun i kronikken «Utfordringer post pandemi» skriver om digitale versus fysiske møteplasser.
Det er lett å være enig i Lais tanker om at arbeidslivet ikke blir det samme etter pandemien. Men vi tror ikke fysiske møter går av moten. Teknologien har til gode å vise at den kan gjøre fysisk menneskelig kontakt irrelevant.
Fordi vi ikke er ferdig med pandemien ennå, finnes logisk nok lite erfaring og forskning om viktigheten av fysiske møtepunkter etter pandemien. Gitt videre utvikling i teknologi kan det være at organisasjoner kan klare seg uten møtepunkter og likevel få det til å fungere, men det tror vi ikke på.
Det er nemlig viktig at vi reflekterer rundt dette; er det til det beste for oss mennesker å kommunisere kun digitalt?
Til for mennesker
Organisasjoner er til for mennesker, og hva er best for oss? For å skape trygge relasjoner – er det ikke da best å se hverandre i øynene, hilse på hverandre fysisk, berøre hverandre og kanskje også gi hverandre en klem? For å skape felles forståelse for ambisjoner – er det ikke da best å kunne ha den fine, nyanserte kommunikasjonen som oppstår når vi kan føre oppbyggende dialoger spontant og uformelt på en arbeidsplass?
Vi tenker at følgende områder i organisasjonskulturen vil påvirkes positivt av fysiske møteplasser:
Innovasjon og nyskaping vil ha bedre vilkår når vi sitter i samme rom. Grunnene til dette er mange, bl.a. den samskaping som skjer når vi er sammen, spontant eller planlagt. Dette er trolig forklaringen på at mange virksomheter, under pandemien, har valgt å møtes fysisk særlig der det skal tenkes nytt og kreativt.
Ytringsklima og ensomhet. Fysiske møteplasser motvirker ensomhet, styrker fellesskapsfølelse og fremmer dialog. Konflikter oppstår overalt. Når det går en kule varmt mellom ulike interessenter, tror vi at det er bedre for oss å møtes ansikt til ansikt – for å bryte konfliktdynamikken.
Samspill og feedback. Normer (spilleregler/leveregler) er en viktig del av kulturen, og folk som er i samme lokaler kan lettere gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Vi passer bedre på hverandre og hverandres atferd. Uvaner og ulike former for misbruk kan i mindre grad «gjemmes bort». Vi misforstår hverandre mindre, unngår i større grad konfliktbygging, og skaper lettere felles forståelse for komplekse ambisjoner. Tillit starter med folkeskikk og fortsetter med gode dialoger. Mange dialoger er mest effektive i fysiske møterom, og det er vanskeligere å være (nett-)troll i samme rom.
Onboarding og nyansettelser. For å ta om bord nye medarbeidere – er det ikke en fordel om de kan møte sine nye kollegaer ‘in real life’, ta en kaffe eller lignende med dem og bygge gode relasjoner i et sanserikt fellesskap? Å etablere relasjoner skjer lettere når vi møtes fysisk. Når de først er etablert, er det mange situasjoner som kan løses effektivt gjennom digital kommunikasjon.
Fattigere arbeidshverdag
Med dagens pandemi er vi blitt sparket ti år frem i tid, og det er bra. Likevel er ikke dagens teknologi på et slikt nivå at fysiske møter er unødvendig. I tillegg – selv om vi skulle kunne klare oss uten fysiske møter, har pandemien vist at en arbeidshverdag kun preget av digitale møter, er en fattigere arbeidshverdag. Et viktig spørsmål å snakke om på arbeidsplassen fremover er hvordan vi ønsker å ha det. Selv om teknologi gjør nye ting mulig, er det ikke nødvendigvis slik at digitale møteplasser er beste alternativ i møter der innovasjoner skal skapes og tillitskultur bygges.
Einar Wergeland-Jenssen er organisasjonspsykolog og daglig leder i AS3 Norge AS, Rune Semundseth er daglig leder i businessMastering AS og master i marketing science.
Dette tilsvaret er også publisert i DN.
