Det er min fot, jeg skyter når jeg vil. Jeg bommer nesten aldri, og har alltid ei kule til.
Introduksjonen er lånt fra Dumdum Boys for anledningen. Hele låta traff meg i magen første gang jeg hørte den: «Det er min fot, jeg skyter når jeg vil. Jeg bommer nesten aldri, og har alltid ei kule til.»
Husblinde
Det er neppe bare jeg som kjenner meg igjen. Mange av oss har vaner og mønstre vi vet bærer galt av sted. Likevel gjentar vi dem, ikke bare en gang, men flere.
Etter hvert blir vi husblinde når det gjelder egen atferd, og konsekvensene vi opplever, er bare en naturlig del av pakka.
Hva ville du endret på for din egen del? Tungvinte arbeidsrutiner som er levninger etter en analog hverdag på 90-tallet? At du lar deg friste til å lese til altfor langt på natt, for så motvillig og litt uggen å ta søvnmangelen inn over deg når klokka ringer tidlig neste dag? Eller tendensen din til å lene deg tilbake med armene i kors på internmøtet, og himle med øynene når «de rette» tar ordet?
Du vet disse tingene ikke spiller deg god, så hvorfor sikter du fortsatt på den samme foten du traff sist?
«Hei! Vent!»
Hva hvis vi kunne stoppe oss selv FØR vi tok ladegrep enda en gang, og si «Hei! Vent! Kanskje vi skal gå inn fra en annen kant denne gangen?»
Er vi riktig heldige kan det et slikt øyeblikk oppstå søt musikk mellom endringsviljen og selvledelsen, slik at de to sammen produserer handlekraft nok til å bryte selv inngåtte mønstre.
Hvordan endre mønstrene?
Første forutsetning for forandring er et ønske, et følt behov. Du må være motivert for å ta grep. Da vil du også evne å sette deg tydelige mål. Hva ønsker du å oppnå? Hvorfor? Hvor mye haster det?
Deretter handler det om evne og kapasitet. Hva har du, og hva mer trenger du for å gjennomføre endringen? Hvor kan du tilegne deg det du mangler?
Visualiser målet! Hvordan vet du at du har kommet dit? Hva er annerledes nå? Hvordan ser det ut rundt deg?
Hvis nødvendig, mal farger, folk og tilstander slik du vil de skal være.
Når du når et tydelig mål du har satt deg, enten det handler om redusert sløsing, bedre arbeidsflyt eller økt søvnkvalitet, er det viktig å feire, om det så bare er et klapp på egen skulder:
«Yess! Nå er vi der! Energien er på topp, og på møtet i dag fikk jeg ros for konstruktive bidrag. Noen ba meg til og med om et godt råd.»
Siste skudd
Siste skudd er løsnet. Våpenet kan du plassere på en egnet knagg i våpenskapet, og gamle skuddsår får gro i fred uten å bli utsatt for nye traumer.
Livet kan være godt noen ganger.
