«The one who got away» er et engelsk uttrykk som handler om å slippe unna noe ubehagelig. I mitt tilfelle handlet det om å «slippe unna» en rolle.
Hvorfor tenkte jeg slik om en rolle jeg i utgangspunktet søkte på?
Det er mange som trekkes mot mellomleder jobbene, og en undersøkelse gjengitt i E24, viser at åtte av ti unge vil bli ledere.
I undersøkelsen sier de unge at de ønsker ansvar og ønsker å påvirke virksomheten. De kommer gjerne inn med ny kunnskap og stiller spørsmål ved etablerte sannheter og måter å gjøre ting på. Alt dette er gode grunner for å ønske seg en lederrolle. Det er imidlertid også en annen side ved å være leder.
Den beryktede mellomlederrollen
I ettertid har jeg tenkt mye på akkurat det, og når rollen det handler om er den beryktede mellomlederrollen, er det kanskje flere som kan kjenne seg igjen .
Motivasjonen min for å søke jobben, var at jeg ønsket å sikre kontinuitet i mye av det overordnede arbeidet med vår operative del av avdelingens strategi og målsetting. Jeg ønsket å jobbe med oss som team for å fremme samhold og samhandling, bedrive ledelse rett og slett!
Etterhvert som rekrutteringsprosessen gikk sin gang, ble jeg mer og mer i tvil om jeg i det hele tatt ville ha jobben, og måtte spørre meg selv hvorfor denne snikende følelsen kom.
- Var det på grunn av alt ansvaret?
- Var det fordi jeg ikke stolte på meg selv?
- Var jeg redd for ikke å greie å lede de andre i enheten min?
Eller dreide det seg om noe helt annet?
Mister mer enn jeg får
Selvfølgelig var jeg litt redd for alt det ovennevnte, det var jo tross alt en ny rolle jeg eventuelt skulle inn i. Men jeg er ikke redd for ansvar, og jeg stoler på meg selv. Lang fartstid i arbeidslivet og med faget mitt har gjort meg trygg. Sånn som jeg kjenner mine kolleger, ville det heller ikke by på problemer med å lede dem, de er ganske greie...
Etter noen runder med meg selv, kom jeg frem til at jeg ville miste mer enn jeg ville få.
Min forståelse av mellomlederrollen slik den i stor grad utøves hos oss, er at det ville være mulighet til å påvirke og både oppover og nedover i systemet. Rollen har også ansvar for mye av den operative delen av strategi og mål. Dette er oppgaver som er interessante og som jeg kunne tenke meg.
Hva slags ledelse?
Jeg var likevel mer opptatt av hva slags type ledelse jeg ville få mulighet til. Som nevnt tidligere, ønsket jeg å fremme teamarbeid og samhold, men fryktet at mesteparten av tiden min ville gå med til å administrere og følge opp andres oppgaver.
Og så var det det faglige da… Jeg liker å jobbe med faget mitt , drive frem egne prosesser eller jobbe med utviklingsprosjekter, og så at det ville bli begrenset med muligheter for det.
Så hva ble konklusjonen for meg personlig?
Det beste valget
Som medarbeider står jeg friere til å disponere tiden min til å jobbe med fag og egne prosesser, fri til å planlegge min egen tid og til å velge prosjekter som interesserer meg. Jeg kan bruke min stemme som meg selv i relevante fora og jeg slipper unna mye administrasjon.
Og for meg som setter frihet og selvstendighet høyt, var det beste valget å forbli en medarbeider.
Men hvem vet, kanskje en gang i fremtiden, har mellomlederrollen, eller jeg, blitt så utviklet at det blir en perfekt match.
E24: Åtte av ti unge vil bli ledere (oktober 2019)
